Add parallel Print Page Options

32 Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,

det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?

Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?

Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;

da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.

10 Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:

11 Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -

12 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.

13 Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.

14 Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;

15 for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.

16 Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,

17 men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;

19 for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.

20 Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,

21 og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,

22 og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

23 Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.

24 Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!

25 Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;

26 våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

27 men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.

28 Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.

29 Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;

30 men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.

31 Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;

32 Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.

33 Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

34 Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer

35 og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

36 og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.

37 Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im

38 og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.

39 Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.

40 Og Moses gav Makir[a], Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.

41 Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres[b] landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer.

42 Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.

Footnotes

  1. 4 Mosebok 32:40 nemlig hans efterkommere.
  2. 4 Mosebok 32:41 amorittenes.
'4 Mosebok 32 ' not found for the version: En Levende Bok.

The Transjordan Tribes

32 The Reubenites and Gadites, who had very large herds and flocks,(A) saw that the lands of Jazer(B) and Gilead(C) were suitable for livestock.(D) So they came to Moses and Eleazar the priest and to the leaders of the community,(E) and said, “Ataroth,(F) Dibon,(G) Jazer,(H) Nimrah,(I) Heshbon,(J) Elealeh,(K) Sebam,(L) Nebo(M) and Beon(N) the land the Lord subdued(O) before the people of Israel—are suitable for livestock,(P) and your servants have livestock. If we have found favor in your eyes,” they said, “let this land be given to your servants as our possession. Do not make us cross the Jordan.(Q)

Moses said to the Gadites and Reubenites, “Should your fellow Israelites go to war while you sit here? Why do you discourage the Israelites from crossing over into the land the Lord has given them?(R) This is what your fathers did when I sent them from Kadesh Barnea to look over the land.(S) After they went up to the Valley of Eshkol(T) and viewed the land, they discouraged the Israelites from entering the land the Lord had given them. 10 The Lord’s anger was aroused(U) that day and he swore this oath:(V) 11 ‘Because they have not followed me wholeheartedly, not one of those who were twenty years old or more(W) when they came up out of Egypt(X) will see the land I promised on oath(Y) to Abraham, Isaac and Jacob(Z) 12 not one except Caleb son of Jephunneh the Kenizzite and Joshua son of Nun, for they followed the Lord wholeheartedly.’(AA) 13 The Lord’s anger burned against Israel(AB) and he made them wander in the wilderness forty years, until the whole generation of those who had done evil in his sight was gone.(AC)

14 “And here you are, a brood of sinners, standing in the place of your fathers and making the Lord even more angry with Israel.(AD) 15 If you turn away from following him, he will again leave all this people in the wilderness, and you will be the cause of their destruction.(AE)

16 Then they came up to him and said, “We would like to build pens(AF) here for our livestock(AG) and cities for our women and children. 17 But we will arm ourselves for battle[a] and go ahead of the Israelites(AH) until we have brought them to their place.(AI) Meanwhile our women and children will live in fortified cities, for protection from the inhabitants of the land. 18 We will not return to our homes until each of the Israelites has received their inheritance.(AJ) 19 We will not receive any inheritance with them on the other side of the Jordan, because our inheritance(AK) has come to us on the east side of the Jordan.”(AL)

20 Then Moses said to them, “If you will do this—if you will arm yourselves before the Lord for battle(AM) 21 and if all of you who are armed cross over the Jordan before the Lord until he has driven his enemies out before him(AN) 22 then when the land is subdued before the Lord, you may return(AO) and be free from your obligation to the Lord and to Israel. And this land will be your possession(AP) before the Lord.(AQ)

23 “But if you fail to do this, you will be sinning against the Lord; and you may be sure that your sin will find you out.(AR) 24 Build cities for your women and children, and pens for your flocks,(AS) but do what you have promised.(AT)

25 The Gadites and Reubenites said to Moses, “We your servants will do as our lord commands.(AU) 26 Our children and wives, our flocks and herds will remain here in the cities of Gilead.(AV) 27 But your servants, every man who is armed for battle, will cross over to fight(AW) before the Lord, just as our lord says.”

28 Then Moses gave orders about them(AX) to Eleazar the priest and Joshua son of Nun(AY) and to the family heads of the Israelite tribes.(AZ) 29 He said to them, “If the Gadites and Reubenites, every man armed for battle, cross over the Jordan with you before the Lord, then when the land is subdued before you,(BA) you must give them the land of Gilead as their possession.(BB) 30 But if they do not cross over(BC) with you armed, they must accept their possession with you in Canaan.(BD)

31 The Gadites and Reubenites answered, “Your servants will do what the Lord has said.(BE) 32 We will cross over before the Lord into Canaan armed,(BF) but the property we inherit will be on this side of the Jordan.(BG)

33 Then Moses gave to the Gadites,(BH) the Reubenites and the half-tribe of Manasseh(BI) son of Joseph the kingdom of Sihon king of the Amorites(BJ) and the kingdom of Og king of Bashan(BK)—the whole land with its cities and the territory around them.(BL)

34 The Gadites built up Dibon, Ataroth, Aroer,(BM) 35 Atroth Shophan, Jazer,(BN) Jogbehah,(BO) 36 Beth Nimrah(BP) and Beth Haran as fortified cities, and built pens for their flocks.(BQ) 37 And the Reubenites rebuilt Heshbon,(BR) Elealeh(BS) and Kiriathaim,(BT) 38 as well as Nebo(BU) and Baal Meon (these names were changed) and Sibmah.(BV) They gave names to the cities they rebuilt.

39 The descendants of Makir(BW) son of Manasseh went to Gilead,(BX) captured it and drove out the Amorites(BY) who were there. 40 So Moses gave Gilead to the Makirites,(BZ) the descendants of Manasseh, and they settled there. 41 Jair,(CA) a descendant of Manasseh, captured their settlements and called them Havvoth Jair.[b](CB) 42 And Nobah captured Kenath(CC) and its surrounding settlements and called it Nobah(CD) after himself.(CE)

Footnotes

  1. Numbers 32:17 Septuagint; Hebrew will be quick to arm ourselves
  2. Numbers 32:41 Or them the settlements of Jair