Jesus blir beskyldt for å være besatt av djevelen

²⁰ Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise. ²¹ Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. ”Han er gått fra vettet!” sa de.

²² Men de skriftlærde^[a] som hadde kommet fra Jerusalem, sa: ”Han er besatt av Satan^[b], høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”

²³ Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: ”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder? ²⁴ Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under. ²⁵ Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet. ²⁶ Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han. ²⁷ Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.

²⁸ En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott^[c] mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter. ²⁹ Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.”

³⁰ Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.

Jesu ekte familie

^31-32 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut.

De som satt rundt Jesus, sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ³³ Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” ³⁴ Han så på dem som satt rundt seg og sa: ”Dette er moren min og søsknene mine. ³⁵ Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”