Matteus 19-25

En Levende Bok

Jesus taler om ekteskap og skilsmisse

19 Da Jesus hadde avsluttet denne talen, dro fra han Galilea og begynte gå sørover på østsiden av elven Jordan mot Judea. ² Store folkemasser fulgte ham, og han helbredet de syke.

³ Noen fariseere^[a] kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne bruke mot han, og spurte: ”Anser du at en mann^[b] har rett til å skille seg fra kona si av hvilken som helst årsak?”

⁴ ”Leser dere ikke Skriften^[c]?” svarte Jesus. ”I den står det jo at Gud fra begynnelsen av skapte menneskene til mann og kvinne,^[d] og ⁵ at mannen skal forlate foreldrene sine og holde seg til kona si, slik at de to blir ett.^{[e] 6} De er altså ikke lenger to, men skal være ett. Og det som Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”

⁷ Da spurte de: ”Hvorfor bestemte da Moses at en mann kan skille seg ved å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen, og at han etterpå kan sende kvinnen fra seg?”^[f]

⁸ Jesus svarte: ”Moses kjente til menneskets harde og onde hjerte. Det var derfor han tillot å skille seg. Gud hadde ikke tenkt seg det slik fra begynnelsen av. ⁹ Jeg sier dere at den mannen som skiller seg fra kona si uten at hun har vært utro, og han seinere gifter seg med en annen, han er utro.^[g]”

¹⁰ Da sa disiplene: ”Om det er på denne måten, da er det bedre å ikke gifte seg i det hele tatt.”

¹¹ Men Jesus svarte: ”Alle kan ikke ta til seg undervisningen min om ekteskapet, men bare de som får hjelp av Gud. ¹² Når det gjelder det å ikke gifte seg, er det slik at noen blir født uten mulighet til seksuell aktivitet, andre har blitt kastrert av mennesker, og det finnes også noen som frivillig lever i avholdenhet og avstår fra å gifte seg for bedre å kunne tjene Gud.^[h] Den som kan ta til seg undervisningen min, skal gjøre det.”

Jesus ber for barna

¹³ De kom med små barn til Jesus for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene jaget dem bort.

¹⁴ Da sa Jesus: ”Send dem ikke bort! La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk må bli som de.^[i]” ¹⁵ Så la han hendene på barna og ba for dem. Etterpå gikk han derfra.

Jesus snakker med en rik ung mann

¹⁶ En ung mann kom og spurte Jesus: ”Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?”

¹⁷ ”Hvorfor spør du meg om det som er godt?” svarte Jesus. ”Det finnes bare en som virkelig er god, og det er Gud. Evig liv kan du få dersom du holder budene hans.”

¹⁸ ”Hvilke av budene?” spurte mannen.

Jesus svarte: ” ’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. ¹⁹ Vis respekt for foreldrene dine. Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ ”^[j]

²⁰ ”Alle disse budene holder jeg allerede”, svarte den unge mannen. ”Hva mer må jeg gjøre?”

²¹ Jesus sa til ham: ”Om du virkelig vil bli fullkommen, da må du gå og selge alt du eier og gi pengene til de fattige, da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”

²² Men da den unge mannen hørte dette, gikk han skuffet bort, for han var svært rik.

²³ Da sa Jesus til disiplene: ”En ting er sikkert: Det er nesten umulig for en rik person å få tilhøre Guds eget folk.^{[k] 24} Ja, jeg sier dere at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye, enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”

²⁵ Denne påstanden gjorde disiplene helt forskrekket, og de sa: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”

²⁶ Jesus så på dem og sa: ”Ingen, menneskelig sett, men for Gud er alle ting mulig.”

²⁷ Da sa Peter til ham: ”Vi har forlatt alt for å følge deg. Kommer vi til å få noe igjen for det?”

²⁸ ”Ja”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere at når jeg, Menneskesønnen^[l], setter meg på min kongelige trone for å regjere i Guds nye verden, da skal også dere som har fulgt meg, få sitte på tolv troner og styre over Israels tolv stammer. ²⁹ Hver og en som forlater hus eller søsken eller foreldre eller barn eller hjemstedet for å følge meg, han skal få mangedobbelt igjen og få evig liv som arv. ³⁰ Mange som i dag har lav status, skal bli blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”

Fortellingen om arbeiderne i vingården

20 Jesus fortsatte: ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:^[m] En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin. ² Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn^[n], og arbeiderne gikk til vingården.

³ Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre. ⁴ Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig. ⁵ Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.

⁶ Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem: ’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’

⁷ ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.

’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.

⁸ Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist. ⁹ De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn. ¹⁰ Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.

^11-12 Da begynte de å protestere: ’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’

¹³ ’Min venn’, svarte han, ’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn? ¹⁴ Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn. ¹⁵ Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’ ¹⁶ Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”

Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø

¹⁷ Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:

¹⁸ ”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen^[o], til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde^[p]. De skal dømme meg til døden ¹⁹ og overgi meg til de romerske myndighetene^[q]. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje^[r] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

Jakob og Johannes vil ha hedersplassene

²⁰ Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.

²¹ ”Hva vil du?” undret han.

Hun svarte: ”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”^{[s] 22} Men Jesus sa: ”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte: ”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”

”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!”

²³ Da sa Jesus til dem: ”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”

²⁴ Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt. ²⁵ Men Jesus samlet dem og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem. ²⁶ Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener. ²⁷ Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave. ²⁸ Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen^[t], har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”

Jesus helbreder to blinde utenfor Jeriko

²⁹ På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.

³⁰ Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,^[u] ha medfølelse med oss!”

³¹ Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”

³² Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte: ”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”

³³ ”Herre”, sa de, ”at vi kan få se!”

³⁴ Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

21 Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien ² og sa: ”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit. ³ Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si: ’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”

⁴ Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:

⁶ De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem. ⁷ De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen. ⁸ Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.^{[x] 9} Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:

¹⁰ I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte: ”Hvem er han?”

¹¹ Folkemassen svarte: ”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”

Jesus renser templet

¹² Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.^{[ab] 13} Han sa til dem:

”Gud har sagt i Skriften^[ac]: ’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”^[ad]

¹⁴ Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem. ¹⁵ Da øversteprestene og de skriftlærde^[ae] så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus: ”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”^[af], ble de opprørt og spurte ham: ”Hører du ikke hva barna roper?”

¹⁶ ”Jo”, svarte Jesus. ”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:

¹⁷ Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.

Jesus forklarer at disiplene kan be om hva som helst

¹⁸ Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten. ¹⁹ Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt.^[ah] Da sa han til treet: ”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet.

²⁰ Disiplene ble sjokkert og spurte: ”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”

²¹ Da sa Jesus til dem: ”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet: ’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det. ²² Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”

De religiøse lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag

²³ Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.

²⁴ ”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus, ”dersom dere først svarer på et annet spørsmål. ²⁵ Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?”

De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham. ²⁶ Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.” ²⁷ Til slutt svarte de unnvikende: ”Vi vet ikke.”

Da sa Jesus til dem: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”

Bildet om de to sønnene

²⁸ ”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus. ”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene: ’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’ ²⁹ ’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel. ³⁰ Litt etter sa faren til den andre: ’Gå ut, du også’, og han svarte: ’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri. ³¹ Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?”

De svarte: ”Den første naturligvis.”

Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa: ”Jeg forsikrer dere at tollere^[ai] og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk,^[aj] men ikke dere. ³² Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”

Fortellingen om mannen som forpaktet bort vingården sin

³³ ”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus. ”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.

³⁴ Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans. ³⁵ Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.

³⁶ Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem. ³⁷ Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte: ’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’

³⁸ Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’ ³⁹ De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”

⁴⁰ ”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.

⁴¹ Øversteprestene og lederne i folket svarte: ”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”

⁴² Da sa Jesus til dem: ”Har dere aldri lest det som står i Skriften^[ak]:

⁴³ Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.^{[am] 44} Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.^[an]”

⁴⁵ Da øversteprestene og fariseerne^[ao] hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om. ⁴⁶ Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.

Fortellingen om bryllupsfesten

22 Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: ² ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:^[ap] En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. ³ Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. ⁴ Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’

⁵ Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. ⁶ Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.

⁷ Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. ⁸ Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. ⁹ Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’

¹⁰ Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. ¹¹ Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.

¹² ’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.^[aq]

¹³ Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” ¹⁴ Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”

Om å betale skatt til keiseren?

¹⁵ Fariseerne^[ar] gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. ¹⁶ Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere^[as], og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. ¹⁷ Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”

¹⁸ Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? ¹⁹ Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, ²⁰ og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”

²¹ ”Keiserens”, svarte de.

”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”

²² Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.

Skal de døde stå opp igjen?

²³ Samme dagen kom noen av saddukeerne^[at] til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: ²⁴ ”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’^{[au] 25} Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. ²⁶ Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. ²⁷ Så døde også kvinnen til slutt. ²⁸ Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”

²⁹ Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften^[av] eller kjenner Guds kraft. ³⁰ Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. ³¹ Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: ³² ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.^[aw] Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.^[ax]”

³³ Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.

Hvilket bud er det viktigste?

³⁴ Da fariseerne^[ay] fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne^[az], samlet de seg. ³⁵ En av dem, en skriftlærd^[ba], forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: ³⁶ ”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven^[bb]?”

³⁷ Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’^{[bc] 38} Dette er det første budet og også det viktigste. ³⁹ Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’^{[bd] 40} Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.^[be]”

Er Messias en etterkommer av kong David?

⁴¹ Mens fariseerne^[bf] var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: ⁴² ”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?”

De svarte: ”Han er etterkommer av kong David^[bg].”

⁴³ ”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo:

⁴⁵ Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”

⁴⁶ Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.

Jesus advarer mot dobbeltmoralen hos de religiøse lederne

23 Senere talte Jesus til folket og disiplene og sa: ² ”Disse skriftlærde^[bi] og fariseere^[bj] ser det som oppgaven sin å forklare alle budene i Moseloven^[bk]. ³ Derfor skal dere lyde og følge det de sier, men ta dere i vare så dere ikke følger deres praktiske liv, for de snakker gjerne, men praktiserer slett ikke sine egne ord. ⁴ De stiller umulige krav mot dere, men gjør ikke noe for å hjelpe dere til å oppfylle dem.

⁵ Alt de gjør, gjør de for å vise seg fram. De går omkring med ekstra brede bønneremmer^[bl] på armene og setter lange minnedusker^[bm] på kappene sine for å vise at de er lydige mot Gud. ⁶ De elsker å sitte på hedersplassene ved bordet under festmåltidene, og i gudstjenestene tar de plassene på fremste rekken. ⁷ De vil gjerne bli hilst med respekt på torget og bli kalt ’mester’ av folket. ⁸ Men la aldri noen opphøye dere og kalle dere ’mester’, for bare en er deres læremester. Dere er alle søsken og står på samme nivået. ⁹ Kall heller ikke noen her på jorden for ’Far’, for bare en er deres Far, og det er Gud i himmelen. ¹⁰ La ingen kalle dere ’lærer’, for bare en er deres lærer, og det er Messias, den lovede kongen.

¹¹ Den som vil bli betydningsfull blant dere, må bli tjener for de andre. ¹² Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”

Jesus anklager de religiøse lederne

¹³ Jesus fortsatte: ”Ulykken skal ramme dere skriftlærde^[bn] og fariseere^[bo], dere som er falske mennesker og bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere hindrer andre fra å gjøre Guds vilje, slik at de ikke får tilhøre Guds eget folk.^[bp] Selv kommer dere aldri til å bli regnet med blant dem.^{[bq] 15} Ja, ulykken skal ramme dere, dere som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere kan reise over hav og land for å få noen til å tro på Gud, men etterpå gjør dere den arme stakkaren til et helvetes barn, dobbelt verre enn dere selv.

¹⁶ Ulykken skal ramme dere, dere som er blinde ledere! Dere påstår at om noen sverger ’ved Guds tempel’, ja, så betyr det ingenting, for den eden har dere lov til å bryte. Men om noen sverger ’ved gullet i templet’ da er det forpliktende! ¹⁷ Blinde dårer! Hva er det viktigste, gullet, eller templet som tilhører Gud og derfor gjør gullet hellig? ¹⁸ Dere sier også at om noen sverger ’ved alteret’ da betyr det ingenting, men om noen sverger ’ved gavene på alteret’ da er det forpliktende! ¹⁹ Blinde dårer! Hva er størst, gaven på alteret, eller alteret som tilhører Gud og derfor gjør gaven hellig? ²⁰ Når dere sverger ’ved alteret’, sverger dere både ved alteret og ved alt som er på det. ²¹ Når dere sverger ’ved templet’, sverger dere både ved templet og ved den Gud som bor i det. ²² Når dere sverger ’ved himmelen’, sverger dere ved Guds trone og ved Gud selv.

²³ Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere gir Gud en tiendedel av den minste urt blant krydderplantene, som mynte, dill og karve, men dere bryr dere ikke om det som er langt viktigere: Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men ikke glem det som er det aller viktigste.^{[br] 24} Dere blinde ledere! Dere siler bort myggen, men svelger kamelene.^[bs]

²⁵ Ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! På utsiden er dere like sterilt rene som de beger og fat dere vasker så grundig før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig stinker livet av griskhet og begjær. ²⁶ Blinde fariseere! Se først til at dere får det rett med Gud på innsiden, for da vil også utsiden bli ren og fin.

²⁷ Uykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere! Dere viser fram en fin fasade, men dere er som hvitmalte graver. De er vakre på utsiden, men innvendig er de fylt med skjelettene fra døde kropper, smuss og råttenskap. ²⁸ Dere gjør alt for at menneskene skal tro at dere følger Guds vilje, men i virkeligheten er dere fulle av falskhet og synd.

²⁹ Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere bygger monumenter over profetene som bar fram Guds budskap,^[bt] og dere smykker gravene til dem som fulgte Guds vilje. ³⁰ Og dere sier: ’Dersom vi hadde levd på forfedrenes tid, da ville vi aldri ha drept noen profeter.’ ³¹ Men når dere sier dette, medgir dere at dere er etterkommere til dem som myrdet profetene.

³² Så fortsett bare med å gå i fotsporene til forfedrene deres, og gjør ferdig det de startet på! ³³ Slanger, ormeyngel! Hvordan skal dere kunne unngå å bli dømt til helvede? ³⁴ Jeg sender dere profeter som bærer fram Guds budskap, og visemenn og lærere som forklarer Skriften^[bu] for dere. En av dem kommer dere til å drepe og spikre fast til et kors. Andre kommer dere til å piske til blods i synagogene deres^[bv] og forfølge fra by til by. ³⁵ På grunn av dette skal dere få stå til rette for alle mordene på dem som fulgte Guds vilje, helt fra Abel til Sakarja, som var sønn til Barakia, han dere myrdet mellom templet og alteret.^{[bw] 36} Ja, jeg forsikrer dere at alle disse dommene skal ramme denne slekten som ikke vil tro.

Jesus sørger over Jerusalem

³⁷ Å, dere Jerusalems innbyggere, dere som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt.^[bx] Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere, som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det. ³⁸ Nå får dere selv ta hånd om deres tempel som blir lagt øde. ³⁹ Ja, jeg sier dere, nå får dere ikke se meg igjen før dere roper: ’Vi ærer deg, du som er sendt av Herren.^[by]’ ”

Jesus snakker om framtiden

24 Da Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort, kom disiplene til ham og lurte på om han ikke syntes de storslåtte tempelbygningene var praktfulle.

² Han svarte: ”Tro meg, alt dette som dere nå ser, kommer til å bli jevnet med jorden. Stein skal ikke bli tilbake på stein.”

³ Litt seinere satt Jesus på skråningen av Oljeberget og var alene med disiplene. De kom bort til ham og spurte: ”Når skal dette skje? Hva blir tegnet som viser at du kommer, og at tidenes slutt nærmer seg?”

⁴ Jesus sa til dem: ”Vær på vakt så ingen lurer dere. ⁵ Mange skal komme i navnet mitt og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill. ⁶ Dere kommer til å få høre om krig og trussel om krig, men la dere ikke skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet. ⁷ Folk og land skal reise seg mot hverandre, og det blir sultekatastrofer og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. ⁸ Men dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.

⁹ Myndighetene kommer til å torturere og drepe dere, og alle folk skal hate dere for at dere tilhører meg. ¹⁰ Mange av dere kommer til å fornekte troen og forråde og hate hverandre. ¹¹ Andre vil lære falske budskap om Gud og forsøke å føre mange vill. ¹² Mens ondskapen og lovløsheten øker over alt, kommer kjærligheten til å bli kald hos de fleste. ¹³ Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.^{[bz] 14} Det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk^[ca], skal bli spredd i hele verden, slik at alle folk får høre det. Så skal slutten komme.

¹⁵ En dag skal det skje som Gud har sagt ved profeten Daniel. Dere skal få se et motbydelig avgudsbilde stå på det stedet som tilhører Gud^[cb]. Den som leser dette, skal nøye legge merke til hvert ord.^{[cc] 16} Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. ¹⁷ De som er oppe på taket^[cd] må ikke gå inn i huset for å pakke. ¹⁸ De som er ute på åkeren må ikke løpe hjem for å hente klær.

¹⁹ Stakkars de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! ²⁰ Be at dere ikke må rømme om vinteren eller på hviledagen^[ce]. ²¹ Denne katastrofen skal bli så vanskelig at verden aldri før har opplevd noe tilsvarende, og heller ikke kommer til å oppleve det igjen. ²² Ja, dersom ikke denne tiden ble forkortet, vil ikke et eneste menneske overleve. Men nå vil tiden bli forkortet, etter som Gud vil skåne dem som takker ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.

²³ Om noen da sier til dere: ’Nå har Messias, den lovede kongen, kommet. Her er han’, eller: ’Der er han’, så ikke tro på de! ²⁴ Mange skal komme og påstå at de kan frelse verden, og mange skal holde fram falske budskap om Gud, og de skal gjøre store mirakler og tegn for om mulig å bedra også dem som tilhører Gud. ²⁵ Men husk på at jeg har advart dere!

²⁶ Får dere altså høre et rykte om at Messias, den lovede kongen, har kommet igjen og er ute i ørkenen, da bry dere ikke om å gå for å se etter. Og sier noen at han har skjult seg et eller annet sted, ikke tro på det! ²⁷ For akkurat som når lynet flammer over himmelen fra øst til vest, slik skal det være når jeg, Menneskesønnen^[cf], kommer igjen. ²⁸ Det skal være like tydelig som når gribbene sirkler og samler seg rundt den døde kroppen til byttet.

Jesus kommer igjen

²⁹ Så fort denne trengselstiden er slutt,

³⁰ Da skal mitt, Menneskesønnen^[ch], sitt tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal jamre seg og klage. De skal få se meg, Menneskesønnen, komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.^{[ci] 31} Til lyden av gjallende trompeter skal jeg sende ut mine engler til alle verdenshjørner, slik at de når hele jorden. De skal samle alle dem som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre han.”

Bildet om fikentreet

³² Jesus fortsatte å gjøre seg forstått ved å bruke et nytt bilde. Han sa: ”Lær av fikentreet. Når sevjen stiger i grenene og løvet begynner å springe ut, da vet dere at sommeren snart er her. ³³ På samme måten kan dere vite at jeg ganske snart kommer igjen, når dere ser alt dette begynner å skje. ³⁴ Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.^{[cj] 35} Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal bli til evig tid.

Vær beredt

³⁶ Ingen vet hvilken dag eller time slutten kommer, ikke en gang englene, eller Guds sønn. Bare Far i himmelen alene vet det.

³⁷ Når jeg, Menneskesønnen^[ck], kommer igjen, skal verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde. ³⁸ Dagene før den store oversvømmelsen slo til, spiste, drakk og giftet folket seg. Alt var akkurat som vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken. ³⁹ Ingen ante noe som helst før den voldsomme oversvømmelsen druknet alle sammen. Ja, slik kommer det også til å være når jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake. ⁴⁰ Da skal to menn arbeide sammen på åkeren: Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake. ⁴¹ To kvinner skal male korn på den samme handkvernen: Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.

⁴² Hold dere altså våkne og beredt, for dere vet ikke hvilken dag Herren deres kommer! ⁴³ La meg bruke et eksempel: Dersom huseieren visste hvilket klokkeslett på natten tyven tenkte å komme, da ville han selvfølgelig holde seg våken og hindre ham fra å bryte seg inn. ⁴⁴ Vær beredt også dere, for jeg kommer igjen når dere minst av alt venter det.

⁴⁵ Tenk dere også et bilde av en klok og pålitelig tjener som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat når de skal ha det. ⁴⁶ Lykkelig er denne tjeneren dersom herren hans kommer hjem og får se at han gjør akkurat det han skal. ⁴⁷ Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren hans eier. ⁴⁸ Men dersom det er en upålitelig tjener som sier til seg selv: ’Herren min kommer ikke på en stund ennå,’ og så ⁴⁹ begynner han å mishandle de andre tjenerne, lever livets glade dager og drikker seg full sammen med andre. ⁵⁰ Da skal herren hans helt plutselig komme en dag han slett ikke venter det. ⁵¹ Herren hans skal drepe ham og gi ham samme skjebne som dem som bare later som om de er lydige mot Gud. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”

Fortellingen om de ti brudepikene

25 Jesus fortsatte: ”Når Gud kommer for å regjere over alle folk, skal det bli som i denne fortellingen:^[cl] Ti unge jenter som var brudepiker ved et bryllup, tok sine oljelamper og gikk ut for å møte brudgommen. ^2-4 Fem av dem var kloke og tok med seg krukker med ekstra olje til lampene sine. De andre fem var uforstandige og glemte å ta med olje.

⁵ Da brudgommen drøyde med å komme, ble de trette og la seg ned for å sove. ⁶ Men ved midnatt ble de vekket av et rop: ’Brudgommen kommer! Kom ut og hils ham velkommen!’

⁷ Alle jentene skyndte seg straks opp og gjorde i stand lampene sine. ⁸ Men de fem som ikke hadde ekstra olje, tigget og ba om at de med ekstraforsyning måtte dele med dem fordi lampene deres hadde sloknet.