Matteus 21:1-22

En Levende Bok

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

21 Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien ² og sa: ”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit. ³ Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si: ’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”

⁴ Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:

⁶ De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem. ⁷ De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen. ⁸ Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.^{[c] 9} Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:

¹⁰ I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte: ”Hvem er han?”

¹¹ Folkemassen svarte: ”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”

Jesus renser templet

¹² Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.^{[g] 13} Han sa til dem:

”Gud har sagt i Skriften^[h]: ’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”^[i]

¹⁴ Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem. ¹⁵ Da øversteprestene og de skriftlærde^[j] så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus: ”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”^[k], ble de opprørt og spurte ham: ”Hører du ikke hva barna roper?”

¹⁶ ”Jo”, svarte Jesus. ”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:

¹⁷ Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.

Jesus forklarer at disiplene kan be om hva som helst

¹⁸ Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten. ¹⁹ Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt.^[m] Da sa han til treet: ”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet.

²⁰ Disiplene ble sjokkert og spurte: ”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”

²¹ Da sa Jesus til dem: ”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet: ’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det. ²² Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”