Add parallel Print Page Options

23 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;

og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.

Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.

Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,

og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.

Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.

10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.

11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen

14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;

15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.

16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.

18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!

19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.

20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.

21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!

22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.

24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

Read full chapter

Jesus blir forhørt av Pilatus

23 Hele Det jødiske rådet[a] brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.[b] Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”

Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”

Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”

Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”

Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?” Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.

Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel. Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke. 10 I mens sto øversteprestene og de skriftlærde[c] der og fortsatte med sine grove anklager. 11 Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.

Pilatus dømmer Jesus til døden

13 Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet[d] og folket. 14 Han sa:

”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham. 15 Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden. 16 Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”[e]

18 Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!” 19 Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem. 20 Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri. 21 Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”

22 For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”

23-24 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte. 25 Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.

Read full chapter

Footnotes

  1. 23:1 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
  2. 23:1 Det jødiske rådet hadde ikke rett til å fullbyrde dødsstraff, uten å utlevere disse anledningene til de romerske myndighetene.
  3. 23:10 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 23:13 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
  5. 23:16 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 17 Dette sa Pilatus, etter som han hver høytid måtte frigi en fange til dem.

23 Then the whole assembly rose and led him off to Pilate.(A) And they began to accuse him, saying, “We have found this man subverting our nation.(B) He opposes payment of taxes to Caesar(C) and claims to be Messiah, a king.”(D)

So Pilate asked Jesus, “Are you the king of the Jews?”

“You have said so,” Jesus replied.

Then Pilate announced to the chief priests and the crowd, “I find no basis for a charge against this man.”(E)

But they insisted, “He stirs up the people all over Judea by his teaching. He started in Galilee(F) and has come all the way here.”

On hearing this, Pilate asked if the man was a Galilean.(G) When he learned that Jesus was under Herod’s jurisdiction, he sent him to Herod,(H) who was also in Jerusalem at that time.

When Herod saw Jesus, he was greatly pleased, because for a long time he had been wanting to see him.(I) From what he had heard about him, he hoped to see him perform a sign of some sort. He plied him with many questions, but Jesus gave him no answer.(J) 10 The chief priests and the teachers of the law were standing there, vehemently accusing him. 11 Then Herod and his soldiers ridiculed and mocked him. Dressing him in an elegant robe,(K) they sent him back to Pilate. 12 That day Herod and Pilate became friends(L)—before this they had been enemies.

13 Pilate called together the chief priests, the rulers and the people, 14 and said to them, “You brought me this man as one who was inciting the people to rebellion. I have examined him in your presence and have found no basis for your charges against him.(M) 15 Neither has Herod, for he sent him back to us; as you can see, he has done nothing to deserve death. 16 Therefore, I will punish him(N) and then release him.” [17] [a]

18 But the whole crowd shouted, “Away with this man! Release Barabbas to us!”(O) 19 (Barabbas had been thrown into prison for an insurrection in the city, and for murder.)

20 Wanting to release Jesus, Pilate appealed to them again. 21 But they kept shouting, “Crucify him! Crucify him!”

22 For the third time he spoke to them: “Why? What crime has this man committed? I have found in him no grounds for the death penalty. Therefore I will have him punished and then release him.”(P)

23 But with loud shouts they insistently demanded that he be crucified, and their shouts prevailed. 24 So Pilate decided to grant their demand. 25 He released the man who had been thrown into prison for insurrection and murder, the one they asked for, and surrendered Jesus to their will.

Read full chapter

Footnotes

  1. Luke 23:17 Some manuscripts include here words similar to Matt. 27:15 and Mark 15:6.