Add parallel Print Page Options

Efter Moses', Herrens tjeners død sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener:

Moses, min tjener, er død; så gjør dig nu rede og dra over Jordan her med hele dette folk til det land som jeg vil gi Israels barn!

Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder, som jeg sa til Moses:

Fra ørkenen og Libanon der nord like til den store elv, elven Frat - over hele hetittenes land og helt til det store hav i vest skal eders land nå.

Ingen skal kunne stå sig mot dig alle ditt livs dager; likesom jeg var med Moses, vil jeg være med dig; jeg vil ikke slippe dig og ikke forlate dig.

Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blandt dette folk det land som jeg tilsvor deres fedre å ville gi dem.

Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre efter hele den lov som Moses, min tjener, lærte dig! Vik ikke av fra den, hverken til høire eller til venstre, så du kan gå viselig frem i alt det du tar dig fore!

Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunde på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre efter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem.

Har jeg ikke befalt dig: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore.

10 Da bød Josva folkets tilsynsmenn og sa:

11 Gå midt igjennem leiren og byd folket og si: Lag i stand reisekost for eder! For om tre dager skal I gå over Jordan her, så I kan komme og innta det land som Herren eders Gud gir eder til eie.

12 Og til rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme sa Josva:

13 Kom i hu det som Moses, Herrens tjener, bød eder da han sa: Herren eders Gud lar eder nu komme til ro og gir eder dette land.

14 Eders hustruer, eders barn og eders fe skal bli i det land Moses har gitt eder østenfor Jordan; men selv skal I, så mange av eder som er djerve stridsmenn, dra fullt rustet frem foran eders brødre og hjelpe dem,

15 inntil Herren lar eders brødre komme til ro likesom eder, og også de har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem; da skal I vende tilbake og bosette eder i eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på østsiden av Jordan.

16 Da svarte de Josva og sa: Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du sender oss, vil vi gå.

17 Aldeles som vi lød Moses, vil vi lyde dig, bare Herren din Gud må være med dig, likesom han var med Moses.

18 Enhver som er gjenstridig mot din befaling og ikke lyder dine ord i alt det du byder ham, han skal dø. Vær bare frimodig og sterk!

Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: Gå avsted og se eder om i landet og særlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og de lå der om natten.

Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for å utspeide landet.

Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for å utspeide hele landet.

Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og så sa hun: Det er så at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra;

og i mørkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, så når I dem nok igjen.

Men hun hadde latt dem stige op på taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der på taket.

Så satte mennene efter dem på veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, så snart de som satte efter dem, var gått ut.

Før speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem på taket,

og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder.

10 For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann.

11 Da vi hørte det, blev vårt hjerte fullt av angst, og nu er det ikke mere nogen som har mot til å møte eder; for Herren eders Gud han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede.

12 Så sverg mig nu til ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot eder, at også I vil vise barmhjertighet mot min fars hus, og gi mig således et tegn på eders ærlighet,

13 og la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, leve, og frels vårt liv fra døden!

14 Da sa mennene til henne: Med vårt eget liv skal vi svare for eders liv! Så sant I ikke lar nogen få vite noget om vårt ærend, skal vi, når Herren gir oss landet, vise barmhjertighet og trofasthet mot dig.

15 Så firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus lå ved byens mur, så hun bodde like ved muren.

16 Og hun sa til dem: Gå op i fjellene, så at de som forfølger eder, ikke treffer på eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forfølgerne kommer tilbake; siden kan I gå hvor I vil.

17 Mennene svarte: Vi holder oss for å være løst fra denne ed som du tok av oss,

18 hvis du ikke, når vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tråd i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og så samler din far og din mor og dine brødre og hele din slekt i huset hos dig.

19 Enhver som går ut av din husdør, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over vårt hode, dersom der blir lagt hånd på ham.

20 Og dersom du lar nogen få vite noget om vårt ærend, så er vi løst fra den ed du tok av oss.

21 Hun sa: La det være som I sier! Så lot hun dem gå, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet.

22 De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.

23 Så vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.

24 Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd; alle landets innbyggere holder endog på å forgå av angst for oss.

'Josvas 1-2' not found for the version: En Levende Bok.

Joshua Installed as Leader

After the death of Moses the servant of the Lord,(A) the Lord said to Joshua(B) son of Nun, Moses’ aide: “Moses my servant is dead. Now then, you and all these people, get ready to cross the Jordan River(C) into the land(D) I am about to give to them(E)—to the Israelites. I will give you every place where you set your foot,(F) as I promised Moses.(G) Your territory will extend from the desert to Lebanon,(H) and from the great river, the Euphrates(I)—all the Hittite(J) country—to the Mediterranean Sea in the west.(K) No one will be able to stand against you(L) all the days of your life. As I was with(M) Moses, so I will be with you; I will never leave you nor forsake(N) you. Be strong(O) and courageous,(P) because you will lead these people to inherit the land I swore to their ancestors(Q) to give them.

“Be strong and very courageous. Be careful to obey(R) all the law(S) my servant Moses(T) gave you; do not turn from it to the right or to the left,(U) that you may be successful wherever you go.(V) Keep this Book of the Law(W) always on your lips;(X) meditate(Y) on it day and night, so that you may be careful to do everything written in it. Then you will be prosperous and successful.(Z) Have I not commanded you? Be strong and courageous. Do not be afraid;(AA) do not be discouraged,(AB) for the Lord your God will be with you wherever you go.”(AC)

10 So Joshua ordered the officers of the people:(AD) 11 “Go through the camp(AE) and tell the people, ‘Get your provisions(AF) ready. Three days(AG) from now you will cross the Jordan(AH) here to go in and take possession(AI) of the land the Lord your God is giving you for your own.’”

12 But to the Reubenites, the Gadites and the half-tribe of Manasseh,(AJ) Joshua said, 13 “Remember the command that Moses the servant of the Lord gave you after he said, ‘The Lord your God will give you rest(AK) by giving you this land.’ 14 Your wives,(AL) your children and your livestock may stay in the land(AM) that Moses gave you east of the Jordan, but all your fighting men, ready for battle,(AN) must cross over ahead of your fellow Israelites.(AO) You are to help them 15 until the Lord gives them rest, as he has done for you, and until they too have taken possession of the land the Lord your God is giving them. After that, you may go back and occupy your own land, which Moses the servant of the Lord gave you east of the Jordan toward the sunrise.”(AP)

16 Then they answered Joshua, “Whatever you have commanded us we will do, and wherever you send us we will go.(AQ) 17 Just as we fully obeyed Moses, so we will obey you.(AR) Only may the Lord your God be with you as he was with Moses. 18 Whoever rebels against your word and does not obey(AS) it, whatever you may command them, will be put to death. Only be strong and courageous!(AT)

Rahab and the Spies

Then Joshua son of Nun secretly sent two spies(AU) from Shittim.(AV) “Go, look over(AW) the land,” he said, “especially Jericho.(AX)” So they went and entered the house of a prostitute named Rahab(AY) and stayed there.

The king of Jericho was told, “Look, some of the Israelites have come here tonight to spy out the land.” So the king of Jericho sent this message to Rahab:(AZ) “Bring out the men who came to you and entered your house, because they have come to spy out the whole land.”

But the woman had taken the two men(BA) and hidden them.(BB) She said, “Yes, the men came to me, but I did not know where they had come from. At dusk, when it was time to close the city gate,(BC) they left. I don’t know which way they went. Go after them quickly. You may catch up with them.”(BD) (But she had taken them up to the roof and hidden them under the stalks of flax(BE) she had laid out on the roof.)(BF) So the men set out in pursuit of the spies on the road that leads to the fords of the Jordan,(BG) and as soon as the pursuers(BH) had gone out, the gate was shut.

Before the spies lay down for the night, she went up on the roof(BI) and said to them, “I know that the Lord has given you this land and that a great fear(BJ) of you has fallen on us, so that all who live in this country are melting in fear because of you. 10 We have heard how the Lord dried up(BK) the water of the Red Sea[a] for you when you came out of Egypt,(BL) and what you did to Sihon and Og,(BM) the two kings of the Amorites(BN) east of the Jordan,(BO) whom you completely destroyed.[b](BP) 11 When we heard of it, our hearts melted in fear(BQ) and everyone’s courage failed(BR) because of you,(BS) for the Lord your God(BT) is God in heaven above and on the earth(BU) below.

12 “Now then, please swear to me(BV) by the Lord that you will show kindness(BW) to my family, because I have shown kindness to you. Give me a sure sign(BX) 13 that you will spare the lives of my father and mother, my brothers and sisters, and all who belong to them(BY)—and that you will save us from death.”

14 “Our lives for your lives!”(BZ) the men assured her. “If you don’t tell what we are doing, we will treat you kindly and faithfully(CA) when the Lord gives us the land.”

15 So she let them down by a rope(CB) through the window,(CC) for the house she lived in was part of the city wall. 16 She said to them, “Go to the hills(CD) so the pursuers(CE) will not find you. Hide yourselves there three days(CF) until they return, and then go on your way.”(CG)

17 Now the men had said to her, “This oath(CH) you made us swear will not be binding on us 18 unless, when we enter the land, you have tied this scarlet cord(CI) in the window(CJ) through which you let us down, and unless you have brought your father and mother, your brothers and all your family(CK) into your house. 19 If any of them go outside your house into the street, their blood will be on their own heads;(CL) we will not be responsible. As for those who are in the house with you, their blood will be on our head(CM) if a hand is laid on them. 20 But if you tell what we are doing, we will be released from the oath you made us swear.(CN)

21 “Agreed,” she replied. “Let it be as you say.”

So she sent them away, and they departed. And she tied the scarlet cord(CO) in the window.(CP)

22 When they left, they went into the hills and stayed there three days,(CQ) until the pursuers(CR) had searched all along the road and returned without finding them. 23 Then the two men started back. They went down out of the hills, forded the river and came to Joshua son of Nun and told him everything that had happened to them. 24 They said to Joshua, “The Lord has surely given the whole land into our hands;(CS) all the people are melting in fear(CT) because of us.”

Footnotes

  1. Joshua 2:10 Or the Sea of Reeds
  2. Joshua 2:10 The Hebrew term refers to the irrevocable giving over of things or persons to the Lord, often by totally destroying them.