Johannes 2-4

En Levende Bok

Jesus forvandler vann til vin

2 To dager seinere ble det holdt et bryllup i byen Kana i Galilea. Maria, mor til Jesus, var der. ² Jesus og disiplene var også innbudt. ³ Midt under bryllupsfesten tok vinen slutt. Maria gikk da til Jesus og fortalte ham dette.

⁴ ”La meg være i fred, mor”, svarte han. ”Den tiden som Gud har bestemt til å gjøre kjent hvorfor jeg er kommet, er ennå ikke inne.”

⁵ Mor hans sa til tjenerne: ”Gjør nøyaktig det han sier til dere.”

⁶ I huset var det seks store krukker hogget i stein. De ble brukt ved de jødiske seremoniene for renselse og rommet omkring 100 liter hver. ^7-8 Jesus sa nå til tjenerne: ”Fyll krukkene med vann”, og da alle seks var helt fulle, sa han: ”Slå opp litt og gi det til verten for bryllupet.” Tjenerne gjorde som han sa.

⁹ Verten smakte på vannet, som nå hadde blitt forandret til vin. Etter som han ikke visste hvor det kom fra, bare tjenerne kjente til det, kalte han på brudgommen og sa: ¹⁰ ”Dette er en utsøkt vin. Du gjør virkelig ikke som alle andre og venter med den dårlige vinen til gjestene begynner bli påvirket. Du har spart den beste vinen til slutt.”

¹¹ Gjennom dette miraklet i Kana i Galilea viste Jesus for første gang offentlig sin guddommelige makt, og disiplene ble overbevist om at han var sendt av Gud.

¹² Etter bryllupet gikk Jesus til Kapernaum sammen med sin mor, sine brødre og disiplene. De stanset der noen dager.

Jesus renser templet

¹³ Da den jødiske påskehøytiden^[a] nærmet seg, gikk Jesus til Jerusalem. ¹⁴ På tempelplassen fikk han se kjøpmennene som solgte okser, sauer og duer, og de som satt og vekslet penger.^{[b] 15} Jesus surret seg en pisk av tau og drev alle selgerne ut fra tempelplassen sammen med sauene og oksene. Han raste pengestablene til vekslerne og veltet bordene deres, ¹⁶ Så gikk han bort til mennene som solgte duer og sa: ”Ta med alt dere har dratt inn og forsvinn herfra! Gjør ikke huset til min Far i himmelen om til en markedsplass!”

¹⁷ Da kom disiplene til å huske at det står i Skriften^[c]: ”Omsorgen for ditt hus skal brenne som en ild i meg.”^[d]

¹⁸ De religiøse lederne sa til Jesus: ”Om Gud virkelig har gitt deg i oppdrag å gjøre dette, da må du bevise det ved å gjøre et mirakel.”

¹⁹ ”Det skal jeg gjøre”, svarte Jesus. ”Riv ned dette templet, og jeg skal bygg det opp igjen på tre dager.”

²⁰ ”Hva!” ropte de. ”Det tok 46 år å bygge dette templet, og du påstår at du kan gjenreise det på tre dager.” ²¹ Men det templet som Jesus snakket om, var hans egen kropp. ²² Da han seinere sto opp fra de døde, kom disiplene til å huske på at han hadde sagt dette, og de trodde på det som Gud hadde forutsagt i Skriften og på det budskapet de hadde hørt fra Jesus selv.

²³ Takket være de miraklene han gjorde i Jerusalem i påskehøytiden, begynte mange å tro at han virkelig var sendt av Gud. ^24-25 Jesus stolte ikke på noen, for han kjente så altfor godt til deres innerste tanker. Ingen behøvde å fortelle ham om hvor upålitelige menneskene kan være.

Nikodemus besøker Jesus om natten

3 ^1-2 En kveld etter mørkets frembrudd kom en mann som het Nikodemus for å snakke med Jesus. Han var fariseer^[e] og medlem i Det jødiske rådet^[f]. ”Mester”, sa han, ”vi vet at Gud har sendt deg for å undervise oss. Ingen kan gjøre slike mirakler som du gjør dersom Gud ikke er med ham.”

³ Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at den som ikke blir født på nytt, får aldri oppleve hva det betyr å tilhøre Guds eget folk.”

⁴ ”Bli født på nytt!” utbrøt Nikodemus. ”Hva mener du? En voksen person kan vel ikke en gang til komme inn i sin mors mage og bli født på nytt?”

⁵ Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at den som ikke blir født av vann og Ånd, får slett ikke tilhøre Guds eget folk. ⁶ Mennesker kan føde fram fysisk liv, men Guds Ånd føder fram åndelig liv^[g]. ⁷ Ikke vær forundret over at jeg sier at menneskene må bli født på nytt. ⁸ Guds Ånd er som vinden^[h]. Ingen kan si hvor den kommer fra eller hvor den tar veien, men alle kan høre at den suser, og vi kan se virkningen den gjør. Slik er det også når et menneske blir født av Guds Ånd.”

⁹ ”Men hvordan er dette mulig?” spurte Nikodemus.

¹⁰ Jesus svarte: ”Du er en jødisk lærer som blir både rost og æret og likevel forstår du ikke dette. ¹¹ Jeg forsikrer deg at det vi sier, er slikt vi vet og har sett, og likevel tror dere oss ikke. ¹² Men om dere ikke tror når jeg forteller om de ting som skjer her på jorden, hvordan skal dere da kunne tro når jeg sier noe om det som skjer i himmelen? ¹³ Ingen mennesker har vært i himmelen, bortsett fra jeg, Menneskesønnen^[i], som har kommet derfra.

¹⁴ På samme måten som Moses hengte opp slangen som var laget av kopper i ørkenen, slik må jeg, Menneskesønnen, bli løftet opp^[j], ¹⁵ for at alle som tror på meg, skal få evig liv. ¹⁶ Gud elsket jo menneskene så høyt at han ga sin eneste Sønn, for at alle som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. ¹⁷ Det var ikke for å dømme noen at Gud sendte sin sønn til verden, men Sønnen kom hit for å frelse hver enkelt.

¹⁸ Alle som tror på Sønnen, blir ikke dømt. Men de som ikke tror på ham, er allerede dømt, etter som de ikke tror på Guds eneste Sønn. ¹⁹ Grunnen til at de blir dømt er at da lyset fra himmelen kom ned til jorden, viste det seg at menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi handlingene deres var onde. ²⁰ Den som gjør det som er ondt, han hater lyset. Han holder seg borte fra lyset, slik at syndene hans ikke skal bli avslørt. ²¹ Den derimot som gjør det som er rett, han trekkes mot lyset for at alle skal se at han gjør det som Gud vil.”

Døperen Johannes forteller hvem Jesus er

²² Jesus reiste fra Jerusalem sammen med disiplene, men de stanset en tid i Judea og døpte der.

²³ Samtidig døpte også Johannes. Han holdt til ved Ainon, nær Salim. Der var det rikelig med vann. Mange mennesker kom til ham for å bli døpt. ²⁴ Dette var før Johannes hadde blitt satt i fengsel. ²⁵ En dag kom det en jødisk mann til disiplene av Johannes og begynte å diskutere om forskjellige seremonier for renselse^[k]. ²⁶ Johannes sine disipler gikk da til han og sa: ”Mester, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av elven Jordan, han som du fortalte om til folket, han døper også. Og nå går alle til ham i stedet for å komme til oss.”

²⁷ Johannes svarte: ”Dersom alle går til ham, er det fordi at Gud lar det skje. ²⁸ Dere vet selv at jeg klart og tydelig har sagt til dere at jeg ikke er Messias, den lovede kongen. Jeg er sendt ut for å forberede veien for ham. Det er hele min oppgave. ²⁹ Folket blir dratt mot ham på samme måten som bruden blir dratt mot sin brudgom. Brudgommens venn blir glad av å stå og høre stemmen til brudgommen. Jeg er brudgommens venn, og nå er gleden min fullkommen. ³⁰ Det er som det skal være at folket hører mer og mer på ham, og mindre og mindre på meg.

³¹ Han har kommet ned fra himmelen og er derfor større enn alle andre. Jeg er født her på jorden, og min forstand er begrenset til det jordiske. ³² Han har kommet ned fra himmelen og forteller om det han har sett og hørt, og likevel tror ingen på det han sier. ³³ Den som tror på det han sier, han erkjenner at Gud taler sannhet. ³⁴ Denne mannen, som er sendt av Gud, bringer Guds budskap. Gud har fylt ham med sin Ånd. ³⁵ Far i himmelen elsker Sønnen og har gitt ham makt over alle ting. ³⁶ Den som tror på Guds, sønn har evig liv. Den som nekter å være lydig mot Sønnen, han mister det evige livet, og blir fortsatt under Guds dom.”

En samaritansk kvinne møter Jesus

4 ^1-3 Fariseerne^[l] fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.

⁴ På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria^[m]. ⁵ Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef. ⁶ Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.

⁷ Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne: ”Gi meg litt å drikke.” ⁸ Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat. ⁹ Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa: ”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”

¹⁰ Jesus svarte: ”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”

¹¹ ”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun, ”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra? ¹² Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”

¹³ Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen. ¹⁴ Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.”

¹⁵ ”Herre”, sa kvinnen. ”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”

¹⁶ Jesus sa: ”Gå og hent mannen din.”

^17-18 ”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.

”Du har rett”, sa Jesus. ”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”

¹⁹ ”Herre”, sa kvinnen. ”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt. ²⁰ Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet^[n] der forfedrene våre alltid har tilbedt?”

^21-24 Jesus forklarte: ”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen. Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”

²⁵ Kvinnen sa: ”Ja, jeg vet at Messias^[o], den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”

²⁶ Jesus sa til henne: ”Det er jeg,^[p] han som du snakker med.”

²⁷ I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.

²⁸ Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle: ²⁹ ”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.” ³⁰ Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.

³¹ Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise. ³² Men han sa: ”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”

³³ Disiplene sa da til hverandre: ”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”

³⁴ Da forklarte Jesus: ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg. ³⁵ Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen. ³⁶ De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster! ³⁷ For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster. ³⁸ Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”

Mange samaritaner kommer til tro

³⁹ Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si: ”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.” ⁴⁰ Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager. ⁴¹ Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham. ⁴² De sa til kvinnen: ”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”

Jesus helbreder sønnen til en kongelig tjenestemann

⁴³ Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea. ⁴⁴ Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted. ⁴⁵ Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden^[q] og sett alle miraklene hans.

⁴⁶ Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige^[r] tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum. ⁴⁷ Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.

⁴⁸ Jesus spurte: ”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”

⁴⁹ Men mannen ba: ”Herre, kom før gutten min dør.”

⁵⁰ Da sa Jesus til han: ”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem. ⁵¹ Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk. ⁵² Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte: ”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.” ⁵³ Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: ”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.

⁵⁴ Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.