Add parallel Print Page Options

Da tok Job til orde og sa:

Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

Det byr mig imot å røre ved det[a]; det er for mig som utskjemt mat.

Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?

Footnotes

  1. Jobs 6:7 d.e. ved mine lidelser.
'Jobs 6 ' not found for the version: En Levende Bok.

Job

Then Job replied:

“If only my anguish could be weighed
    and all my misery be placed on the scales!(A)
It would surely outweigh the sand(B) of the seas—
    no wonder my words have been impetuous.(C)
The arrows(D) of the Almighty(E) are in me,(F)
    my spirit drinks(G) in their poison;(H)
    God’s terrors(I) are marshaled against me.(J)
Does a wild donkey(K) bray(L) when it has grass,
    or an ox bellow when it has fodder?(M)
Is tasteless food eaten without salt,
    or is there flavor in the sap of the mallow[a]?(N)
I refuse to touch it;
    such food makes me ill.(O)

“Oh, that I might have my request,
    that God would grant what I hope for,(P)
that God would be willing to crush(Q) me,
    to let loose his hand and cut off my life!(R)
10 Then I would still have this consolation(S)
    my joy in unrelenting pain(T)
    that I had not denied the words(U) of the Holy One.(V)

11 “What strength do I have, that I should still hope?
    What prospects, that I should be patient?(W)
12 Do I have the strength of stone?
    Is my flesh bronze?(X)
13 Do I have any power to help myself,(Y)
    now that success has been driven from me?

14 “Anyone who withholds kindness from a friend(Z)
    forsakes the fear of the Almighty.(AA)
15 But my brothers are as undependable as intermittent streams,(AB)
    as the streams that overflow
16 when darkened by thawing ice
    and swollen with melting snow,(AC)
17 but that stop flowing in the dry season,
    and in the heat(AD) vanish from their channels.
18 Caravans turn aside from their routes;
    they go off into the wasteland and perish.
19 The caravans of Tema(AE) look for water,
    the traveling merchants of Sheba(AF) look in hope.
20 They are distressed, because they had been confident;
    they arrive there, only to be disappointed.(AG)
21 Now you too have proved to be of no help;
    you see something dreadful and are afraid.(AH)
22 Have I ever said, ‘Give something on my behalf,
    pay a ransom(AI) for me from your wealth,(AJ)
23 deliver me from the hand of the enemy,
    rescue me from the clutches of the ruthless’?(AK)

24 “Teach me, and I will be quiet;(AL)
    show me where I have been wrong.(AM)
25 How painful are honest words!(AN)
    But what do your arguments prove?
26 Do you mean to correct what I say,
    and treat my desperate words as wind?(AO)
27 You would even cast lots(AP) for the fatherless(AQ)
    and barter away your friend.

28 “But now be so kind as to look at me.
    Would I lie to your face?(AR)
29 Relent, do not be unjust;(AS)
    reconsider, for my integrity(AT) is at stake.[b](AU)
30 Is there any wickedness on my lips?(AV)
    Can my mouth not discern(AW) malice?

Footnotes

  1. Job 6:6 The meaning of the Hebrew for this phrase is uncertain.
  2. Job 6:29 Or my righteousness still stands