Add parallel Print Page Options

25 Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:

Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.

I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.

Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.

Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.

Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig;

og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.

Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.

Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land.

10 Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.

11 Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år.

12 For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer.

13 I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom.

14 Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett.

15 Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig.

16 For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger[a] han selger til dig.

17 Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud.

18 I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet.

19 Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt.

20 Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? -

21 da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år.

22 I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn.

23 Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig.

24 I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden.

25 Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt.

26 Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det,

27 da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen.

28 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen.

29 Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare.

30 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret.

31 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri.

32 Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider.

33 Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn.

34 Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid.

35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig.

36 Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig.

37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham.

38 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud.

39 Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener.

40 Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret.

41 Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake.

42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges.

43 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud.

44 Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder,

45 og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom,

46 og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.

47 Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt,

48 da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut,

49 eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut.

50 Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider.

51 Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for.

52 Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum.

53 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet.

54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn.

55 For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.

Footnotes

  1. 3 Mosebok 25:16 d.e. ikke jorden selv, men dens avlinger inntil jubelåret.
'3 Mosebok 25 ' not found for the version: En Levende Bok.

The Sabbath Year

25 The Lord said to Moses at Mount Sinai,(A) “Speak to the Israelites and say to them: ‘When you enter the land I am going to give you, the land itself must observe a sabbath to the Lord. For six years sow your fields, and for six years prune your vineyards and gather their crops.(B) But in the seventh year the land is to have a year of sabbath rest,(C) a sabbath to the Lord. Do not sow your fields or prune your vineyards.(D) Do not reap what grows of itself(E) or harvest the grapes(F) of your untended vines.(G) The land is to have a year of rest. Whatever the land yields during the sabbath year(H) will be food for you—for yourself, your male and female servants, and the hired worker and temporary resident who live among you, as well as for your livestock and the wild animals(I) in your land. Whatever the land produces may be eaten.

The Year of Jubilee(J)(K)

“‘Count off seven sabbath years—seven times seven years—so that the seven sabbath years amount to a period of forty-nine years. Then have the trumpet(L) sounded everywhere on the tenth day of the seventh month;(M) on the Day of Atonement(N) sound the trumpet throughout your land. 10 Consecrate the fiftieth year and proclaim liberty(O) throughout the land to all its inhabitants. It shall be a jubilee(P) for you; each of you is to return to your family property(Q) and to your own clan. 11 The fiftieth year shall be a jubilee(R) for you; do not sow and do not reap what grows of itself or harvest the untended vines.(S) 12 For it is a jubilee and is to be holy for you; eat only what is taken directly from the fields.

13 “‘In this Year of Jubilee(T) everyone is to return to their own property.

14 “‘If you sell land to any of your own people or buy land from them, do not take advantage of each other.(U) 15 You are to buy from your own people on the basis of the number of years(V) since the Jubilee. And they are to sell to you on the basis of the number of years left for harvesting crops. 16 When the years are many, you are to increase the price, and when the years are few, you are to decrease the price,(W) because what is really being sold to you is the number of crops. 17 Do not take advantage of each other,(X) but fear your God.(Y) I am the Lord your God.(Z)

18 “‘Follow my decrees and be careful to obey my laws,(AA) and you will live safely in the land.(AB) 19 Then the land will yield its fruit,(AC) and you will eat your fill and live there in safety.(AD) 20 You may ask, “What will we eat in the seventh year(AE) if we do not plant or harvest our crops?” 21 I will send you such a blessing(AF) in the sixth year that the land will yield enough for three years.(AG) 22 While you plant during the eighth year, you will eat from the old crop and will continue to eat from it until the harvest of the ninth year comes in.(AH)

23 “‘The land(AI) must not be sold permanently, because the land is mine(AJ) and you reside in my land as foreigners(AK) and strangers. 24 Throughout the land that you hold as a possession, you must provide for the redemption(AL) of the land.

25 “‘If one of your fellow Israelites becomes poor and sells some of their property, their nearest relative(AM) is to come and redeem(AN) what they have sold. 26 If, however, there is no one to redeem it for them but later on they prosper(AO) and acquire sufficient means to redeem it themselves, 27 they are to determine the value for the years(AP) since they sold it and refund the balance to the one to whom they sold it; they can then go back to their own property.(AQ) 28 But if they do not acquire the means to repay, what was sold will remain in the possession of the buyer until the Year of Jubilee. It will be returned(AR) in the Jubilee, and they can then go back to their property.(AS)

29 “‘Anyone who sells a house in a walled city retains the right of redemption a full year after its sale. During that time the seller may redeem it. 30 If it is not redeemed before a full year has passed, the house in the walled city shall belong permanently to the buyer and the buyer’s descendants. It is not to be returned in the Jubilee. 31 But houses in villages without walls around them are to be considered as belonging to the open country. They can be redeemed, and they are to be returned in the Jubilee.

32 “‘The Levites always have the right to redeem their houses in the Levitical towns,(AT) which they possess. 33 So the property of the Levites is redeemable—that is, a house sold in any town they hold—and is to be returned in the Jubilee, because the houses in the towns of the Levites are their property among the Israelites. 34 But the pastureland belonging to their towns must not be sold; it is their permanent possession.(AU)

35 “‘If any of your fellow Israelites become poor(AV) and are unable to support themselves among you, help them(AW) as you would a foreigner and stranger, so they can continue to live among you. 36 Do not take interest(AX) or any profit from them, but fear your God,(AY) so that they may continue to live among you. 37 You must not lend them money at interest(AZ) or sell them food at a profit. 38 I am the Lord your God, who brought you out of Egypt to give you the land of Canaan(BA) and to be your God.(BB)

39 “‘If any of your fellow Israelites become poor and sell themselves to you, do not make them work as slaves.(BC) 40 They are to be treated as hired workers(BD) or temporary residents among you; they are to work for you until the Year of Jubilee. 41 Then they and their children are to be released, and they will go back to their own clans and to the property(BE) of their ancestors.(BF) 42 Because the Israelites are my servants, whom I brought out of Egypt,(BG) they must not be sold as slaves. 43 Do not rule over them ruthlessly,(BH) but fear your God.(BI)

44 “‘Your male and female slaves are to come from the nations around you; from them you may buy slaves. 45 You may also buy some of the temporary residents living among you and members of their clans born in your country, and they will become your property. 46 You can bequeath them to your children as inherited property and can make them slaves for life, but you must not rule over your fellow Israelites ruthlessly.

47 “‘If a foreigner residing among you becomes rich and any of your fellow Israelites become poor and sell themselves(BJ) to the foreigner or to a member of the foreigner’s clan, 48 they retain the right of redemption(BK) after they have sold themselves. One of their relatives(BL) may redeem them: 49 An uncle or a cousin or any blood relative in their clan may redeem them. Or if they prosper,(BM) they may redeem themselves. 50 They and their buyer are to count the time from the year they sold themselves up to the Year of Jubilee.(BN) The price for their release is to be based on the rate paid to a hired worker(BO) for that number of years. 51 If many years remain, they must pay for their redemption a larger share of the price paid for them. 52 If only a few years remain until the Year of Jubilee, they are to compute that and pay for their redemption accordingly.(BP) 53 They are to be treated as workers hired from year to year; you must see to it that those to whom they owe service do not rule over them ruthlessly.(BQ)

54 “‘Even if someone is not redeemed in any of these ways, they and their children are to be released in the Year of Jubilee, 55 for the Israelites belong to me as servants. They are my servants, whom I brought out of Egypt.(BR) I am the Lord your God.(BS)