Add parallel Print Page Options

Nehemias', Hakaljas sønns historie. I måneden kislev, i det tyvende år[a], da jeg var i borgen Susan,

kom Hanani, en av mine brødre, og nogen andre menn fra Juda. Jeg spurte dem da om jødene - den rest som var blitt frelst fra fangenskapet - og om Jerusalem.

De svarte mig: De som er blitt igjen fra fangenskapet og nu bor der i landskapet, er i stor ulykke og vanære; Jerusalems mur er nedrevet og portene opbrent.

Da jeg hørte denne tidende, satte jeg mig ned og gråt og sørget dag efter dag, og jeg fastet og bad for himmelens Guds åsyn.

Og jeg sa: Akk, Herre, himmelens Gud, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!

La ditt øre være åpent og dine øine oplatt, så du hører på din tjeners bønn, den som jeg nu beder for ditt åsyn, både dag og natt, for dine tjenere Israels barn, idet jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot dig! Både jeg og min fars hus har syndet;

vi har båret oss ille at mot dig og ikke holdt de bud og lover og forskrifter som du gav din tjener Moses.

Kom i hu det ord som du talte til din tjener Moses da du sa: Bærer I eder troløst at, så vil jeg sprede eder blandt folkene;

men vender I om til mig og holder mine bud og gjør efter dem, da vil jeg, om enn de bortdrevne blandt eder er ved himmelens ende, samle dem derfra og føre dem til det sted jeg har utvalgt til å la mitt navn bo der.

10 De er dog dine tjenere og ditt folk, som du har utfridd med din store kraft og din sterke hånd.

11 Akk, Herre! La ditt øre merke på din tjeners og dine tjeneres bønn, de som gjerne vil frykte ditt navn, og la det idag lykkes for din tjener, og la ham finne barmhjertighet hos denne mann! - Jeg var dengang munnskjenk hos kongen.

I måneden nisan i kong Artaxerxes' tyvende år traff det sig engang så at det var satt vin frem for ham; jeg tok da vinen og rakte kongen den, og han hadde alltid hatt godhet for mig.

Da sa kongen til mig: Hvorfor ser du så bedrøvet ut? Du er jo ikke syk; det kan ikke være annet enn hjertesorg. Da blev jeg meget redd.

Og jeg sa til kongen: Kongen leve evindelig! Skulde jeg ikke se bedrøvet ut når byen hvor mine fedres graver er, ligger øde, og dens porter er fortært av ild?

Da sa kongen til mig: Hvad er det da du ønsker? Da bad jeg til himmelens Gud,

og så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, og dersom du har godhet for din tjener, så ber jeg at du vil la mig reise til Juda, til den by hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den op igjen.

Da spurte kongen mig, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge vil din reise vare, og når kommer du igjen? Kongen syntes godt om dette og gav mig lov til å reise, efterat jeg hadde nevnt en bestemt tid for ham.

Så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, så la mig få brev med til stattholderne hinsides elven[b] at de skal la mig dra igjennem hos sig, til jeg kommer til Juda,

likeså et brev til Asaf, han som har opsyn over kongens skoger, at han skal gi mig tømmer til å tømre op portene til den borg som hører til templet, og portene til bymuren og tømmer til det hus som jeg skal bo i. Og kongen gav mig det, fordi min Gud holdt sin gode hånd over mig.

Da jeg kom til stattholderne hinsides elven, gav jeg dem kongens brev; kongen hadde også sendt krigshøvedsmenn og hestfolk med mig.

10 Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias hørte det, syntes de meget ille om at det var kommet en som vilde arbeide for Israels barns vel.

11 Da jeg så kom til Jerusalem og hadde vært der i tre dager,

12 brøt jeg op om natten med nogen få menn; men jeg hadde ikke nevnt for noget menneske hvad min Gud hadde gitt mig i sinne å gjøre for Jerusalem; og jeg hadde ikke andre dyr med mig enn det jeg red på.

13 Jeg drog om natten ut gjennem Dalporten og bortimot Dragekilden og kom til Møkkporten. Jeg så på Jerusalems murer som var nedrevet, og på portene som var fortært av ild.

14 Så tok jeg over til Kildeporten og til Kongedammen; men der var det ikke rum for dyret som jeg red på, til å komme frem.

15 Så drog jeg op i dalen om natten og så på muren og gikk atter inn gjennem Dalporten og vendte så tilbake igjen.

16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært, og hvad jeg tok mig fore; for jeg hadde ennu ikke nevnt noget om det for jødene eller prestene eller de fornemme eller forstanderne eller de andre, som skulde utføre arbeidet.

17 Men nu sa jeg til dem: I ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og dets porter er opbrent; kom og la oss bygge op igjen Jerusalems mur, så vi ikke mere skal være til spott!

18 Og jeg fortalte dem hvorledes min Gud hadde holdt sin gode hånd over mig, og likeså hvad kongen hadde sagt til mig. Da sa de: Vi vil gjøre oss rede og bygge. Og de tok kraftig fatt på det gode verk.

19 Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias og araberen Gesem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hvad er det I gjør der? Vil I sette eder op imot kongen?

20 Da svarte jeg dem så: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gjøre oss rede og bygge; men I har hverken del eller rett eller eftermæle i Jerusalem.

Footnotes

  1. Nehemias 1:1 av kong Artaxerxes' regjering, NEH 2, 1.
  2. Nehemias 2:7 Eufrat.
'Nehemias 1-2' not found for the version: En Levende Bok.

Nehemiah’s Prayer

The words of Nehemiah son of Hakaliah:

In the month of Kislev(A) in the twentieth year, while I was in the citadel of Susa,(B) Hanani,(C) one of my brothers, came from Judah with some other men, and I questioned them about the Jewish remnant(D) that had survived the exile, and also about Jerusalem.

They said to me, “Those who survived the exile and are back in the province are in great trouble and disgrace. The wall of Jerusalem is broken down, and its gates have been burned with fire.(E)

When I heard these things, I sat down and wept.(F) For some days I mourned and fasted(G) and prayed before the God of heaven. Then I said:

Lord, the God of heaven, the great and awesome God,(H) who keeps his covenant of love(I) with those who love him and keep his commandments, let your ear be attentive and your eyes open to hear(J) the prayer(K) your servant is praying before you day and night for your servants, the people of Israel. I confess(L) the sins we Israelites, including myself and my father’s family, have committed against you. We have acted very wickedly(M) toward you. We have not obeyed the commands, decrees and laws you gave your servant Moses.

“Remember(N) the instruction you gave your servant Moses, saying, ‘If you are unfaithful, I will scatter(O) you among the nations, but if you return to me and obey my commands, then even if your exiled people are at the farthest horizon, I will gather(P) them from there and bring them to the place I have chosen as a dwelling for my Name.’(Q)

10 “They are your servants and your people, whom you redeemed by your great strength and your mighty hand.(R) 11 Lord, let your ear be attentive(S) to the prayer of this your servant and to the prayer of your servants who delight in revering your name. Give your servant success today by granting him favor(T) in the presence of this man.”

I was cupbearer(U) to the king.

Artaxerxes Sends Nehemiah to Jerusalem

In the month of Nisan in the twentieth year of King Artaxerxes,(V) when wine was brought for him, I took the wine and gave it to the king. I had not been sad in his presence before, so the king asked me, “Why does your face look so sad when you are not ill? This can be nothing but sadness of heart.”

I was very much afraid, but I said to the king, “May the king live forever!(W) Why should my face not look sad when the city(X) where my ancestors are buried lies in ruins, and its gates have been destroyed by fire?(Y)

The king said to me, “What is it you want?”

Then I prayed to the God of heaven, and I answered the king, “If it pleases the king and if your servant has found favor in his sight, let him send me to the city in Judah where my ancestors are buried so that I can rebuild it.”

Then the king(Z), with the queen sitting beside him, asked me, “How long will your journey take, and when will you get back?” It pleased the king to send me; so I set a time.

I also said to him, “If it pleases the king, may I have letters to the governors of Trans-Euphrates,(AA) so that they will provide me safe-conduct until I arrive in Judah? And may I have a letter to Asaph, keeper of the royal park, so he will give me timber to make beams for the gates of the citadel(AB) by the temple and for the city wall and for the residence I will occupy?” And because the gracious hand of my God was on me,(AC) the king granted my requests.(AD) So I went to the governors of Trans-Euphrates and gave them the king’s letters. The king had also sent army officers and cavalry(AE) with me.

10 When Sanballat(AF) the Horonite and Tobiah(AG) the Ammonite official heard about this, they were very much disturbed that someone had come to promote the welfare of the Israelites.(AH)

Nehemiah Inspects Jerusalem’s Walls

11 I went to Jerusalem, and after staying there three days(AI) 12 I set out during the night with a few others. I had not told anyone what my God had put in my heart to do for Jerusalem. There were no mounts with me except the one I was riding on.

13 By night I went out through the Valley Gate(AJ) toward the Jackal[a] Well and the Dung Gate,(AK) examining the walls(AL) of Jerusalem, which had been broken down, and its gates, which had been destroyed by fire. 14 Then I moved on toward the Fountain Gate(AM) and the King’s Pool,(AN) but there was not enough room for my mount to get through; 15 so I went up the valley by night, examining the wall. Finally, I turned back and reentered through the Valley Gate. 16 The officials did not know where I had gone or what I was doing, because as yet I had said nothing to the Jews or the priests or nobles or officials or any others who would be doing the work.

17 Then I said to them, “You see the trouble we are in: Jerusalem lies in ruins, and its gates have been burned with fire.(AO) Come, let us rebuild the wall(AP) of Jerusalem, and we will no longer be in disgrace.(AQ) 18 I also told them about the gracious hand of my God on me(AR) and what the king had said to me.

They replied, “Let us start rebuilding.” So they began this good work.

19 But when Sanballat(AS) the Horonite, Tobiah the Ammonite official and Geshem(AT) the Arab heard about it, they mocked and ridiculed us.(AU) “What is this you are doing?” they asked. “Are you rebelling against the king?”

20 I answered them by saying, “The God of heaven will give us success. We his servants will start rebuilding,(AV) but as for you, you have no share(AW) in Jerusalem or any claim or historic right to it.”

Footnotes

  1. Nehemiah 2:13 Or Serpent or Fig