Jesus står opp fra de døde

20 Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.

² Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket^[a] og sa: ”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”

^3-4 Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram. ⁵ Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn. ⁶ Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der. ⁷ I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv. ⁸ Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde. ⁹ Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften^[b] om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.

Jesus viser seg for Maria Magdalena

¹⁰ Etterpå gikk de to disiplene hjem. ¹¹ Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven. ¹² Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.

¹³ Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?”

Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”

¹⁴ Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.

¹⁵ Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”

¹⁶ Jesus sa til henne: ”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: ”Rabbuni!” Det er arameisk^[c] og betyr mester.

¹⁷ Jesus sa: ”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”

¹⁸ Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.

Jesus viser seg for disiplene

¹⁹ Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle!” ²⁰ Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.

²¹ Jesus sa igjen: ”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.” ²² Så pustet han på dem og sa: ”Ta imot Guds Hellige Ånd.^{[d] 23} Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.^[e]”

Jesus viser seg for Tomas

²⁴ En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom. ²⁵ Disiplene sa til ham: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: ”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”

²⁶ Neste søndag^[f] var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!” ²⁷ Han sa til Tomas: ”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”

²⁸ Da utbrøt Tomas: ”Min Herre og min Gud.”

²⁹ Jesus sa til ham: ”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”

Hensikten med denne boken

³⁰ Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken. ³¹ De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.

Jesus viser seg for disiplene mens de fisker

21 Senere viste Jesus seg igjen for disiplene ved Genesaretsjøen^[g]. Det skjedde på denne måten:

² En gruppe som besto av Simon Peter, Tomas, han som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, og to andre disipler var sammen ved sjøen. ³ Da sa Simon Peter til de andre: ”Jeg tar meg en tur ut og fisker”. De andre svarte: ”Vi blir også med.” De steg ombord i båten og dro ut på sjøen, men de fikk ikke en eneste fisk hele natten.

⁴ Da det ble morgen, sto Jesus på stranden, men de forsto ikke at det var ham.

⁵ Jesus ropte ut over sjøen: ”Går det bra, mine venner? Har dere fått noe fisk?”

”Nei”, svarte de.

⁶ Da sa han: ”Kast noten ut på høyre side av båten, da vil dere få fisk.” De fulgte rådet hans, og nå fikk de så mye fisk at de ikke maktet å dra inn noten!

⁷ Den disippelen som Jesus elsket^[h], sa til Peter: ”Det er Herren Jesus.” Da Simon Peter hørte at det var Herren, knyttet han ytterklærne om seg, for han hadde nesten ikke noe på seg. Han hoppet i vannet og svømte i land. ⁸ De andre disiplene kom etter med båten som slepte noten med fiskene i. De var omkring 100 meter fra stranden. ⁹ Da de kom i land, så de at Jesus hadde gjort opp et bål og holdt på å grille fisk og steke brød over glørne.

¹⁰ Jesus sa: ”Hent noen av fiskene som dere nettopp har fått.” ¹¹ Da hoppet Simon Peter ombord i båten og hjalp de andre med å dra noten i land. Det var 153 store fisker i noten. Til tross for at den var så full, hadde den ikke revnet.

¹² Jesus sa til disiplene: ”Kom hit og spis.” Ingen av dem våget å spørre hvem han var, men alle skjønte at det måtte være Herren. ¹³ Jesus gikk fram og serverte dem av brødet og fisken.

¹⁴ Dette var tredje gangen som Jesus viste seg for disiplene etter at han hadde stått opp fra de døde.

Jesus og Peter

¹⁵ Da de hadde spist, sa Jesus til Simon Peter: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre gjør?”

”Ja, Herre”, svarte Peter, ”du vet at jeg elsker deg.”

”Gi da mat til mine lam”, sa Jesus.

¹⁶ Jesus spurte for andre gangen: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?”

”Ja, Herre”, sa Peter, ”du vet at jeg elsker deg.”

”Vær da gjeter for mine sauer”, sa Jesus.

¹⁷ For tredje gangen spurte Jesus ham: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?”

Peter ble lei seg over at Jesus på nytt måtte spørre om han elsket ham, men han svarte: ”Herre, du vet alt. Du vet at jeg elsker deg.”

Da sa Jesus: ”Gi da mat til sauene mine. ¹⁸ Jeg skal si deg som sant er: Da du var ung, kunne du gjøre deg i stand og dra dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og andre vil gjøre deg i stand og føre deg dit du ikke vil.^[i]” ¹⁹ Dette sa Jesus for å vise hva slags død Peter skulle opphøye og ære Gud med. Jesus sa til han: ”Følg meg.”

²⁰ Peter vendte seg nå rundt og fikk se at den disippelen som Jesus elsket^[j], fulgte etter ham. Det var han som under det siste måltidet med Jesus hadde lent seg inn mot Jesus og spurt hvem som skulle forråde ham. ²¹ Da Peter fikk se disippelen, spurte han Jesus: ”Hva kommer til å skje med ham?”

²² Men Jesus svarte: ”Dersom jeg vil at han skal leve til jeg kommer igjen, så påvirker ikke det din situasjon. Se bare til at du følger meg.”

²³ På grunn av dette utsagnet spredde det seg et rykte blant de troende om at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa aldri til Peter at disippelen ikke skulle dø. Han sa bare: ”Dersom jeg vil at han skal leve til jeg kommer igjen, så påvirker ikke det din situasjon.”

Sluttord

²⁴ Det er denne disippelen som har sett alle tingene som skjedde, og som har skrevet det ned i denne boken. Vi vet at det han forteller, er sant.

²⁵ Jesus gjorde også mye annet. Om alle de tingene som skjedde skulle bli skrevet ned, ja, da tror jeg ikke at hele verden ville romme det antall bøker som da måtte bli skrevet!