Add parallel Print Page Options

Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.

Job tok til orde og sa:

Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!

Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!

Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!

Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!

Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!

Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!

Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -

10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.

11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?

12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?

13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -

14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,

15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;

16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.

17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.

18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.

19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.

20 Hvorfor gir han[a] den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,

21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,

22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -

23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?

24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.

25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.

26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil[b],

19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

21 Blir ikke teltsnoren dradd ut[c] hos dem? De dør, men ikke i visdom.

Footnotes

  1. Jobs 3:20 Gud.
  2. Jobs 4:18 d.e. ufullkommenhet.
  3. Jobs 4:21 så deres jordiske telt (2KO 5, 1.) faller sammen.
'Jobs 3-4' not found for the version: En Levende Bok.

Job Speaks

After this, Job opened his mouth and cursed the day of his birth.(A) He said:

“May the day of my birth perish,
    and the night that said, ‘A boy is conceived!’(B)
That day—may it turn to darkness;
    may God above not care about it;
    may no light shine on it.
May gloom and utter darkness(C) claim it once more;
    may a cloud settle over it;
    may blackness overwhelm it.
That night—may thick darkness(D) seize it;
    may it not be included among the days of the year
    nor be entered in any of the months.
May that night be barren;
    may no shout of joy(E) be heard in it.
May those who curse days[a] curse that day,(F)
    those who are ready to rouse Leviathan.(G)
May its morning stars become dark;
    may it wait for daylight in vain
    and not see the first rays of dawn,(H)
10 for it did not shut the doors of the womb on me
    to hide trouble from my eyes.

11 “Why did I not perish at birth,
    and die as I came from the womb?(I)
12 Why were there knees to receive me(J)
    and breasts that I might be nursed?
13 For now I would be lying down(K) in peace;
    I would be asleep and at rest(L)
14 with kings and rulers of the earth,(M)
    who built for themselves places now lying in ruins,(N)
15 with princes(O) who had gold,
    who filled their houses with silver.(P)
16 Or why was I not hidden away in the ground like a stillborn child,(Q)
    like an infant who never saw the light of day?(R)
17 There the wicked cease from turmoil,(S)
    and there the weary are at rest.(T)
18 Captives(U) also enjoy their ease;
    they no longer hear the slave driver’s(V) shout.(W)
19 The small and the great are there,(X)
    and the slaves are freed from their owners.

20 “Why is light given to those in misery,
    and life to the bitter of soul,(Y)
21 to those who long for death that does not come,(Z)
    who search for it more than for hidden treasure,(AA)
22 who are filled with gladness
    and rejoice when they reach the grave?(AB)
23 Why is life given to a man
    whose way is hidden,(AC)
    whom God has hedged in?(AD)
24 For sighing(AE) has become my daily food;(AF)
    my groans(AG) pour out like water.(AH)
25 What I feared has come upon me;
    what I dreaded(AI) has happened to me.(AJ)
26 I have no peace,(AK) no quietness;
    I have no rest,(AL) but only turmoil.”(AM)

Eliphaz

Then Eliphaz the Temanite(AN) replied:

“If someone ventures a word with you, will you be impatient?
    But who can keep from speaking?(AO)
Think how you have instructed many,(AP)
    how you have strengthened feeble hands.(AQ)
Your words have supported those who stumbled;(AR)
    you have strengthened faltering knees.(AS)
But now trouble comes to you, and you are discouraged;(AT)
    it strikes(AU) you, and you are dismayed.(AV)
Should not your piety be your confidence(AW)
    and your blameless(AX) ways your hope?

“Consider now: Who, being innocent, has ever perished?(AY)
    Where were the upright ever destroyed?(AZ)
As I have observed,(BA) those who plow evil(BB)
    and those who sow trouble reap it.(BC)
At the breath of God(BD) they perish;
    at the blast of his anger they are no more.(BE)
10 The lions may roar(BF) and growl,
    yet the teeth of the great lions(BG) are broken.(BH)
11 The lion perishes for lack of prey,(BI)
    and the cubs of the lioness are scattered.(BJ)

12 “A word(BK) was secretly brought to me,
    my ears caught a whisper(BL) of it.(BM)
13 Amid disquieting dreams in the night,
    when deep sleep falls on people,(BN)
14 fear and trembling(BO) seized me
    and made all my bones shake.(BP)
15 A spirit glided past my face,
    and the hair on my body stood on end.(BQ)
16 It stopped,
    but I could not tell what it was.
A form stood before my eyes,
    and I heard a hushed voice:(BR)
17 ‘Can a mortal be more righteous than God?(BS)
    Can even a strong man be more pure than his Maker?(BT)
18 If God places no trust in his servants,(BU)
    if he charges his angels with error,(BV)
19 how much more those who live in houses of clay,(BW)
    whose foundations(BX) are in the dust,(BY)
    who are crushed(BZ) more readily than a moth!(CA)
20 Between dawn and dusk they are broken to pieces;
    unnoticed, they perish forever.(CB)
21 Are not the cords of their tent pulled up,(CC)
    so that they die(CD) without wisdom?’(CE)

Footnotes

  1. Job 3:8 Or curse the sea