Add parallel Print Page Options

27 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det[a] er der ikke.

20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.

Footnotes

  1. Jobs 27:19 det han eide.
'Jobs 27 ' not found for the version: En Levende Bok.

Job’s Final Word to His Friends

27 And Job continued his discourse:(A)

“As surely as God lives, who has denied me justice,(B)
    the Almighty,(C) who has made my life bitter,(D)
as long as I have life within me,
    the breath of God(E) in my nostrils,
my lips will not say anything wicked,
    and my tongue will not utter lies.(F)
I will never admit you are in the right;
    till I die, I will not deny my integrity.(G)
I will maintain my innocence(H) and never let go of it;
    my conscience(I) will not reproach me as long as I live.(J)

“May my enemy be like the wicked,(K)
    my adversary(L) like the unjust!
For what hope have the godless(M) when they are cut off,
    when God takes away their life?(N)
Does God listen to their cry
    when distress comes upon them?(O)
10 Will they find delight in the Almighty?(P)
    Will they call on God at all times?

11 “I will teach you about the power of God;
    the ways(Q) of the Almighty I will not conceal.(R)
12 You have all seen this yourselves.
    Why then this meaningless talk?

13 “Here is the fate God allots to the wicked,
    the heritage a ruthless man receives from the Almighty:(S)
14 However many his children,(T) their fate is the sword;(U)
    his offspring will never have enough to eat.(V)
15 The plague will bury those who survive him,
    and their widows will not weep for them.(W)
16 Though he heaps up silver like dust(X)
    and clothes like piles of clay,(Y)
17 what he lays up(Z) the righteous will wear,(AA)
    and the innocent will divide his silver.(AB)
18 The house(AC) he builds is like a moth’s cocoon,(AD)
    like a hut(AE) made by a watchman.
19 He lies down wealthy, but will do so no more;(AF)
    when he opens his eyes, all is gone.(AG)
20 Terrors(AH) overtake him like a flood;(AI)
    a tempest snatches him away in the night.(AJ)
21 The east wind(AK) carries him off, and he is gone;(AL)
    it sweeps him out of his place.(AM)
22 It hurls itself against him without mercy(AN)
    as he flees headlong(AO) from its power.(AP)
23 It claps its hands(AQ) in derision
    and hisses him out of his place.”(AR)