Jesus snakker om framtiden

13 Da Jesus noe seinere dro fra templet, sa en av disiplene: ”Mester, se disse fantastiske bygningene! Se, hvilke enorme steiner de er bygget av!”

² Jesus svarte: ”Alle disse bygningene som dere nå ser i sin prakt, kommer til å bli jevnet med jorden, ikke en stein skal bli tilbake på stein.”

^3-4 Senere satt han på skråningen opp mot Oljeberget og så rett mot templet. Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene sammen med ham, og de spurte: ”Når skal dette du snakket om skje? Fortell oss mer om det. Hva blir tegnet som viser at den tiden er kommet som Gud har bestemt for alt det du snakker om?”

⁵ Da sa Jesus: ”Vær på vakt så ingen lurer dere. ⁶ Mange skal komme i mitt navn og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill. ⁷ Når dere får høre om krig eller trussel om krig, la dere ikke da skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet.

⁸ Folk og land vil reise seg mot hverandre. Det blir jordskjelv på det ene stedet etter det andre, og det blir sultekatastrofer. Dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.

⁹ Vær på vakt! De vil arrestere dere og trekke dere for domstolene, og dere vil bli mishandlet i synagogene^[a]. For min skyld vil dere bli anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle om det dere har hørt og sett. ¹⁰ Det glade budskapet om meg må bli spredd til alle folk før tiden er slutt. ¹¹ Når dere blir trukket for domstolene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si bare det som er naturlig for dere, for dere skal få de rette ordene når tiden er inne, og dere må forklare dere. Det er ikke dere som snakker, men Guds Hellige Ånd. ¹² Søsken vil forråde hverandre og bli årsak til drap. Foreldre vil forråde sine egne barn. Barn vil gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem. ¹³ Alle vil hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.^[b]

¹⁴ Når dere ser ’det motbydelige avgudsbildet’ stå i templet, den som leser dette skal nøye legge merke til hvert ord^[c], da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. ¹⁵ Den som er oppe på taket^[d], må ikke gå inn i huset for å pakke. ¹⁶ Den som er ute på åkeren, må ikke løpe hjem for å hente klærne sine.

¹⁷ Stakkars de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! ¹⁸ Be om at dere ikke trenger rømme om vinteren. ¹⁹ Denne prøvelsens tid vil bli så hard at ikke noe tilsvarende har skjedd fra den dagen da Gud skapte verden og til nå. Det vil heller ikke komme noe lignende seinere. ²⁰ Ja, om Herren ikke hadde grepet inn og forkortet denne tiden, da ville ikke et eneste menneske ha overlevd. Men nå har Gud forkortet tiden, etter som han vil skåne dem som takker ja til innbydelsen om å tilhøre ham.