Font Size
Josvas 7-9
Det Norsk Bibelselskap 1930
Josvas 7-9
Det Norsk Bibelselskap 1930
7 Men Israels barn bar sig troløst at med det bannlyste gods. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn.
2 Fra Jeriko sendte Josva nogen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østenfor Betel, og sa til dem: Dra op og utspeid landet! Så drog mennene op og utspeidet Ai.
3 Og da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke alt folket dra op! Omkring to eller tre tusen mann kan dra op og ta Ai; du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange.
4 Så drog omkring tre tusen mann av folket der op; men de flyktet for mennene i Ai.
5 Og Ai-mennene slo ihjel omkring seks og tretti mann av dem og forfulgte dem fra porten like til stenbruddene og hugg dem ned i bakkene; da blev folkets hjerte fullt av angst, og deres mot blev rent borte.
6 Og Josva sønderrev sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og blev liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode.
7 Og Josva sa: Ak Herre, Herre! Hvorfor førte du da dette folk over Jordan når du vilde gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Gid vi hadde latt oss nøie med å bli på hin side Jordan!
8 Hør mig, Herre! Hvad skal jeg nu si, efterat Israel har vendt sine fiender ryggen?
9 Når kana'anittene og alle landets innbyggere får høre det, vil de kringsette oss og rydde vårt navn ut av verden; og hvad vil du da gjøre med ditt store navn?
10 Da sa Herren til Josva: Stå op! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt?
11 Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting.
12 Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.
13 Stå op, la folket hellige sig, og si: Hellige eder til imorgen! For så sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos dig, Israel! Du kan ikke stå dig mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste.
14 Imorgen tidlig skal I trede frem stamme for stamme, og den stamme som Herren tar ut, skal trede frem ætt for ætt, og den ætt som Herren tar ut, skal trede frem hus for hus, og det hus som Herren tar ut, skal trede frem mann for mann.
15 Og den som det bannlyste blir funnet hos, han skal opbrennes med ild, både han og alt det hans er, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel.
16 Morgenen efter stod Josva tidlig op og lot Israel trede frem stamme for stamme, og Juda stamme blev tatt ut.
17 Så lot han ættene i Juda trede frem, og serahitt-ætten blev tatt ut; så lot han serahitt-ætten trede frem mann for mann, og Sabdi blev tatt ut;
18 så lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut.
19 Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig!
20 Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort:
21 Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst.
22 Da sendte Josva nogen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst.
23 De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn.
24 Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det op i Akor-dalen[a].
25 Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! Idag skal Herren føre ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem.
26 Derefter kastet de en stor stenrøs sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen[b]; det navn har det den dag idag.
8 Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og vær ikke redd, ta med dig alt krigsfolket, gjør dig rede og dra op mot Ai! Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd.
2 Og du skal gjøre med Ai og dets konge som du gjorde med Jeriko og dets konge; bare hærfanget og feet der kan I ta for eder selv. Legg nu et bakhold mot byen, på vestsiden!
3 Da gjorde Josva og alt krigsfolket sig rede til å dra op mot Ai, og Josva utvalgte tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem avsted om natten.
4 Og han bød dem og sa: Nu skal I legge eder i bakhold mot byen, på vestsiden, ikke meget langt fra byen, og hold eder rede alle sammen!
5 Men jeg og alt det folk som er med mig, vil dra nær innimot byen, og når de da drar ut mot oss likesom første gang, vil vi flykte for dem.
6 Og de vil dra ut efter oss til vi får lokket dem bort fra byen; for de vil tenke: De flykter for oss likesom første gang. Men mens vi flykter for dem,
7 skal I reise eder fra bakholdet og innta byen, og Herren eders Gud skal gi den i eders hånd.
8 Og når I har inntatt byen, skal I sette ild på den; I skal gjøre efter Herrens ord. Se, jeg har nu sagt eder hvad I skal gjøre.
9 Så sendte Josva dem avsted, og de gikk og la sig i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor Ai; men Josva selv blev den natt midt iblandt folket.
10 Morgenen efter stod Josva tidlig op og mønstret folket; og han og Israels eldste drog foran folket op til Ai.
11 Og alt krigsfolket som var med ham, drog op og rykket frem til de kom midt foran byen, og de slo leir nordenfor Ai med dalen mellem sig og Ai.
12 Så tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor byen,
13 og de fylket krigsfolket, både hele leiren som var nordenfor byen, og den del som lå i bakhold vestenfor byen, og Josva gikk samme natt midt ned i dalen.
14 Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn sig, han selv og hele hans folk, og drog tidlig om morgenen ut til strid mot Israel, til det fastsatte sted foran ødemarken; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vestenfor byen.
15 Og Josva og hele Israel lot sig slå av dem og flyktet bortimot ørkenen.
16 Da blev alt folket som var i byen, ropt sammen til å forfølge dem, og de forfulgte Josva og kom således lenger og lenger bort fra byen.
17 Det blev ikke en mann tilbake i Ai og Betel; for de drog alle ut efter Israel; de lot byen ligge åpen efter sig og forfulgte Israel.
18 Da sa Herren til Josva: Rekk spydet som du har i din hånd, ut mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd! Så rakte Josva spydet som han hadde i sin hånd, ut imot byen.
19 Og med det samme han rakte sin hånd ut, reiste bakholdet sig fra sin plass og sprang avsted, og de kom inn i byen og inntok den, og de skyndte sig og satte ild på byen.
20 Da nu Ai-mennene vendte sig om, blev de var røken fra byen, som steg op imot himmelen, og de var ikke i stand til å flykte hverken hit eller dit, fordi de krigsfolk som var flyktet til ørkenen, nu vendte sig mot forfølgerne.
21 For da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen, og at røken steg op fra byen, vendte de om og slo Ai-mennene.
22 Og de andre drog ut av byen imot dem, så de kom midt imellem israelittene og fikk dem omkring sig på begge sider. Så slo de[c] dem og levnet dem ikke nogen som slapp unda eller blev frelst.
23 Men kongen i Ai blev tatt levende og ført til Josva.
24 Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg.
25 Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv tusen, alle Ais innbyggere.
26 Josva tok ikke til sig igjen hånden som han hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann.
27 Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord, som han hadde talt til Josva.
28 Og Josva brente op Ai og gjorde den til en grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag.
29 Og kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen over ham; den er der den dag idag.
30 Ved denne tid bygget Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,
31 således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, efter det som står skrevet i Mose lovbok, et alter av hele stener, som det ikke hadde vært brukt jern på; og på det ofret de brennoffer for Herren og slaktet takkoffer.
32 Og han skrev der på stenene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn.
33 Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere stod på begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar Herrens pakts-ark, hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, således som Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk.
34 Derefter leste han op alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok.
35 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste op for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.
9 Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene -
2 da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel.
3 Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
4 da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker;
5 de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.
6 Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss!
7 Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder?
8 Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?
9 De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten,
10 og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.
11 Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss!
12 Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er!
13 Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise.
14 Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.
15 Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det.
16 Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem.
17 For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.
18 Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene;
19 men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem.
20 Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem.
21 Høvdingene sa altså til dem[d]: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem[e].
22 Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss?
23 Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus.
24 De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette.
25 Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine!
26 Og han gjorde således[f] med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel;
27 men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag.
Footnotes
- Josvas 7:24 JOS 7, 26.
- Josvas 7:26 ulykkens dal.
- Josvas 8:22 israelittene.
- Josvas 9:21 Israels menighet.
- Josvas 9:21 Israels menighet.
- Josvas 9:26 JOS 9, 21.
Joshua 7-9
New International Version
Joshua 7-9
New International Version
Achan’s Sin
7 But the Israelites were unfaithful in regard to the devoted things[a];(A) Achan(B) son of Karmi, the son of Zimri,[b] the son of Zerah,(C) of the tribe of Judah,(D) took some of them. So the Lord’s anger burned(E) against Israel.(F)
2 Now Joshua sent men from Jericho to Ai,(G) which is near Beth Aven(H) to the east of Bethel,(I) and told them, “Go up and spy out(J) the region.” So the men went up and spied out Ai.
3 When they returned to Joshua, they said, “Not all the army will have to go up against Ai. Send two or three thousand men to take it and do not weary the whole army, for only a few people live there.” 4 So about three thousand went up; but they were routed by the men of Ai,(K) 5 who killed about thirty-six(L) of them. They chased the Israelites from the city gate as far as the stone quarries and struck them down on the slopes. At this the hearts of the people melted in fear(M) and became like water.
6 Then Joshua tore his clothes(N) and fell facedown(O) to the ground before the ark of the Lord, remaining there till evening.(P) The elders of Israel(Q) did the same, and sprinkled dust(R) on their heads. 7 And Joshua said, “Alas, Sovereign Lord, why(S) did you ever bring this people across the Jordan to deliver us into the hands of the Amorites to destroy us?(T) If only we had been content to stay on the other side of the Jordan! 8 Pardon your servant, Lord. What can I say, now that Israel has been routed by its enemies? 9 The Canaanites and the other people of the country will hear about this and they will surround us and wipe out our name from the earth.(U) What then will you do for your own great name?(V)”
10 The Lord said to Joshua, “Stand up! What are you doing down on your face? 11 Israel has sinned;(W) they have violated my covenant,(X) which I commanded them to keep. They have taken some of the devoted things; they have stolen, they have lied,(Y) they have put them with their own possessions.(Z) 12 That is why the Israelites cannot stand against their enemies;(AA) they turn their backs(AB) and run(AC) because they have been made liable to destruction.(AD) I will not be with you anymore(AE) unless you destroy whatever among you is devoted to destruction.
13 “Go, consecrate the people. Tell them, ‘Consecrate yourselves(AF) in preparation for tomorrow; for this is what the Lord, the God of Israel, says: There are devoted things among you, Israel. You cannot stand against your enemies until you remove them.
14 “‘In the morning, present(AG) yourselves tribe by tribe. The tribe the Lord chooses(AH) shall come forward clan by clan; the clan the Lord chooses shall come forward family by family; and the family the Lord chooses shall come forward man by man. 15 Whoever is caught with the devoted things(AI) shall be destroyed by fire,(AJ) along with all that belongs to him.(AK) He has violated the covenant(AL) of the Lord and has done an outrageous thing in Israel!’”(AM)
16 Early the next morning Joshua had Israel come forward by tribes, and Judah was chosen. 17 The clans of Judah came forward, and the Zerahites were chosen.(AN) He had the clan of the Zerahites come forward by families, and Zimri was chosen. 18 Joshua had his family come forward man by man, and Achan son of Karmi, the son of Zimri, the son of Zerah, of the tribe of Judah,(AO) was chosen.(AP)
19 Then Joshua said to Achan, “My son, give glory(AQ) to the Lord, the God of Israel, and honor him. Tell(AR) me what you have done; do not hide it from me.”
20 Achan replied, “It is true! I have sinned against the Lord, the God of Israel. This is what I have done: 21 When I saw in the plunder(AS) a beautiful robe from Babylonia,[c] two hundred shekels[d] of silver and a bar of gold weighing fifty shekels,[e] I coveted(AT) them and took them. They are hidden in the ground inside my tent, with the silver underneath.”
22 So Joshua sent messengers, and they ran to the tent, and there it was, hidden in his tent, with the silver underneath. 23 They took the things from the tent, brought them to Joshua and all the Israelites and spread them out before the Lord.
24 Then Joshua, together with all Israel, took Achan son of Zerah, the silver, the robe, the gold bar, his sons(AU) and daughters, his cattle, donkeys and sheep, his tent and all that he had, to the Valley of Achor.(AV) 25 Joshua said, “Why have you brought this trouble(AW) on us? The Lord will bring trouble on you today.”
Then all Israel stoned him,(AX) and after they had stoned the rest, they burned them.(AY) 26 Over Achan they heaped(AZ) up a large pile of rocks, which remains to this day.(BA) Then the Lord turned from his fierce anger.(BB) Therefore that place has been called the Valley of Achor[f](BC) ever since.
Ai Destroyed
8 Then the Lord said to Joshua, “Do not be afraid;(BD) do not be discouraged.(BE) Take the whole army(BF) with you, and go up and attack Ai.(BG) For I have delivered(BH) into your hands the king of Ai, his people, his city and his land. 2 You shall do to Ai and its king as you did to Jericho and its king, except that you may carry off their plunder(BI) and livestock for yourselves.(BJ) Set an ambush(BK) behind the city.”
3 So Joshua and the whole army moved out to attack Ai. He chose thirty thousand of his best fighting men and sent them out at night 4 with these orders: “Listen carefully. You are to set an ambush behind the city. Don’t go very far from it. All of you be on the alert. 5 I and all those with me will advance on the city, and when the men come out against us, as they did before, we will flee from them. 6 They will pursue us until we have lured them away from the city, for they will say, ‘They are running away from us as they did before.’ So when we flee from them, 7 you are to rise up from ambush and take the city. The Lord your God will give it into your hand.(BL) 8 When you have taken the city, set it on fire.(BM) Do what the Lord has commanded.(BN) See to it; you have my orders.”
9 Then Joshua sent them off, and they went to the place of ambush(BO) and lay in wait between Bethel and Ai, to the west of Ai—but Joshua spent that night with the people.
10 Early the next morning(BP) Joshua mustered his army, and he and the leaders of Israel(BQ) marched before them to Ai. 11 The entire force that was with him marched up and approached the city and arrived in front of it. They set up camp north of Ai, with the valley between them and the city. 12 Joshua had taken about five thousand men and set them in ambush between Bethel and Ai, to the west of the city. 13 So the soldiers took up their positions—with the main camp to the north of the city and the ambush to the west of it. That night Joshua went into the valley.
14 When the king of Ai saw this, he and all the men of the city hurried out early in the morning to meet Israel in battle at a certain place overlooking the Arabah.(BR) But he did not know(BS) that an ambush had been set against him behind the city. 15 Joshua and all Israel let themselves be driven back(BT) before them, and they fled toward the wilderness.(BU) 16 All the men of Ai were called to pursue them, and they pursued Joshua and were lured away(BV) from the city. 17 Not a man remained in Ai or Bethel who did not go after Israel. They left the city open and went in pursuit of Israel.
18 Then the Lord said to Joshua, “Hold out toward Ai the javelin(BW) that is in your hand,(BX) for into your hand I will deliver the city.” So Joshua held out toward the city the javelin that was in his hand.(BY) 19 As soon as he did this, the men in the ambush rose quickly(BZ) from their position and rushed forward. They entered the city and captured it and quickly set it on fire.(CA)
20 The men of Ai looked back and saw the smoke of the city rising up into the sky,(CB) but they had no chance to escape in any direction; the Israelites who had been fleeing toward the wilderness had turned back against their pursuers. 21 For when Joshua and all Israel saw that the ambush had taken the city and that smoke was going up from it, they turned around(CC) and attacked the men of Ai. 22 Those in the ambush also came out of the city against them, so that they were caught in the middle, with Israelites on both sides. Israel cut them down, leaving them neither survivors nor fugitives.(CD) 23 But they took the king of Ai alive(CE) and brought him to Joshua.
24 When Israel had finished killing all the men of Ai in the fields and in the wilderness where they had chased them, and when every one of them had been put to the sword, all the Israelites returned to Ai and killed those who were in it. 25 Twelve thousand men and women fell that day—all the people of Ai.(CF) 26 For Joshua did not draw back the hand that held out his javelin(CG) until he had destroyed[g](CH) all who lived in Ai.(CI) 27 But Israel did carry off for themselves the livestock and plunder of this city, as the Lord had instructed Joshua.(CJ)
28 So Joshua burned(CK) Ai[h](CL) and made it a permanent heap of ruins,(CM) a desolate place to this day.(CN) 29 He impaled the body of the king of Ai on a pole and left it there until evening. At sunset,(CO) Joshua ordered them to take the body from the pole and throw it down at the entrance of the city gate. And they raised a large pile of rocks(CP) over it, which remains to this day.
The Covenant Renewed at Mount Ebal
30 Then Joshua built on Mount Ebal(CQ) an altar(CR) to the Lord, the God of Israel, 31 as Moses the servant of the Lord had commanded the Israelites. He built it according to what is written in the Book of the Law of Moses—an altar of uncut stones, on which no iron tool(CS) had been used. On it they offered to the Lord burnt offerings and sacrificed fellowship offerings.(CT) 32 There, in the presence of the Israelites, Joshua wrote on stones a copy of the law of Moses.(CU) 33 All the Israelites, with their elders, officials and judges, were standing on both sides of the ark of the covenant of the Lord, facing the Levitical(CV) priests who carried it. Both the foreigners living among them and the native-born(CW) were there. Half of the people stood in front of Mount Gerizim and half of them in front of Mount Ebal,(CX) as Moses the servant of the Lord had formerly commanded when he gave instructions to bless the people of Israel.
34 Afterward, Joshua read all the words of the law—the blessings and the curses—just as it is written in the Book of the Law.(CY) 35 There was not a word of all that Moses had commanded that Joshua did not read to the whole assembly of Israel, including the women and children, and the foreigners who lived among them.(CZ)
The Gibeonite Deception
9 Now when all the kings west of the Jordan heard about these things—the kings in the hill country,(DA) in the western foothills, and along the entire coast of the Mediterranean Sea(DB) as far as Lebanon(DC) (the kings of the Hittites, Amorites, Canaanites, Perizzites,(DD) Hivites(DE) and Jebusites)(DF)— 2 they came together to wage war against Joshua and Israel.
3 However, when the people of Gibeon(DG) heard what Joshua had done to Jericho and Ai,(DH) 4 they resorted to a ruse: They went as a delegation whose donkeys were loaded[i] with worn-out sacks and old wineskins, cracked and mended. 5 They put worn and patched sandals on their feet and wore old clothes. All the bread of their food supply was dry and moldy. 6 Then they went to Joshua in the camp at Gilgal(DI) and said to him and the Israelites, “We have come from a distant country;(DJ) make a treaty(DK) with us.”
7 The Israelites said to the Hivites,(DL) “But perhaps you live near us, so how can we make a treaty(DM) with you?”
8 “We are your servants,(DN)” they said to Joshua.
But Joshua asked, “Who are you and where do you come from?”
9 They answered: “Your servants have come from a very distant country(DO) because of the fame of the Lord your God. For we have heard reports(DP) of him: all that he did in Egypt,(DQ) 10 and all that he did to the two kings of the Amorites east of the Jordan—Sihon king of Heshbon,(DR) and Og king of Bashan,(DS) who reigned in Ashtaroth.(DT) 11 And our elders and all those living in our country said to us, ‘Take provisions for your journey; go and meet them and say to them, “We are your servants; make a treaty with us.”’ 12 This bread of ours was warm when we packed it at home on the day we left to come to you. But now see how dry and moldy it is. 13 And these wineskins that we filled were new, but see how cracked they are. And our clothes and sandals are worn out by the very long journey.”
14 The Israelites sampled their provisions but did not inquire(DU) of the Lord. 15 Then Joshua made a treaty of peace(DV) with them to let them live,(DW) and the leaders of the assembly ratified it by oath.
16 Three days after they made the treaty with the Gibeonites, the Israelites heard that they were neighbors, living near(DX) them. 17 So the Israelites set out and on the third day came to their cities: Gibeon, Kephirah, Beeroth(DY) and Kiriath Jearim.(DZ) 18 But the Israelites did not attack them, because the leaders of the assembly had sworn an oath(EA) to them by the Lord, the God of Israel.
The whole assembly grumbled(EB) against the leaders, 19 but all the leaders answered, “We have given them our oath by the Lord, the God of Israel, and we cannot touch them now. 20 This is what we will do to them: We will let them live, so that God’s wrath will not fall on us for breaking the oath(EC) we swore to them.” 21 They continued, “Let them live,(ED) but let them be woodcutters and water carriers(EE) in the service of the whole assembly.” So the leaders’ promise to them was kept.
22 Then Joshua summoned the Gibeonites and said, “Why did you deceive us by saying, ‘We live a long way(EF) from you,’ while actually you live near(EG) us? 23 You are now under a curse:(EH) You will never be released from service as woodcutters and water carriers for the house of my God.”
24 They answered Joshua, “Your servants were clearly told(EI) how the Lord your God had commanded his servant Moses to give you the whole land and to wipe out all its inhabitants from before you. So we feared for our lives because of you, and that is why we did this. 25 We are now in your hands.(EJ) Do to us whatever seems good and right(EK) to you.”
26 So Joshua saved them from the Israelites, and they did not kill them. 27 That day he made the Gibeonites(EL) woodcutters and water carriers(EM) for the assembly, to provide for the needs of the altar of the Lord at the place the Lord would choose.(EN) And that is what they are to this day.
Footnotes
- Joshua 7:1 The Hebrew term refers to the irrevocable giving over of things or persons to the Lord, often by totally destroying them; also in verses 11, 12, 13 and 15.
- Joshua 7:1 See Septuagint and 1 Chron. 2:6; Hebrew Zabdi; also in verses 17 and 18.
- Joshua 7:21 Hebrew Shinar
- Joshua 7:21 That is, about 5 pounds or about 2.3 kilograms
- Joshua 7:21 That is, about 1 1/4 pounds or about 575 grams
- Joshua 7:26 Achor means trouble.
- Joshua 8:26 The Hebrew term refers to the irrevocable giving over of things or persons to the Lord, often by totally destroying them.
- Joshua 8:28 Ai means the ruin.
- Joshua 9:4 Most Hebrew manuscripts; some Hebrew manuscripts, Vulgate and Syriac (see also Septuagint) They prepared provisions and loaded their donkeys
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.