¹⁴ Jesus kalte folket til seg og sa: ”Hør alle sammen og forsøk å forstå det jeg sier. ¹⁵ Dere blir ikke uverdige innfor Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen.^[a] Det er ordene deres, tankene og handlingene, det som springer ut fra dere, som gjør at dere blir uverdige.”^[b]

¹⁷ Da Jesus hadde forlatt folkemassen og var kommet hjem igjen, spurte disiplene hva han mente med det han nettopp hadde sagt.

¹⁸ ”Forstår heller ikke dere det?” spurte han. ”Innser dere ikke at det dere spiser, aldri kan gjøre dere uverdige innfor Gud? ¹⁹ Maten har ikke noe med forholdet til Gud å gjøre, den passerer bare gjennom magen og kommer ut igjen.” På denne måten forklarte Jesus at all mat er godkjent av Gud og tillatt å spise.

²⁰ Og han la til: ”Det som gjør et menneske uverdig innfor Gud, er det som springer ut fra menneskets indre, fra hjertet. ²¹ Fra hjertet kommer onde tanker, seksuell løssluppenhet, tyveri, mord, utroskap i ekteskapet, egoisme, ²² ondskap, bedrageri, et vilt og umoralsk liv, misunnelse, sladder, hovmod og all annen uforstand. ²³ Alt dette kommer innefra, og det er det som gjør et menneske uverdig innfor Gud.”

Troen hos en kvinne som ikke er jøde

²⁴ Jesus dro nå fra Galilea og gikk til distriktet ved byen Tyrus^[c]. Der fant han et hus å innlosjere seg i. Han forsøkte å holde hemmelig at han var kommet, men det var umulig. ²⁵ En mor med en datter som var besatt av en ond Ånd, fikk høre om ham og oppsøkte ham straks. Kvinnen kastet seg ned for føttene til Jesus. ²⁶ Hun ba om at han måtte sette jenta fri fra den onde ånden.

Denne kvinnen var ikke jøde, men kom fra distriktet bortenfor. ²⁷ Jesus sa derfor til henne: ”Først må jeg hjelpe mine egne barn som er jødene. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”^[d]

²⁸ Hun svarte: ”Det er sant, Herre, men til og med hundene som ligger under bordet, får spise de smulene som barna lar ligge igjen.”

²⁹ ”Svaret ditt viser hvor sterk tro du har”, sa han. ”Gå hjem, for den onde ånden har forlatt datteren din!”

³⁰ Da hun kom hjem, lå jenta rolig i sengen, og den onde ånden var borte.

Jesus helbreder en døvstum

³¹ Fra Tyrus gikk Jesus videre til byen Sidon, og derfra tilbake til Genesaretsjøen om Dekapolis^[e]. ³² Der kom noen til han med en døv mann, som også hadde vanskelig for å snakke. De ba at Jesus måtte legge hendene på ham og helbrede ham.

³³ Jesus førte ham da litt unna folkemassen, satte fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans. ³⁴ Jesus så opp mot himmelen, sukket dypt og sa: ”Effata!^[f]” som betyr: Lukk deg opp! ³⁵ Straks kunne mannen høre helt perfekt, og han snakket klart og tydelig.

³⁶ Jesus forbød folket å fortelle om det som hadde skjedd. Men jo mer han nektet, desto mer spredde de nyheten vidt og bredt. ³⁷ De syntes det var så helt utrolig, og de sa: ”Alt han gjør, er helt fantastisk! Han får til og med de døve til høre og de stumme til å snakke.”