13 Da Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, sa Herren til ham: Nu er du blitt gammel og kommet langt ut i årene, men ennu står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.

² Dette er det land som står igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesuritter-landet;

³ for alt som ligger mellem Sihor østenfor Egypten og Ekrons landemerke mot nord, skal regnes til kana'anittene, både de fem filisterfyrster i Gasa og Asdod og Askalon og Gat og Ekron, og avittene.

⁴ Fremdeles i syd hele kana'anittenes land, og Meara, som hører sidonierne til, like til Afek, til amorittenes landemerke,

⁵ og giblittenes land og hele Libanon mot øst, fra Ba'al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien,

⁶ alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Ma'im, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn; men del du landet ut ved loddkasting til arv for Israel, således som jeg har befalt dig!

⁷ Så skift nu dette land ut til arv for de ni stammer og den halve del av Manasse stamme!

⁸ Sammen med Manasse^[a] hadde rubenittene og gadittene fått sin arv, som Moses gav dem på østsiden av Jordan, således som Moses, Herrens tjener, gav dem den:

⁹ fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon,

¹⁰ og alle de byer som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon, like til Ammons barns landemerke,

¹¹ og Gilead og gesurittenes og ma'akatittenes land og hele Hermonfjellet og hele Basan like til Salka -

¹² hele det rike som tilhørte Og i Basan, han som regjerte i Astarot og Edre'i; han var den siste som var tilbake av refa'ittene, og Moses slo dem og drev dem bort.

¹³ Men Israels barn drev ikke bort gesurittene og ma'akatittene, og Gesur og Ma'akat er blitt boende blandt Israel til denne dag.

¹⁴ Bare Levi stamme gav han ingen arv; Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, således som han hadde sagt til ham.

¹⁵ Først gav Moses Rubens barns stamme arv efter deres ætter.

¹⁶ De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba,

¹⁷ Hesbon og alle tilhørende byer, som ligger på sletten: Dibon og Bamot-Ba'al og Bet-Ba'al-Meon

¹⁸ og Jahsa og Kedemot og Mefa'at

¹⁹ og Kirjata'im og Sibma og Seret-Hassahar på fjellet i dalen

²⁰ og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Hajesimot

²¹ og alle byene på sletten og hele det rike som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon - det var ham Moses slo på samme tid som han slo midianitterfyrstene Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet.

²² Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn ihjel med sverdet sammen med de andre som de slo ihjel.

²³ Og Rubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var Rubens barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.

²⁴ Så gav Moses Gads stamme - Gads barn - arv efter deres ætter.

²⁵ Det land de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba,

²⁶ fra Hesbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahana'im til Debirs landemerke,

²⁷ og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det rike som hadde tilhørt Sihon, kongen i Hesbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan.

²⁸ Dette var Gads barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.

²⁹ Så gav Moses den halve Manasse stamme arv, så at de og - den ene halvdel av Manasse barns stamme - fikk arv efter sine ætter.

³⁰ Det land de fikk, strakte sig fra Mahana'im over hele Basan - hele det rike som hadde tilhørt Og, kongen i Basan - både alle Ja'irs teltbyer, som ligger i Basan, seksti byer,

³¹ og halvdelen av Gilead, og Astarot og Edre'i, byer i det rike som hadde tilhørt Og i Basan; alt dette fikk Manasses sønn Makirs barn - den ene halvdel av Makirs barn - efter sine ætter.

³² Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs ødemarker på østsiden av Jordan, midt imot Jeriko.

³³ Men til Levi stamme gav Moses ingen arv; Herren, Israels Gud, er deres arv, således som han hadde sagt til dem.

14 Og dette er de arvelodder som Israels barn fikk i Kana'ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer delte ut iblandt dem

² ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, således som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv;

³ for de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på hin side^[b] Jordan; men levittene hadde han ikke gitt arv iblandt dem.

⁴ For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra'im; og levittene fikk ikke nogen del i landet, men bare nogen byer til å bo i med tilhørende jorder for deres buskap og fe.

⁵ Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn og skiftet landet.

⁶ Da trådte Judas barn frem for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hvad Herren sa til Moses, den Guds mann, om mig og om dig i Kades-Barnea.

⁷ Jeg var firti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte mig fra Kades-Barnea for å utspeide landet; og jeg kom tilbake til ham med svar, efter mitt beste skjønn.

⁸ Mine brødre, som hadde draget op med mig, gjorde folket motløst; men jeg holdt mig trolig til Herren min Gud.

⁹ Den dag svor Moses og sa: Sannelig, det land som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trolig holdt dig til Herren min Gud.

¹⁰ Og nu ser du at Herren har gjort med mig som han sa, og latt mig leve i fem og firti år fra den tid Herren talte disse ord til Moses - all den tid Israel vandret i ørkenen; og idag er jeg fem og åtti år gammel.

¹¹ Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn.

¹² Så gi mig nu denne fjellbygd som Herren den dag talte om; for du hørte selv dengang at anakittene bor der, og at der er store, faste byer; kanskje Herren er med mig, så jeg får drevet dem bort, således som Herren har sagt.

¹³ Da velsignet Josva ham, og han gav Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.

¹⁴ Således fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag idag, fordi han trolig holdt sig til Herren, Israels Gud.

¹⁵ Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba^[c]; Arba var den største mann blandt anakittene. Og landet hadde nu ro for krig.

15 Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd.

² Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd,

³ bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka,

⁴ tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal være eders grense mot syd.

⁵ Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut.

⁶ Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn.

⁷ Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En-Rogel.

⁸ Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa'im-dalen.

⁹ Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim.

¹⁰ Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna.

¹¹ Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet.

¹² Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider.

¹³ Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron.

¹⁴ Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak.

¹⁵ Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.

¹⁶ Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.

¹⁷ Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.

¹⁸ Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?

¹⁹ Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder.

²⁰ Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter:

²¹ Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur

²² og Kina og Dimona og Adada

²³ og Kedes og Hasor og Jitnan,

²⁴ Sif og Telem og Bealot

²⁵ og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor,

²⁶ Amam og Sema og Molada

²⁷ og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet

²⁸ og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja,

²⁹ Ba'ala og Ijim og Esem

³⁰ og Eltolad og Kesil og Horma

³¹ og Siklag og Madmanna og Sansanna

³² og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon - i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer.

³³ I lavlandet: Estaol og Sora og Asna

³⁴ og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam.

³⁵ Jarmut og Adullam, Soko og Aseka

³⁶ og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im - fjorten byer med tilhørende landsbyer;

³⁷ Senan og Hadasa og Migdal-Gad

³⁸ og Dilan og Mispe og Jokte'el,

³⁹ Lakis og Boskat og Eglon

⁴⁰ og Kabbon og Lahmas og Kitlis

⁴¹ og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda - seksten byer med tilhørende landsbyer;

⁴² Libna og Eter og Asan

⁴³ og Jiftah og Asna og Nesib

⁴⁴ og Ke'ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilhørende landsbyer;

⁴⁵ Ekron med tilhørende byer og landsbyer;

⁴⁶ fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer;

⁴⁷ Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det.

⁴⁸ Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko

⁴⁹ og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,

⁵⁰ og Anab og Estemo og Anim

⁵¹ og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilhørende landsbyer;

⁵² Arab og Duma og Esan

⁵³ og Janim og Bet-Tappuah og Afeka

⁵⁴ og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilhørende landsbyer;

⁵⁵ Maon, Karmel og Sif og Juta

⁵⁶ og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah,

⁵⁷ Hakka'in, Gibea og Timna - ti byer med tilhørende landsbyer;

⁵⁸ Halhul, Bet-Sur og Gedor

⁵⁹ og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilhørende landsbyer;

⁶⁰ Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilhørende landsbyer.

⁶¹ I ørkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka

⁶² og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilhørende landsbyer.

⁶³ Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag.