Add parallel Print Page Options

Jesus snakker om framtiden

24 Da Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort, kom disiplene til ham og lurte på om han ikke syntes de storslåtte tempelbygningene var praktfulle.

Han svarte: ”Tro meg, alt dette som dere nå ser, kommer til å bli jevnet med jorden. Stein skal ikke bli tilbake på stein.”

Litt seinere satt Jesus på skråningen av Oljeberget og var alene med disiplene. De kom bort til ham og spurte: ”Når skal dette skje? Hva blir tegnet som viser at du kommer, og at tidenes slutt nærmer seg?”

Jesus sa til dem: ”Vær på vakt så ingen lurer dere. Mange skal komme i navnet mitt og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill. Dere kommer til å få høre om krig og trussel om krig, men la dere ikke skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet. Folk og land skal reise seg mot hverandre, og det blir sultekatastrofer og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. Men dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.

Myndighetene kommer til å torturere og drepe dere, og alle folk skal hate dere for at dere tilhører meg. 10 Mange av dere kommer til å fornekte troen og forråde og hate hverandre. 11 Andre vil lære falske budskap om Gud og forsøke å føre mange vill. 12 Mens ondskapen og lovløsheten øker over alt, kommer kjærligheten til å bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.[a] 14 Det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk[b], skal bli spredd i hele verden, slik at alle folk får høre det. Så skal slutten komme.

15 En dag skal det skje som Gud har sagt ved profeten Daniel. Dere skal få se et motbydelig avgudsbilde stå på det stedet som tilhører Gud[c]. Den som leser dette, skal nøye legge merke til hvert ord.[d] 16 Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. 17 De som er oppe på taket[e] må ikke gå inn i huset for å pakke. 18 De som er ute på åkeren må ikke løpe hjem for å hente klær.

19 Stakkars de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! 20 Be at dere ikke må rømme om vinteren eller på hviledagen[f]. 21 Denne katastrofen skal bli så vanskelig at verden aldri før har opplevd noe tilsvarende, og heller ikke kommer til å oppleve det igjen. 22 Ja, dersom ikke denne tiden ble forkortet, vil ikke et eneste menneske overleve. Men nå vil tiden bli forkortet, etter som Gud vil skåne dem som takker ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.

23 Om noen da sier til dere: ’Nå har Messias, den lovede kongen, kommet. Her er han’, eller: ’Der er han’, så ikke tro på de! 24 Mange skal komme og påstå at de kan frelse verden, og mange skal holde fram falske budskap om Gud, og de skal gjøre store mirakler og tegn for om mulig å bedra også dem som tilhører Gud. 25 Men husk på at jeg har advart dere!

26 Får dere altså høre et rykte om at Messias, den lovede kongen, har kommet igjen og er ute i ørkenen, da bry dere ikke om å gå for å se etter. Og sier noen at han har skjult seg et eller annet sted, ikke tro på det! 27 For akkurat som når lynet flammer over himmelen fra øst til vest, slik skal det være når jeg, Menneskesønnen[g], kommer igjen. 28 Det skal være like tydelig som når gribbene sirkler og samler seg rundt den døde kroppen til byttet.

Read full chapter

Footnotes

  1. 24:13 Av v.9 forstår vi at dette ikke handler om å bli reddet fra døden, men at det handler om å bli reddet for et evig liv.
  2. 24:14 På gresk: evangelium om riket.
  3. 24:15 ”Den stedet som tilhører Gud” viser enten til Jerusalem eller til templet i Jerusalem.
  4. 24:15 Se Daniel 9:27; 11:31 og 12:11.
  5. 24:17 Hustakene i disse traktene er flate og blir brukt som en ekstra boflate. Trappen finnes ofte på utsiden av huset.
  6. 24:20 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid og får heller ikke gå lange strekninger.
  7. 24:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.