²⁷ I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be: ’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet. ²⁸ Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!”

Da hørte de en stemme fra himmelen som sa: ”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.” ²⁹ Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.

³⁰ Jesus sa: ”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min. ³¹ Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet. ³² Når jeg har blitt løftet opp^[a] fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” ³³ Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.

³⁴ ”Skal du dø?” protesterte folket. ”Vi har lært at det står i Skriften^[b] at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?”

³⁵ Jesus svarte: ”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill. ³⁶ Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.

Folket vil ikke tro på Jesus

³⁷ Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud. ³⁸ Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:

³⁹ Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:

⁴¹ Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.

⁴² Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet^[e], som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne^[f] skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten. ⁴³ De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.

⁴⁴ Jesus ropte til folket: ”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg. ⁴⁵ Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg. ⁴⁶ Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. ⁴⁷ Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse. ⁴⁸ Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle. ⁴⁹ Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere. ⁵⁰ Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.”