Font Size
4 Mosebok 8-10
Det Norsk Bibelselskap 1930
4 Mosebok 8-10
Det Norsk Bibelselskap 1930
8 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Tal til Aron og si til ham: Når du setter lampene op, skal alle syv lamper kaste sitt lys rett frem for lysestaken.
3 Og Aron gjorde således; han satte lampene op så de kastet sitt lys rett frem for lysestaken, således som Herren hadde befalt Moses.
4 Lysestaken var gjort av gull i drevet arbeid; både foten og blomstene var drevet arbeid; efter det billede Herren hadde vist Moses, hadde han gjort lysestaken.
5 Og Herren talte til Moses og sa:
6 Du skal ta levittene ut blandt Israels barn og rense dem!
7 Og således skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal sprenge renselses-vann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og tvette sine klær og således rense sig.
8 Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje; og en annen ung okse skal du ta til syndoffer.
9 Og du skal la levittene komme frem foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet.
10 Så skal du la levittene trede frem for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge sine hender på levittene.
11 Og Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svinge-offer fra Israels barn, og deres arbeid skal være å utføre Herrens tjeneste.
12 Så skal levittene legge sine hender på oksenes hoder, og du skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene.
13 Og du skal stille levittene frem for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svinge-offer for Herren.
14 Således skal du skille levittene ut blandt Israels barn, og levittene skal høre mig til.
15 Og derefter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innvidd dem.
16 For de er helt overgitt til mig som en gave fra Israels barn; istedenfor alt som åpner morsliv, alle førstefødte blandt Israels barn, har jeg tatt dem ut for mig.
17 For mig hører alt førstefødt til blandt Israels barn, både folk og fe; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg dem for mig.
18 Men nu har jeg tatt levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn.
19 Jeg tok levittene ut blandt Israels barn og overgav dem helt til Aron og hans sønner, forat de skulde gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn og gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over sig ved å komme nær til helligdommen.
20 Og Moses og Aron og hele Israels barns menighet gjorde således med levittene; aldeles som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde Israels barn med dem.
21 Og levittene renset sig og tvettet sine klær, og Aron innvidde dem for Herrens åsyn og gjorde soning for dem, så de blev rene.
22 Så kom levittene og utførte sin tjeneste ved sammenkomstens telt under tilsyn av Aron og hans sønner; som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde de med dem.
23 Og Herren talte til Moses og sa:
24 Dette er loven som gjelder for levittene: Fra han er fem og tyve år gammel, skal han komme og gjøre tjeneste med å arbeide ved sammenkomstens telt.
25 Men fra han er femti år gammel, skal han trede tilbake fra arbeidstjenesten og ikke arbeide mere.
26 Dog skal han gå sine brødre til hånde i sammenkomstens telt og ta vare på det som er å vareta; men nogen arbeidstjeneste skal han ikke utføre. Således skal du lage det for levittene med det de har å vareta.
9 Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, i den første måned, og sa:
2 Israels barn skal holde påske på den fastsatte tid.
3 Den fjortende dag i denne måned, mellem de to aftenstunder, skal I holde påske på den fastsatte tid. Efter alle lover og forskrifter som gjelder om den, skal I holde den.
4 Da talte Moses til Israels barn og sa at de skulde holde påske.
5 Og de holdt påske i den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, i Sinai ørken; aldeles som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn.
6 Men det var nogen menn som var blitt urene av et lik, så de ikke kunde holde påske den dag; disse menn trådte samme dag frem for Moses og Aron
7 og sa til ham: Vi er blitt urene av et lik; hvorfor skal det være oss nektet å bære frem Herrens offer på den fastsatte tid sammen med de andre Israels barn?
8 Da sa Moses til dem: Vent, så jeg kan få høre hvad Herren befaler om eder.
9 Og Herren talte til Moses og sa:
10 Tal til Israels barn og si: Om nogen blandt eder eller blandt eders efterkommere er blitt uren av et lik eller er på langreise, skal han allikevel holde påske for Herren;
11 i den annen måned på den fjortende dag, mellem de to aftenstunder, skal de holde den; med usyret brød og bitre urter skal de ete påskelammet.
12 De skal ikke levne noget av det til om morgenen og ikke bryte noget ben på det; de skal i ett og alt holde påsken efter loven som gjelder om den.
13 Men den som er ren og ikke er på reise og enda lar være å holde påske, han skal utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar frem Herrens offer på den fastsatte tid; den mann skal lide for sin synd.
14 Og når en fremmed opholder sig hos eder og vil holde påske for Herren, så skal han holde den efter loven om påsken og efter forskriftene om den; der skal gjelde én lov for eder, både for den fremmede og for den innfødte i landet.
15 Den dag tabernaklet blev reist, dekket skyen tabernaklet, vidnesbyrdets telt; og om aftenen var der som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen.
16 Således var det alltid: Skyen dekket det[a], og om natten var der som et ildskjær.
17 Og hver gang skyen løftet sig fra teltet, brøt Israels barn straks op; og på det sted hvor skyen lot sig ned, der leiret Israels barn sig.
18 Efter Herrens befaling brøt Israels barn op, og efter Herrens befaling leiret de sig; alle de dager skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir.
19 Når skyen blev over tabernaklet i mange dager, da rettet Israels barn sig efter det som Herren hadde sagt, og brøt ikke op.
20 Stundom hendte det at skyen var bare nogen få dager over tabernaklet; efter Herrens befaling lå de da i leir, og efter Herrens befaling brøt de op.
21 Men stundom hendte det at skyen var der bare fra aften til morgen; når da skyen løftet sig om morgenen, brøt de op. Eller den var der en dag og en natt; når da skyen løftet sig, brøt de op.
22 Eller den var der et par dager eller en måned eller enda lenger; når skyen drygde så lenge og blev liggende over tabernaklet, da lå Israels barn i leir og brøt ikke op, men når den løftet sig, brøt de op.
23 Efter Herrens befaling leiret de sig, og efter Herrens befaling brøt de op; de rettet sig efter det som Herren hadde sagt - efter det som Herren hadde befalt ved Moses.
10 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op.
3 Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt.
4 Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig.
5 Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op.
6 Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op.
7 Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.
8 Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
9 Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender.
10 Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.
11 Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,
12 og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.
13 Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses.
14 Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.
15 Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.
16 Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.
17 Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.
18 Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.
19 Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn.
20 Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.
21 Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre[b] reist tabernaklet.
22 Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.
23 Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.
24 Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.
25 Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.
26 Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.
27 Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.
28 Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,
29 og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.
30 Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.
31 Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie;
32 går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.
33 Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.
34 Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.
35 Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!
36 Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!
Footnotes
- 4 Mosebok 9:16 om dagen.
- 4 Mosebok 10:21 4MO 10, 17.
Numbers 8-10
New International Version
Numbers 8-10
New International Version
Setting Up the Lamps
8 The Lord said to Moses, 2 “Speak to Aaron and say to him, ‘When you set up the lamps, see that all seven light up the area in front of the lampstand.(A)’”
3 Aaron did so; he set up the lamps so that they faced forward on the lampstand, just as the Lord commanded Moses. 4 This is how the lampstand was made: It was made of hammered gold(B)—from its base to its blossoms. The lampstand was made exactly like the pattern(C) the Lord had shown Moses.
The Setting Apart of the Levites
5 The Lord said to Moses: 6 “Take the Levites from among all the Israelites and make them ceremonially clean.(D) 7 To purify them, do this: Sprinkle the water of cleansing(E) on them; then have them shave their whole bodies(F) and wash their clothes.(G) And so they will purify themselves.(H) 8 Have them take a young bull with its grain offering of the finest flour mixed with olive oil;(I) then you are to take a second young bull for a sin offering.[a](J) 9 Bring the Levites to the front of the tent of meeting(K) and assemble the whole Israelite community.(L) 10 You are to bring the Levites before the Lord, and the Israelites are to lay their hands on them.(M) 11 Aaron is to present the Levites before the Lord as a wave offering(N) from the Israelites, so that they may be ready to do the work of the Lord.
12 “Then the Levites are to lay their hands on the heads of the bulls,(O) using one for a sin offering(P) to the Lord and the other for a burnt offering,(Q) to make atonement(R) for the Levites. 13 Have the Levites stand in front of Aaron and his sons and then present them as a wave offering(S) to the Lord. 14 In this way you are to set the Levites apart from the other Israelites, and the Levites will be mine.(T)
15 “After you have purified the Levites and presented them as a wave offering,(U) they are to come to do their work at the tent of meeting.(V) 16 They are the Israelites who are to be given wholly to me. I have taken them as my own in place of the firstborn,(W) the first male offspring(X) from every Israelite woman. 17 Every firstborn male in Israel, whether human or animal,(Y) is mine. When I struck down all the firstborn in Egypt, I set them apart for myself.(Z) 18 And I have taken the Levites in place of all the firstborn sons in Israel.(AA) 19 From among all the Israelites, I have given the Levites as gifts to Aaron and his sons(AB) to do the work at the tent of meeting on behalf of the Israelites(AC) and to make atonement for them(AD) so that no plague will strike the Israelites when they go near the sanctuary.”
20 Moses, Aaron and the whole Israelite community did with the Levites just as the Lord commanded Moses. 21 The Levites purified themselves and washed their clothes.(AE) Then Aaron presented them as a wave offering before the Lord and made atonement(AF) for them to purify them.(AG) 22 After that, the Levites came to do their work(AH) at the tent of meeting under the supervision of Aaron and his sons. They did with the Levites just as the Lord commanded Moses.
23 The Lord said to Moses, 24 “This applies to the Levites: Men twenty-five years old or more(AI) shall come to take part in the work at the tent of meeting,(AJ) 25 but at the age of fifty,(AK) they must retire from their regular service and work no longer. 26 They may assist their brothers in performing their duties at the tent of meeting, but they themselves must not do the work.(AL) This, then, is how you are to assign the responsibilities of the Levites.”
The Passover
9 The Lord spoke to Moses in the Desert of Sinai in the first month(AM) of the second year after they came out of Egypt.(AN) He said, 2 “Have the Israelites celebrate the Passover(AO) at the appointed time.(AP) 3 Celebrate it at the appointed time, at twilight on the fourteenth day of this month,(AQ) in accordance with all its rules and regulations.(AR)”
4 So Moses told the Israelites to celebrate the Passover,(AS) 5 and they did so in the Desert of Sinai(AT) at twilight on the fourteenth day of the first month.(AU) The Israelites did everything just as the Lord commanded Moses.(AV)
6 But some of them could not celebrate the Passover on that day because they were ceremonially unclean(AW) on account of a dead body.(AX) So they came to Moses and Aaron(AY) that same day 7 and said to Moses, “We have become unclean because of a dead body, but why should we be kept from presenting the Lord’s offering with the other Israelites at the appointed time?(AZ)”
8 Moses answered them, “Wait until I find out what the Lord commands concerning you.”(BA)
9 Then the Lord said to Moses, 10 “Tell the Israelites: ‘When any of you or your descendants are unclean because of a dead body(BB) or are away on a journey, they are still to celebrate(BC) the Lord’s Passover, 11 but they are to do it on the fourteenth day of the second month(BD) at twilight. They are to eat the lamb, together with unleavened bread and bitter herbs.(BE) 12 They must not leave any of it till morning(BF) or break any of its bones.(BG) When they celebrate the Passover, they must follow all the regulations.(BH) 13 But if anyone who is ceremonially clean and not on a journey fails to celebrate the Passover, they must be cut off from their people(BI) for not presenting the Lord’s offering at the appointed time. They will bear the consequences of their sin.
14 “‘A foreigner(BJ) residing among you is also to celebrate the Lord’s Passover in accordance with its rules and regulations. You must have the same regulations for both the foreigner and the native-born.’”
The Cloud Above the Tabernacle
15 On the day the tabernacle, the tent of the covenant law,(BK) was set up,(BL) the cloud(BM) covered it. From evening till morning the cloud above the tabernacle looked like fire.(BN) 16 That is how it continued to be; the cloud covered it, and at night it looked like fire.(BO) 17 Whenever the cloud lifted from above the tent, the Israelites set out;(BP) wherever the cloud settled, the Israelites encamped.(BQ) 18 At the Lord’s command the Israelites set out, and at his command they encamped. As long as the cloud stayed over the tabernacle, they remained(BR) in camp. 19 When the cloud remained over the tabernacle a long time, the Israelites obeyed the Lord’s order(BS) and did not set out.(BT) 20 Sometimes the cloud was over the tabernacle only a few days; at the Lord’s command they would encamp, and then at his command they would set out. 21 Sometimes the cloud stayed only from evening till morning, and when it lifted in the morning, they set out. Whether by day or by night, whenever the cloud lifted, they set out. 22 Whether the cloud stayed over the tabernacle for two days or a month or a year, the Israelites would remain in camp and not set out; but when it lifted, they would set out. 23 At the Lord’s command they encamped, and at the Lord’s command they set out. They obeyed the Lord’s order, in accordance with his command through Moses.
The Silver Trumpets
10 The Lord said to Moses: 2 “Make two trumpets(BU) of hammered silver, and use them for calling the community(BV) together and for having the camps set out.(BW) 3 When both are sounded, the whole community is to assemble before you at the entrance to the tent of meeting. 4 If only one is sounded, the leaders(BX)—the heads of the clans of Israel—are to assemble before you. 5 When a trumpet blast is sounded, the tribes camping on the east are to set out.(BY) 6 At the sounding of a second blast, the camps on the south are to set out.(BZ) The blast will be the signal for setting out. 7 To gather the assembly, blow the trumpets,(CA) but not with the signal for setting out.(CB)
8 “The sons of Aaron, the priests, are to blow the trumpets. This is to be a lasting ordinance for you and the generations to come.(CC) 9 When you go into battle in your own land against an enemy who is oppressing you,(CD) sound a blast on the trumpets.(CE) Then you will be remembered(CF) by the Lord your God and rescued from your enemies.(CG) 10 Also at your times of rejoicing—your appointed festivals and New Moon feasts(CH)—you are to sound the trumpets(CI) over your burnt offerings(CJ) and fellowship offerings,(CK) and they will be a memorial for you before your God. I am the Lord your God.(CL)”
The Israelites Leave Sinai
11 On the twentieth day of the second month of the second year,(CM) the cloud lifted(CN) from above the tabernacle of the covenant law.(CO) 12 Then the Israelites set out from the Desert of Sinai and traveled from place to place until the cloud came to rest in the Desert of Paran.(CP) 13 They set out, this first time, at the Lord’s command through Moses.(CQ)
14 The divisions of the camp of Judah went first, under their standard.(CR) Nahshon son of Amminadab(CS) was in command. 15 Nethanel son of Zuar was over the division of the tribe(CT) of Issachar,(CU) 16 and Eliab son of Helon(CV) was over the division of the tribe of Zebulun.(CW) 17 Then the tabernacle was taken down, and the Gershonites and Merarites, who carried it, set out.(CX)
18 The divisions of the camp of Reuben(CY) went next, under their standard.(CZ) Elizur son of Shedeur(DA) was in command. 19 Shelumiel son of Zurishaddai was over the division of the tribe of Simeon,(DB) 20 and Eliasaph son of Deuel was over the division of the tribe of Gad.(DC) 21 Then the Kohathites(DD) set out, carrying the holy things.(DE) The tabernacle was to be set up before they arrived.(DF)
22 The divisions of the camp of Ephraim(DG) went next, under their standard. Elishama son of Ammihud(DH) was in command. 23 Gamaliel son of Pedahzur was over the division of the tribe of Manasseh,(DI) 24 and Abidan son of Gideoni was over the division of the tribe of Benjamin.(DJ)
25 Finally, as the rear guard(DK) for all the units, the divisions of the camp of Dan set out under their standard. Ahiezer son of Ammishaddai(DL) was in command. 26 Pagiel son of Okran was over the division of the tribe of Asher,(DM) 27 and Ahira son of Enan was over the division of the tribe of Naphtali.(DN) 28 This was the order of march for the Israelite divisions as they set out.
29 Now Moses said to Hobab(DO) son of Reuel(DP) the Midianite, Moses’ father-in-law,(DQ) “We are setting out for the place about which the Lord said, ‘I will give it to you.’(DR) Come with us and we will treat you well, for the Lord has promised good things to Israel.”
30 He answered, “No, I will not go;(DS) I am going back to my own land and my own people.(DT)”
31 But Moses said, “Please do not leave us. You know where we should camp in the wilderness, and you can be our eyes.(DU) 32 If you come with us, we will share with you(DV) whatever good things the Lord gives us.(DW)”
33 So they set out(DX) from the mountain of the Lord and traveled for three days. The ark of the covenant of the Lord(DY) went before them during those three days to find them a place to rest.(DZ) 34 The cloud of the Lord was over them by day when they set out from the camp.(EA)
35 Whenever the ark set out, Moses said,
36 Whenever it came to rest, he said,
Footnotes
- Numbers 8:8 Or purification offering; also in verse 12
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.