79 En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.

² De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.

³ De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.

⁴ Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.

⁵ Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?

⁶ Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!

⁷ For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

⁸ Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!

⁹ Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!

¹⁰ Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,

¹¹ la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,

¹² og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!

¹³ Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.

80 Til sangmesteren; efter "Liljer"^[a]; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.

² Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

³ Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

⁴ Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁵ Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

⁶ Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

⁷ Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

⁸ Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁹ Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

¹⁰ Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

¹¹ Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

¹² Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

¹³ Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

¹⁴ Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

¹⁵ Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

¹⁶ og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

¹⁷ Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

¹⁸ La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

¹⁹ så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

²⁰ Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

81 Til sangmesteren, efter Gittit^[b]; av Asaf.

² Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

³ Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

⁴ Støt i basun i måneden^[c], ved fullmånen, på vår høitids dag!

⁵ For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

⁶ Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han^[d] drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:^[e]

⁷ Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

⁸ I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

⁹ Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

¹⁰ Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

¹¹ Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

¹² Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

¹³ Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

¹⁴ O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

¹⁵ Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

¹⁶ De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.

¹⁷ Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.