Font Size
Dommernes 16-18
Det Norsk Bibelselskap 1930
Dommernes 16-18
Det Norsk Bibelselskap 1930
16 Engang drog Samson til Gasa; der fikk han se en skjøge og gikk inn til henne.
2 Da folkene i Gasa fikk høre at Samson var kommet dit, omringet de ham og lurte på ham hele natten ved byporten, men holdt sig ellers rolig hele natten og sa: Når det lysner mot dag, vil vi slå ham ihjel.
3 Samson blev liggende til midnatt. Ved midnattstid stod han op; han grep fatt i byportens dører og i begge portstolpene og rykket dem op sammen med bommen, la dem på sine skuldrer og bar dem op på toppen av det fjell som ligger midt imot Hebron.
4 Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila.
5 Da kom filistrenes høvdinger op til henne og sa til henne: Lokk ham til å si dig hvori hans store styrke ligger, og hvorledes vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham! Så vil vi gi dig hver elleve hundre[a] sekel sølv.
6 Så sa Dalila til Samson: Kjære, la mig få vite hvori din store styrke ligger, og hvorledes du kan bindes, så en får bukt med dig!
7 Samson svarte: Dersom en binder mig med syv friske strenger som ikke er blitt tørre, så blir jeg svak og er som et annet menneske.
8 Da kom filistrenes høvdinger op til henne med syv friske strenger som ikke var blitt tørre; dem bandt hun ham med,
9 og i kammeret hadde hun folk sittende og lure. Så sa hun til ham: Filistrene er over dig, Samson! Da sønderrev han strengene som en tråd av stry brister når den kommer ilden for nær, og ingen fikk vite hvorledes det hadde sig med hans styrke.
10 Da sa Dalila til Samson: Du har narret mig og løiet for mig! Kjære, la mig nu få vite hvorledes du kan bindes!
11 Han svarte: Dersom en binder mig med nye rep som aldri har vært brukt til noget, så blir jeg svak og er som et annet menneske.
12 Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og i kammeret satt der folk og lurte. Men han rev repene av sine armer som tråder.
13 Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret mig og løiet for mig! La mig nu få vite hvorledes du kan bindes! Han svarte henne: Når du vever de syv fletter på mitt hode sammen med renningen i veven.
14 Så slo hun dem fast med naglen og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og han våknet av sin søvn og rev ut både vevnaglen og renningen.
15 Da sa hun til ham: Hvorledes kan du si at du elsker mig når du ikke har nogen tiltro til mig? Nu har du narret mig tre ganger og ikke sagt mig hvori din store styrke ligger.
16 Da hun nu hver dag plaget ham med sine ord og trengte sterkt inn på ham, blev han så lei av sig at han næsten kunde dø,
17 og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; dersom jeg blir raket, viker min styrke fra mig; jeg blir svak og er som alle andre mennesker.
18 Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne; hun sendte bud efter filistrenes høvdinger og lot si: Kom nu op, for han har åpnet hele sitt hjerte for mig. Da kom filistrenes høvdinger op til henne og hadde pengene med sig.
19 Så lot hun ham sove inn på sine knær og kalte på en mann og lot de syv fletter på hans hode rake av; og hun begynte å plage ham, og hans styrke vek fra ham.
20 Og hun sa: Filistrene er over dig, Samson! Da våknet han op av sin søvn og sa: Jeg skal nok gjøre mig fri denne gang som før og slite mig løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
21 Da grep filistrene ham og stakk hans øine ut; og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han malte korn i fangehuset.
22 Men med det samme han var raket, begynte håret på hans hode å vokse.
23 Så samledes filistrenes høvdinger for å bære frem et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest; for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.
24 Og da folket fikk se ham, lovet de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet vårt land og slo så mange av oss ihjel.
25 Mens de nu var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit forat han kan leke for oss! Da hentet de Samson ut av fangehuset, og han lekte for dem, og de stilte ham mellem stolpene.
26 Da sa Samson til den gutt som holdt ham ved hånden: Slipp mig, og la mig få ta i stolpene som huset hviler på, og støtte mig til dem!
27 Men huset var fullt av menn og kvinner, alle filistrenes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner, som så på at Samson lekte.
28 Da ropte Samson til Herren og sa: Herre, Herre! Kom mig i hu og styrk mig bare denne ene gang, min Gud, så jeg kan få hevne mig på filistrene for ett av mine to øine!
29 Så grep Samson om de to mellemste stolper, som huset hvilte på, og trykte sig inn til dem; den ene grep han om med sin høire, og den andre med sin venstre hånd.
30 Og Samson sa: La mig dø sammen med filistrene! Så bøide han sig fremover av all sin makt; da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne, og de som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
31 Men hans brødre og hele hans fars hus drog ned og tok ham og førte ham hjem og la ham i Manoahs, hans fars grav mellem Sora og Estaol. Han hadde da vært dommer i Israel i tyve år.
17 Det var en mann fra Efra'imfjellene som hette Mika.
2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv[b] som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det - disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren!
3 Så gav han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake; men hans mor sa: Disse penger vier jeg nu til Herren og overgir dem til min sønn, forat han kan gjøre et utskåret billede med et støpt fotstykke til, og nu gir jeg dig dem tilbake.
4 Han gav da pengene tilbake til sin mor; og hans mor tok to hundre sekel sølv og gav det til en gullsmed, og for disse penger gjorde han et utskåret billede med et støpt fotstykke; det var siden i Mikas hus.
5 Og mannen Mika hadde et gudshus, og han hadde gjort en livkjortel og husguder og hadde vidd en av sine sønner til prest for sig.
6 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
7 Der var en ung mann fra Betlehem i Juda; han var en levitt av dem som hørte til i Juda stamme, og der bodde han som fremmed.
8 Denne mann drog bort fra sin by, fra Betlehem i Juda, for å ta ophold hvor det kunde falle sig; og han kom på sin vandring til Efra'imfjellene, til Mikas hus.
9 Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda og er nu på vandring for å ta ophold hvor jeg finner leilighet.
10 Da sa Mika til ham: Bli hos mig og vær far og prest for mig! Så vil jeg gi dig ti sekel sølv om året og holde dig med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham.
11 Og levitten samtykket i å bli hos mannen, og den unge mann var for ham som en av hans egne sønner.
12 Mika innvidde levitten, og den unge mann blev hans prest; og han blev boende i Mikas hus.
13 Og Mika sa: Nu vet jeg at Herren vil gjøre vel imot mig siden jeg har fått en levitt til prest.
18 I de dager var det ingen konge i Israel; og i de samme dager søkte danittenes stamme sig en arvelodd til å bo i, for det var ikke til den dag tilfalt dem nogen arv blandt Israels stammer[c].
2 Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Estaol, for å speide og utforske landet, og de sa til dem: Dra avsted og utforsk landet! Og de kom til Efra'im-fjellet, til Mikas hus, og blev der om natten.
3 Da de var tett ved Mikas hus, kjente de den unge manns - levittens - røst, bøide av fra veien og gikk bort til ham og sa: Hvem har ført dig hit, og hvad gjør du her, og hvorledes har du det her?
4 Han svarte: Så og så har Mika gjort mot mig; han har leid mig til å være prest for sig.
5 Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss, sa vi kan få vite om den reise vi nu gjør, skal lykkes!
6 Da sa presten til dem: Far i fred! Gud har øie med eder på den reise I gjør.
7 De fem menn drog nu sin vei og kom til La'is, og de så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst; det var ingen makthaver i landet som gjorde dem noget mén; de var langt borte fra sidonierne og hadde intet å gjøre med noget menneske.
8 Da de så kom tilbake til sine brødre i Sora og Estaol, sa deres brødre til dem: Hvorledes er det gått eder?
9 De sa: Kom, la oss dra op mot dem! Vi har sett landet: Det er et ypperlig land. Og I sitter bare og tier? Vær ikke sene til å dra avsted, så I kan komme dit og innta landet!
10 Når I kommer dit, kommer I til et sorgløst folk, og landet strekker sig til alle sider vidt ut; Gud har gitt det i eders hånd - et land hvor det ikke er mangel på nogen verdens ting.
11 Så brøt seks hundre menn av danittenes ætt fullt væbnet op derfra, fra Sora og Estaol.
12 De drog op og leiret sig i Kirjat-Jearim i Juda; derfor har folk kalt dette sted Dans leir til denne dag, det ligger vestenfor Kirjat-Jearim.
13 Derfra drog de over til Efra'im-fjellet og kom til Mikas hus.
14 Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide La'islandet, tok til orde og sa til sine brødre: Vet I at i disse hus er det en livkjortel og husguder og et utskåret billede med et støpt fotstykke til? Så skjønner I vel hvad I har å gjøre?
15 Så bøide de av fra veien og gikk bort til den unge manns - levittens - hus, til Mikas hus, og hilste på ham.
16 Men de seks hundre fullt væbnede menn av Dans barn stod ved inngangen til porten.
17 Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide landet, steg op og gikk inn og tok det utskårne billede og livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, mens presten stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre fullt væbnede menn.
18 Da nu de fem menn hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne billede med livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, sa presten til dem: Hvad er det I gjør?
19 De sa til ham: Ti, legg din hånd på din munn og kom med oss og vær far og prest for oss! Hvad er best for dig, å være prest for en manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel?
20 Da blev presten vel til mote; han tok livkjortelen og husgudene og det utskårne billede og gav sig i lag med folkene.
21 Så vendte de sig og drog bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.
22 Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, blev mennene i Mikas grend kalt sammen, og de innhentet Dans barn.
23 De ropte efter Dans barn, og disse vendte sig om og sa til Mika: Hvad vil du siden du har kalt dine folk sammen?
24 Han svarte: I har tatt mine guder som jeg har gjort mig, og presten med, og har draget bort; hvad har jeg så tilbake? Hvorledes kan I da spørre mig hvad jeg vil?
25 Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre et ord av dig mere, ellers kunde rasende menn falle over eder, så du kom til å volde undergang både for dig og dine.
26 Så drog Dans barn sin vei, og da Mika så at de var sterkere enn han, vendte han om og drog tilbake til sitt hus.
27 Da de nu hadde tatt de ting som Mika hadde latt gjøre, og presten som var hos ham, kom de over La'is - over et folk som levde rolig og sorgløst. De slo dem med sverdets egg, og byen brente de op.
28 Og der var ingen som kom dem til hjelp; for byen lå langt fra Sidon, og de hadde intet å gjøre med noget menneske. Den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygget den op igjen og bosatte sig der.
29 Og de kalte byen Dan efter sin stamfar Dan, Israels sønn; før het den La'is.
30 Der satte Dans barn op det utskårne billede; og Jonatan, sønn av Gersom, Moses' sønn[d], og hans efterkommere var prester for danittenes stamme like til den dag da landets innbyggere blev bortført.
31 Det utskårne billede som Mika hadde gjort, hadde de stående hos sig hele den tid Guds hus var i Silo.
Footnotes
- Dommernes 16:5 d.e. over tusen.
- Dommernes 17:2 DMR 16, 5.
- Dommernes 18:1 d.e. den dem ifølge JOS 19, 40 fg. tildelte arv var ennu ikke kommet i deres eie.
- Dommernes 18:30 2MO 2, 22; 18, 3.
Judges 16-18
New International Version
Judges 16-18
New International Version
Samson and Delilah
16 One day Samson(A) went to Gaza,(B) where he saw a prostitute.(C) He went in to spend the night with her. 2 The people of Gaza were told, “Samson is here!” So they surrounded the place and lay in wait for him all night at the city gate.(D) They made no move during the night, saying, “At dawn(E) we’ll kill him.”
3 But Samson lay there only until the middle of the night. Then he got up and took hold of the doors of the city gate, together with the two posts, and tore them loose, bar and all. He lifted them to his shoulders and carried them to the top of the hill that faces Hebron.(F)
4 Some time later, he fell in love(G) with a woman in the Valley of Sorek whose name was Delilah.(H) 5 The rulers of the Philistines(I) went to her and said, “See if you can lure(J) him into showing you the secret of his great strength(K) and how we can overpower him so we may tie him up and subdue him. Each one of us will give you eleven hundred shekels[a] of silver.”(L)
6 So Delilah(M) said to Samson, “Tell me the secret of your great strength and how you can be tied up and subdued.”
7 Samson answered her, “If anyone ties me with seven fresh bowstrings that have not been dried, I’ll become as weak as any other man.”
8 Then the rulers of the Philistines brought her seven fresh bowstrings that had not been dried, and she tied him with them. 9 With men hidden in the room,(N) she called to him, “Samson, the Philistines are upon you!”(O) But he snapped the bowstrings as easily as a piece of string snaps when it comes close to a flame. So the secret of his strength was not discovered.
10 Then Delilah said to Samson, “You have made a fool of me;(P) you lied to me. Come now, tell me how you can be tied.”
11 He said, “If anyone ties me securely with new ropes(Q) that have never been used, I’ll become as weak as any other man.”
12 So Delilah took new ropes and tied him with them. Then, with men hidden in the room, she called to him, “Samson, the Philistines are upon you!”(R) But he snapped the ropes off his arms as if they were threads.
13 Delilah then said to Samson, “All this time you have been making a fool of me and lying to me. Tell me how you can be tied.”
He replied, “If you weave the seven braids of my head into the fabric on the loom and tighten it with the pin, I’ll become as weak as any other man.” So while he was sleeping, Delilah took the seven braids of his head, wove them into the fabric 14 and[b] tightened it with the pin.
Again she called to him, “Samson, the Philistines are upon you!”(S) He awoke from his sleep and pulled up the pin and the loom, with the fabric.
15 Then she said to him, “How can you say, ‘I love you,’(T) when you won’t confide in me? This is the third time(U) you have made a fool of me and haven’t told me the secret of your great strength.(V)” 16 With such nagging she prodded him day after day until he was sick to death of it.
17 So he told her everything.(W) “No razor has ever been used on my head,” he said, “because I have been a Nazirite(X) dedicated to God from my mother’s womb. If my head were shaved, my strength would leave me, and I would become as weak as any other man.”
18 When Delilah saw that he had told her everything, she sent word to the rulers of the Philistines(Y), “Come back once more; he has told me everything.” So the rulers of the Philistines returned with the silver in their hands.(Z) 19 After putting him to sleep on her lap, she called for someone to shave off the seven braids of his hair, and so began to subdue him.[c] And his strength left him.(AA)
20 Then she called, “Samson, the Philistines are upon you!”(AB)
He awoke from his sleep and thought, “I’ll go out as before and shake myself free.” But he did not know that the Lord had left him.(AC)
21 Then the Philistines(AD) seized him, gouged out his eyes(AE) and took him down to Gaza.(AF) Binding him with bronze shackles, they set him to grinding grain(AG) in the prison. 22 But the hair on his head began to grow again after it had been shaved.
The Death of Samson
23 Now the rulers of the Philistines assembled to offer a great sacrifice to Dagon(AH) their god and to celebrate, saying, “Our god has delivered Samson, our enemy, into our hands.”
24 When the people saw him, they praised their god,(AI) saying,
“Our god has delivered our enemy
into our hands,(AJ)
the one who laid waste our land
and multiplied our slain.”
25 While they were in high spirits,(AK) they shouted, “Bring out Samson to entertain us.” So they called Samson out of the prison, and he performed for them.
When they stood him among the pillars, 26 Samson said to the servant who held his hand, “Put me where I can feel the pillars that support the temple, so that I may lean against them.” 27 Now the temple was crowded with men and women; all the rulers of the Philistines were there, and on the roof(AL) were about three thousand men and women watching Samson perform. 28 Then Samson prayed to the Lord,(AM) “Sovereign Lord, remember me. Please, God, strengthen me just once more, and let me with one blow get revenge(AN) on the Philistines for my two eyes.” 29 Then Samson reached toward the two central pillars on which the temple stood. Bracing himself against them, his right hand on the one and his left hand on the other, 30 Samson said, “Let me die with the Philistines!” Then he pushed with all his might, and down came the temple on the rulers and all the people in it. Thus he killed many more when he died than while he lived.
31 Then his brothers and his father’s whole family went down to get him. They brought him back and buried him between Zorah and Eshtaol in the tomb of Manoah(AO) his father. He had led[d](AP) Israel twenty years.(AQ)
Micah’s Idols
17 Now a man named Micah(AR) from the hill country of Ephraim 2 said to his mother, “The eleven hundred shekels[e] of silver that were taken from you and about which I heard you utter a curse—I have that silver with me; I took it.”
Then his mother said, “The Lord bless you,(AS) my son!”
3 When he returned the eleven hundred shekels of silver to his mother, she said, “I solemnly consecrate my silver to the Lord for my son to make an image overlaid with silver.(AT) I will give it back to you.”
4 So after he returned the silver to his mother, she took two hundred shekels[f] of silver and gave them to a silversmith, who used them to make the idol.(AU) And it was put in Micah’s house.
5 Now this man Micah had a shrine,(AV) and he made an ephod(AW) and some household gods(AX) and installed(AY) one of his sons as his priest.(AZ) 6 In those days Israel had no king;(BA) everyone did as they saw fit.(BB)
7 A young Levite(BC) from Bethlehem in Judah,(BD) who had been living within the clan of Judah, 8 left that town in search of some other place to stay. On his way[g] he came to Micah’s house in the hill country of Ephraim.
9 Micah asked him, “Where are you from?”
“I’m a Levite from Bethlehem in Judah,(BE)” he said, “and I’m looking for a place to stay.”
10 Then Micah said to him, “Live with me and be my father(BF) and priest,(BG) and I’ll give you ten shekels[h] of silver a year, your clothes and your food.” 11 So the Levite agreed to live with him, and the young man became like one of his sons to him. 12 Then Micah installed(BH) the Levite, and the young man became his priest(BI) and lived in his house. 13 And Micah said, “Now I know that the Lord will be good to me, since this Levite has become my priest.”(BJ)
The Danites Settle in Laish
18 In those days Israel had no king.(BK)
And in those days the tribe of the Danites was seeking a place of their own where they might settle, because they had not yet come into an inheritance among the tribes of Israel.(BL) 2 So the Danites(BM) sent five of their leading men(BN) from Zorah and Eshtaol to spy out(BO) the land and explore it. These men represented all the Danites. They told them, “Go, explore the land.”(BP)
So they entered the hill country of Ephraim and came to the house of Micah,(BQ) where they spent the night. 3 When they were near Micah’s house, they recognized the voice of the young Levite;(BR) so they turned in there and asked him, “Who brought you here? What are you doing in this place? Why are you here?”
4 He told them what Micah had done for him, and said, “He has hired me and I am his priest.(BS)”
5 Then they said to him, “Please inquire of God(BT) to learn whether our journey will be successful.”
6 The priest answered them, “Go in peace(BU). Your journey has the Lord’s approval.”
7 So the five men(BV) left and came to Laish,(BW) where they saw that the people were living in safety, like the Sidonians, at peace and secure.(BX) And since their land lacked nothing, they were prosperous.[i] Also, they lived a long way from the Sidonians(BY) and had no relationship with anyone else.[j]
8 When they returned to Zorah and Eshtaol, their fellow Danites asked them, “How did you find things?”
9 They answered, “Come on, let’s attack them! We have seen the land, and it is very good. Aren’t you going to do something? Don’t hesitate to go there and take it over.(BZ) 10 When you get there, you will find an unsuspecting people and a spacious land that God has put into your hands, a land that lacks nothing(CA) whatever.(CB)”
11 Then six hundred men(CC) of the Danites,(CD) armed for battle, set out from Zorah and Eshtaol. 12 On their way they set up camp near Kiriath Jearim(CE) in Judah. This is why the place west of Kiriath Jearim is called Mahaneh Dan[k](CF) to this day. 13 From there they went on to the hill country of Ephraim and came to Micah’s house.(CG)
14 Then the five men who had spied out the land of Laish(CH) said to their fellow Danites, “Do you know that one of these houses has an ephod,(CI) some household gods and an image overlaid with silver?(CJ) Now you know what to do.” 15 So they turned in there and went to the house of the young Levite at Micah’s place and greeted him. 16 The six hundred Danites,(CK) armed for battle, stood at the entrance of the gate. 17 The five men who had spied out the land went inside and took the idol, the ephod and the household gods(CL) while the priest and the six hundred armed men(CM) stood at the entrance of the gate.
18 When the five men went into Micah’s house and took(CN) the idol, the ephod and the household gods,(CO) the priest said to them, “What are you doing?”
19 They answered him, “Be quiet!(CP) Don’t say a word. Come with us, and be our father and priest.(CQ) Isn’t it better that you serve a tribe and clan(CR) in Israel as priest rather than just one man’s household?” 20 The priest was very pleased. He took the ephod, the household gods and the idol and went along with the people. 21 Putting their little children, their livestock and their possessions in front of them, they turned away and left.
22 When they had gone some distance from Micah’s house, the men who lived near Micah were called together and overtook the Danites. 23 As they shouted after them, the Danites turned and said to Micah, “What’s the matter with you that you called out your men to fight?”
24 He replied, “You took(CS) the gods I made, and my priest, and went away. What else do I have? How can you ask, ‘What’s the matter with you?’”
25 The Danites answered, “Don’t argue with us, or some of the men may get angry and attack you, and you and your family will lose your lives.” 26 So the Danites went their way, and Micah, seeing that they were too strong for him,(CT) turned around and went back home.
27 Then they took what Micah had made, and his priest, and went on to Laish, against a people at peace and secure.(CU) They attacked them with the sword and burned(CV) down their city.(CW) 28 There was no one to rescue them because they lived a long way from Sidon(CX) and had no relationship with anyone else. The city was in a valley near Beth Rehob.(CY)
The Danites rebuilt the city and settled there. 29 They named it Dan(CZ) after their ancestor Dan, who was born to Israel—though the city used to be called Laish.(DA) 30 There the Danites set up for themselves the idol, and Jonathan son of Gershom,(DB) the son of Moses,[l] and his sons were priests for the tribe of Dan until the time of the captivity of the land. 31 They continued to use the idol Micah had made,(DC) all the time the house of God(DD) was in Shiloh.(DE)
Footnotes
- Judges 16:5 That is, about 28 pounds or about 13 kilograms
- Judges 16:14 Some Septuagint manuscripts; Hebrew replied, “I can if you weave the seven braids of my head into the fabric on the loom.” 14 So she
- Judges 16:19 Hebrew; some Septuagint manuscripts and he began to weaken
- Judges 16:31 Traditionally judged
- Judges 17:2 That is, about 28 pounds or about 13 kilograms
- Judges 17:4 That is, about 5 pounds or about 2.3 kilograms
- Judges 17:8 Or To carry on his profession
- Judges 17:10 That is, about 4 ounces or about 115 grams
- Judges 18:7 The meaning of the Hebrew for this clause is uncertain.
- Judges 18:7 Hebrew; some Septuagint manuscripts with the Arameans
- Judges 18:12 Mahaneh Dan means Dan’s camp.
- Judges 18:30 Many Hebrew manuscripts, some Septuagint manuscripts and Vulgate; many other Hebrew manuscripts and some other Septuagint manuscripts Manasseh
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.