Add parallel Print Page Options

18 I de dager var det ingen konge i Israel; og i de samme dager søkte danittenes stamme sig en arvelodd til å bo i, for det var ikke til den dag tilfalt dem nogen arv blandt Israels stammer[a].

Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Estaol, for å speide og utforske landet, og de sa til dem: Dra avsted og utforsk landet! Og de kom til Efra'im-fjellet, til Mikas hus, og blev der om natten.

Da de var tett ved Mikas hus, kjente de den unge manns - levittens - røst, bøide av fra veien og gikk bort til ham og sa: Hvem har ført dig hit, og hvad gjør du her, og hvorledes har du det her?

Han svarte: Så og så har Mika gjort mot mig; han har leid mig til å være prest for sig.

Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss, sa vi kan få vite om den reise vi nu gjør, skal lykkes!

Da sa presten til dem: Far i fred! Gud har øie med eder på den reise I gjør.

De fem menn drog nu sin vei og kom til La'is, og de så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst; det var ingen makthaver i landet som gjorde dem noget mén; de var langt borte fra sidonierne og hadde intet å gjøre med noget menneske.

Da de så kom tilbake til sine brødre i Sora og Estaol, sa deres brødre til dem: Hvorledes er det gått eder?

De sa: Kom, la oss dra op mot dem! Vi har sett landet: Det er et ypperlig land. Og I sitter bare og tier? Vær ikke sene til å dra avsted, så I kan komme dit og innta landet!

10 Når I kommer dit, kommer I til et sorgløst folk, og landet strekker sig til alle sider vidt ut; Gud har gitt det i eders hånd - et land hvor det ikke er mangel på nogen verdens ting.

11 Så brøt seks hundre menn av danittenes ætt fullt væbnet op derfra, fra Sora og Estaol.

12 De drog op og leiret sig i Kirjat-Jearim i Juda; derfor har folk kalt dette sted Dans leir til denne dag, det ligger vestenfor Kirjat-Jearim.

13 Derfra drog de over til Efra'im-fjellet og kom til Mikas hus.

14 Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide La'islandet, tok til orde og sa til sine brødre: Vet I at i disse hus er det en livkjortel og husguder og et utskåret billede med et støpt fotstykke til? Så skjønner I vel hvad I har å gjøre?

15 Så bøide de av fra veien og gikk bort til den unge manns - levittens - hus, til Mikas hus, og hilste på ham.

16 Men de seks hundre fullt væbnede menn av Dans barn stod ved inngangen til porten.

17 Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide landet, steg op og gikk inn og tok det utskårne billede og livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, mens presten stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre fullt væbnede menn.

18 Da nu de fem menn hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne billede med livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, sa presten til dem: Hvad er det I gjør?

19 De sa til ham: Ti, legg din hånd på din munn og kom med oss og vær far og prest for oss! Hvad er best for dig, å være prest for en manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel?

20 Da blev presten vel til mote; han tok livkjortelen og husgudene og det utskårne billede og gav sig i lag med folkene.

21 Så vendte de sig og drog bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.

22 Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, blev mennene i Mikas grend kalt sammen, og de innhentet Dans barn.

23 De ropte efter Dans barn, og disse vendte sig om og sa til Mika: Hvad vil du siden du har kalt dine folk sammen?

24 Han svarte: I har tatt mine guder som jeg har gjort mig, og presten med, og har draget bort; hvad har jeg så tilbake? Hvorledes kan I da spørre mig hvad jeg vil?

25 Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre et ord av dig mere, ellers kunde rasende menn falle over eder, så du kom til å volde undergang både for dig og dine.

26 Så drog Dans barn sin vei, og da Mika så at de var sterkere enn han, vendte han om og drog tilbake til sitt hus.

27 Da de nu hadde tatt de ting som Mika hadde latt gjøre, og presten som var hos ham, kom de over La'is - over et folk som levde rolig og sorgløst. De slo dem med sverdets egg, og byen brente de op.

28 Og der var ingen som kom dem til hjelp; for byen lå langt fra Sidon, og de hadde intet å gjøre med noget menneske. Den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygget den op igjen og bosatte sig der.

29 Og de kalte byen Dan efter sin stamfar Dan, Israels sønn; før het den La'is.

30 Der satte Dans barn op det utskårne billede; og Jonatan, sønn av Gersom, Moses' sønn[b], og hans efterkommere var prester for danittenes stamme like til den dag da landets innbyggere blev bortført.

31 Det utskårne billede som Mika hadde gjort, hadde de stående hos sig hele den tid Guds hus var i Silo.

Footnotes

  1. Dommernes 18:1 d.e. den dem ifølge JOS 19, 40 fg. tildelte arv var ennu ikke kommet i deres eie.
  2. Dommernes 18:30 2MO 2, 22; 18, 3.
'Dommernes 18 ' not found for the version: En Levende Bok.

The Danites Settle in Laish

18 In those days Israel had no king.(A)

And in those days the tribe of the Danites was seeking a place of their own where they might settle, because they had not yet come into an inheritance among the tribes of Israel.(B) So the Danites(C) sent five of their leading men(D) from Zorah and Eshtaol to spy out(E) the land and explore it. These men represented all the Danites. They told them, “Go, explore the land.”(F)

So they entered the hill country of Ephraim and came to the house of Micah,(G) where they spent the night. When they were near Micah’s house, they recognized the voice of the young Levite;(H) so they turned in there and asked him, “Who brought you here? What are you doing in this place? Why are you here?”

He told them what Micah had done for him, and said, “He has hired me and I am his priest.(I)

Then they said to him, “Please inquire of God(J) to learn whether our journey will be successful.”

The priest answered them, “Go in peace(K). Your journey has the Lord’s approval.”

So the five men(L) left and came to Laish,(M) where they saw that the people were living in safety, like the Sidonians, at peace and secure.(N) And since their land lacked nothing, they were prosperous.[a] Also, they lived a long way from the Sidonians(O) and had no relationship with anyone else.[b]

When they returned to Zorah and Eshtaol, their fellow Danites asked them, “How did you find things?”

They answered, “Come on, let’s attack them! We have seen the land, and it is very good. Aren’t you going to do something? Don’t hesitate to go there and take it over.(P) 10 When you get there, you will find an unsuspecting people and a spacious land that God has put into your hands, a land that lacks nothing(Q) whatever.(R)

11 Then six hundred men(S) of the Danites,(T) armed for battle, set out from Zorah and Eshtaol. 12 On their way they set up camp near Kiriath Jearim(U) in Judah. This is why the place west of Kiriath Jearim is called Mahaneh Dan[c](V) to this day. 13 From there they went on to the hill country of Ephraim and came to Micah’s house.(W)

14 Then the five men who had spied out the land of Laish(X) said to their fellow Danites, “Do you know that one of these houses has an ephod,(Y) some household gods and an image overlaid with silver?(Z) Now you know what to do.” 15 So they turned in there and went to the house of the young Levite at Micah’s place and greeted him. 16 The six hundred Danites,(AA) armed for battle, stood at the entrance of the gate. 17 The five men who had spied out the land went inside and took the idol, the ephod and the household gods(AB) while the priest and the six hundred armed men(AC) stood at the entrance of the gate.

18 When the five men went into Micah’s house and took(AD) the idol, the ephod and the household gods,(AE) the priest said to them, “What are you doing?”

19 They answered him, “Be quiet!(AF) Don’t say a word. Come with us, and be our father and priest.(AG) Isn’t it better that you serve a tribe and clan(AH) in Israel as priest rather than just one man’s household?” 20 The priest was very pleased. He took the ephod, the household gods and the idol and went along with the people. 21 Putting their little children, their livestock and their possessions in front of them, they turned away and left.

22 When they had gone some distance from Micah’s house, the men who lived near Micah were called together and overtook the Danites. 23 As they shouted after them, the Danites turned and said to Micah, “What’s the matter with you that you called out your men to fight?”

24 He replied, “You took(AI) the gods I made, and my priest, and went away. What else do I have? How can you ask, ‘What’s the matter with you?’”

25 The Danites answered, “Don’t argue with us, or some of the men may get angry and attack you, and you and your family will lose your lives.” 26 So the Danites went their way, and Micah, seeing that they were too strong for him,(AJ) turned around and went back home.

27 Then they took what Micah had made, and his priest, and went on to Laish, against a people at peace and secure.(AK) They attacked them with the sword and burned(AL) down their city.(AM) 28 There was no one to rescue them because they lived a long way from Sidon(AN) and had no relationship with anyone else. The city was in a valley near Beth Rehob.(AO)

The Danites rebuilt the city and settled there. 29 They named it Dan(AP) after their ancestor Dan, who was born to Israel—though the city used to be called Laish.(AQ) 30 There the Danites set up for themselves the idol, and Jonathan son of Gershom,(AR) the son of Moses,[d] and his sons were priests for the tribe of Dan until the time of the captivity of the land. 31 They continued to use the idol Micah had made,(AS) all the time the house of God(AT) was in Shiloh.(AU)

Footnotes

  1. Judges 18:7 The meaning of the Hebrew for this clause is uncertain.
  2. Judges 18:7 Hebrew; some Septuagint manuscripts with the Arameans
  3. Judges 18:12 Mahaneh Dan means Dan’s camp.
  4. Judges 18:30 Many Hebrew manuscripts, some Septuagint manuscripts and Vulgate; many other Hebrew manuscripts and some other Septuagint manuscripts Manasseh