Font Size
Salmenes 102-104
Det Norsk Bibelselskap 1930
Salmenes 102-104
Det Norsk Bibelselskap 1930
102 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
2 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
3 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
4 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
5 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
6 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
7 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
8 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
9 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig[a].
10 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
11 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
12 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
13 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
14 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
15 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
16 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
17 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
18 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
19 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
20 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
21 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
22 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
23 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
24 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
25 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
26 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
27 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
28 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
29 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
103 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5 han som metter din sjel[b] med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen[c].
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
104 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Der går skibene, Leviatan[d], som du skapte til å leke sig der.
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja[e]!
Footnotes
- Salmenes 102:9 JES 65, 15.
- Salmenes 103:5 eg. din pryd.
- Salmenes 103:5 når den skifter sin ham.
- Salmenes 104:26 SLM 74, 14.
- Salmenes 104:35 d.e. lov Herren.
Psalm 102-104
New International Version
Psalm 102-104
New International Version
Psalm 102[a]
A prayer of an afflicted person who has grown weak and pours out a lament before the Lord.
1 Hear my prayer,(A) Lord;
let my cry for help(B) come to you.
2 Do not hide your face(C) from me
when I am in distress.
Turn your ear(D) to me;
when I call, answer me quickly.
3 For my days vanish like smoke;(E)
my bones(F) burn like glowing embers.
4 My heart is blighted and withered like grass;(G)
I forget to eat my food.(H)
5 In my distress I groan aloud(I)
and am reduced to skin and bones.
6 I am like a desert owl,(J)
like an owl among the ruins.
7 I lie awake;(K) I have become
like a bird alone(L) on a roof.
8 All day long my enemies(M) taunt me;(N)
those who rail against me use my name as a curse.(O)
9 For I eat ashes(P) as my food
and mingle my drink with tears(Q)
10 because of your great wrath,(R)
for you have taken me up and thrown me aside.
11 My days are like the evening shadow;(S)
I wither(T) away like grass.
12 But you, Lord, sit enthroned forever;(U)
your renown endures(V) through all generations.(W)
13 You will arise(X) and have compassion(Y) on Zion,
for it is time(Z) to show favor(AA) to her;
the appointed time(AB) has come.
14 For her stones are dear to your servants;
her very dust moves them to pity.
15 The nations will fear(AC) the name of the Lord,
all the kings(AD) of the earth will revere your glory.
16 For the Lord will rebuild Zion(AE)
and appear in his glory.(AF)
17 He will respond to the prayer(AG) of the destitute;
he will not despise their plea.
18 Let this be written(AH) for a future generation,
that a people not yet created(AI) may praise the Lord:
19 “The Lord looked down(AJ) from his sanctuary on high,
from heaven he viewed the earth,
20 to hear the groans of the prisoners(AK)
and release those condemned to death.”
21 So the name of the Lord will be declared(AL) in Zion
and his praise(AM) in Jerusalem
22 when the peoples and the kingdoms
assemble to worship(AN) the Lord.
23 In the course of my life[b] he broke my strength;
he cut short my days.(AO)
24 So I said:
“Do not take me away, my God, in the midst of my days;
your years go on(AP) through all generations.
25 In the beginning(AQ) you laid the foundations of the earth,
and the heavens(AR) are the work of your hands.(AS)
26 They will perish,(AT) but you remain;
they will all wear out like a garment.
Like clothing you will change them
and they will be discarded.
27 But you remain the same,(AU)
and your years will never end.(AV)
28 The children of your servants(AW) will live in your presence;
their descendants(AX) will be established before you.”
Psalm 103
Of David.
1 Praise the Lord,(AY) my soul;(AZ)
all my inmost being, praise his holy name.(BA)
2 Praise the Lord,(BB) my soul,
and forget not(BC) all his benefits—
3 who forgives all your sins(BD)
and heals(BE) all your diseases,
4 who redeems your life(BF) from the pit
and crowns you with love and compassion,(BG)
5 who satisfies(BH) your desires with good things
so that your youth is renewed(BI) like the eagle’s.(BJ)
7 He made known(BM) his ways(BN) to Moses,
his deeds(BO) to the people of Israel:
8 The Lord is compassionate and gracious,(BP)
slow to anger, abounding in love.
9 He will not always accuse,
nor will he harbor his anger forever;(BQ)
10 he does not treat us as our sins deserve(BR)
or repay us according to our iniquities.
11 For as high as the heavens are above the earth,
so great is his love(BS) for those who fear him;(BT)
12 as far as the east is from the west,
so far has he removed our transgressions(BU) from us.
13 As a father has compassion(BV) on his children,
so the Lord has compassion on those who fear him;
14 for he knows how we are formed,(BW)
he remembers that we are dust.(BX)
15 The life of mortals is like grass,(BY)
they flourish like a flower(BZ) of the field;
16 the wind blows(CA) over it and it is gone,
and its place(CB) remembers it no more.
17 But from everlasting to everlasting
the Lord’s love is with those who fear him,
and his righteousness with their children’s children(CC)—
18 with those who keep his covenant(CD)
and remember(CE) to obey his precepts.(CF)
20 Praise the Lord,(CI) you his angels,(CJ)
you mighty ones(CK) who do his bidding,(CL)
who obey his word.
21 Praise the Lord, all his heavenly hosts,(CM)
you his servants(CN) who do his will.
22 Praise the Lord, all his works(CO)
everywhere in his dominion.
Praise the Lord, my soul.(CP)
Psalm 104
1 Praise the Lord, my soul.(CQ)
Lord my God, you are very great;
you are clothed with splendor and majesty.(CR)
2 The Lord wraps(CS) himself in light(CT) as with a garment;
he stretches(CU) out the heavens(CV) like a tent(CW)
3 and lays the beams(CX) of his upper chambers on their waters.(CY)
He makes the clouds(CZ) his chariot(DA)
and rides on the wings of the wind.(DB)
4 He makes winds his messengers,[c](DC)
flames of fire(DD) his servants.
5 He set the earth(DE) on its foundations;(DF)
it can never be moved.
6 You covered it(DG) with the watery depths(DH) as with a garment;
the waters stood(DI) above the mountains.
7 But at your rebuke(DJ) the waters fled,
at the sound of your thunder(DK) they took to flight;
8 they flowed over the mountains,
they went down into the valleys,
to the place you assigned(DL) for them.
9 You set a boundary(DM) they cannot cross;
never again will they cover the earth.
10 He makes springs(DN) pour water into the ravines;
it flows between the mountains.
11 They give water(DO) to all the beasts of the field;
the wild donkeys(DP) quench their thirst.
12 The birds of the sky(DQ) nest by the waters;
they sing among the branches.(DR)
13 He waters the mountains(DS) from his upper chambers;(DT)
the land is satisfied by the fruit of his work.(DU)
14 He makes grass grow(DV) for the cattle,
and plants for people to cultivate—
bringing forth food(DW) from the earth:
15 wine(DX) that gladdens human hearts,
oil(DY) to make their faces shine,
and bread that sustains(DZ) their hearts.
16 The trees of the Lord(EA) are well watered,
the cedars of Lebanon(EB) that he planted.
17 There the birds(EC) make their nests;
the stork has its home in the junipers.
18 The high mountains belong to the wild goats;(ED)
the crags are a refuge for the hyrax.(EE)
19 He made the moon to mark the seasons,(EF)
and the sun(EG) knows when to go down.
20 You bring darkness,(EH) it becomes night,(EI)
and all the beasts of the forest(EJ) prowl.
21 The lions roar for their prey(EK)
and seek their food from God.(EL)
22 The sun rises, and they steal away;
they return and lie down in their dens.(EM)
23 Then people go out to their work,(EN)
to their labor until evening.(EO)
24 How many are your works,(EP) Lord!
In wisdom you made(EQ) them all;
the earth is full of your creatures.(ER)
25 There is the sea,(ES) vast and spacious,
teeming with creatures beyond number—
living things both large and small.(ET)
26 There the ships(EU) go to and fro,
and Leviathan,(EV) which you formed to frolic(EW) there.(EX)
27 All creatures look to you
to give them their food(EY) at the proper time.
28 When you give it to them,
they gather it up;
when you open your hand,
they are satisfied(EZ) with good things.
29 When you hide your face,(FA)
they are terrified;
when you take away their breath,
they die and return to the dust.(FB)
30 When you send your Spirit,(FC)
they are created,
and you renew the face of the ground.
31 May the glory of the Lord(FD) endure forever;
may the Lord rejoice in his works(FE)—
32 he who looks at the earth, and it trembles,(FF)
who touches the mountains,(FG) and they smoke.(FH)
33 I will sing(FI) to the Lord all my life;
I will sing praise to my God as long as I live.
34 May my meditation be pleasing to him,
as I rejoice(FJ) in the Lord.
35 But may sinners vanish(FK) from the earth
and the wicked be no more.(FL)
Praise the Lord, my soul.
Footnotes
- Psalm 102:1 In Hebrew texts 102:1-28 is numbered 102:2-29.
- Psalm 102:23 Or By his power
- Psalm 104:4 Or angels
- Psalm 104:35 Hebrew Hallelu Yah; in the Septuagint this line stands at the beginning of Psalm 105.
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.