43 Gi mig rett, Gud, og før min sak mot folk uten barmhjertighet, frels mig fra falske og urettferdige menn!

² For du er den Gud som er mitt vern. Hvorfor har du forkastet mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk?

³ Send ditt lys og din sannhet, la dem lede mig, la dem føre mig til ditt hellige berg og til dine boliger,

⁴ så jeg kan komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud, og prise dig på citar, Gud, min Gud!

⁵ Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! For jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

44 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

² Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

³ Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

⁴ For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

⁵ Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

⁶ Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

⁷ For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

⁸ men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

⁹ Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

¹⁰ Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

¹¹ Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

¹² Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

¹³ Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

¹⁴ Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

¹⁵ Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

¹⁶ Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

¹⁷ når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

¹⁸ Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

¹⁹ Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

²⁰ så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

²¹ Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

²² skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

²³ Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

²⁴ Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

²⁵ Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

²⁶ For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

²⁷ Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

45 Til sangmesteren; efter "Liljer"^[a]; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet.

² Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel.

³ Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig.

⁴ Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet!

⁵ Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk.

⁶ Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

⁷ Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

⁸ Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

⁹ Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.

¹⁰ Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

¹¹ Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

¹² og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham.

¹³ Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket.

¹⁴ Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull.

¹⁵ I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig.

¹⁶ De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.

¹⁷ I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.

¹⁸ Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.