123 En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!

² Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.

³ Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;

⁴ rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.

124 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

² hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

³ da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

⁴ da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

⁵ da var de gått over vår sjel de stolte vann.

⁶ Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

⁷ Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

⁸ Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

125 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

² Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.

³ For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.

⁴ Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!

⁵ Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!