31 Og Herren talte til Moses og sa:

² Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.

³ Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;

⁴ tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.

⁵ Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.

⁶ Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.

⁷ Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.

⁸ Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.

⁹ Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.

¹⁰ Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.

¹¹ Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,

¹² og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.

¹³ Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.

¹⁴ Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.

¹⁵ Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?

¹⁶ Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.

¹⁷ Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.

¹⁸ Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.

¹⁹ Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger .

²⁰ Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.

²¹ Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:

²² Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,

²³ alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.

²⁴ Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.

²⁵ Og Herren sa til Moses:

²⁶ Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.

²⁷ Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.

²⁸ Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.

²⁹ Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.

³⁰ Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.

³¹ Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.

³² Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen

³³ og av storfe to og sytti tusen

³⁴ og av asener en og seksti tusen.

³⁵ Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.

³⁶ Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,

³⁷ så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,

³⁸ og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,

³⁹ og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,

⁴⁰ og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.

⁴¹ Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.

⁴² Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -

⁴³ den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre

⁴⁴ og av storfe seks og tretti tusen

⁴⁵ og av asener tretti tusen og fem hundre

⁴⁶ og av mennesker seksten tusen.

⁴⁷ Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.

⁴⁸ Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses

⁴⁹ og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.

⁵⁰ Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.

⁵¹ Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.

⁵² Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.

⁵³ Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.

⁵⁴ Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.

32 Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

² kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

³ Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,

⁴ det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

⁵ Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

⁶ Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?

⁷ Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?

⁸ Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;

⁹ da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.

¹⁰ Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:

¹¹ Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -

¹² ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.

¹³ Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.

¹⁴ Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;

¹⁵ for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.

¹⁶ Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,

¹⁷ men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

¹⁸ Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;

¹⁹ for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.

²⁰ Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,

²¹ og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,

²² og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

²³ Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.

²⁴ Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!

²⁵ Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;

²⁶ våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

²⁷ men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.

²⁸ Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.

²⁹ Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;

³⁰ men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.

³¹ Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;

³² Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.

³³ Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

³⁴ Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer

³⁵ og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

³⁶ og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.

³⁷ Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im

³⁸ og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.

³⁹ Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.

⁴⁰ Og Moses gav Makir^[a], Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.

⁴¹ Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres^[b] landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer.

⁴² Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.