Apenbaring 6-11
Det Norsk Bibelselskap 1930
6 Og jeg så da Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom!
2 Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det blev gitt ham en krone, og han drog ut med seier og til seier.
3 Og da det åpnet det annet segl, hørte jeg det annet livsvesen si: Kom!
4 Og det kom ut en annen hest, som var rød, og ham som satt på den, blev det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulde slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort sverd.
5 Og da det åpnet det tredje segl, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så, og se, en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd.
6 Og jeg hørte likesom en røst midt iblandt de fire livsvesener, som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; men oljen og vinen skal du ikke skade.
7 Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom!
8 Og jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham; og det blev gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden.
9 Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret deres sjeler som var myrdet for Guds ords skyld, og for det vidnesbyrds skyld som de hadde;
10 og de ropte med høi røst og sa: Herre, du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
11 Og det blev gitt hver av dem en lang hvit kjortel, og det blev sagt til dem at de ennu skulde slå sig til ro en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som herefter skulde slåes ihjel likesom de selv, blev fullt.
12 Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og se, det blev et stort jordskjelv, og solen blev sort som en hårsekk, og hele månen blev som blod,
13 og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind.
14 Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver ø blev flyttet fra sitt sted.
15 Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte sig i hulene og imellem berghamrene,
16 og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
17 For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand?
7 Derefter så jeg fire engler som stod på jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder, forat det ikke skulde blåse nogen vind over jorden eller over havet eller på noget tre.
2 Og jeg så en annen engel, som steg op fra solens opgang og hadde den levende Guds segl, og han ropte med høi røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet, og sa:
3 Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt innsegl på vår Guds tjenere i deres panner!
4 Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og fire og firti tusen beseglede av alle Israels barns stammer:
5 av Juda stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen,
6 av Asers stamme tolv tusen, av Naftali stamme tolv tusen, av Manasse stamme tolv tusen,
7 av Simeons stamme tolv tusen, av Levi stamme tolv tusen, av Issakars stamme tolv tusen,
8 av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.
9 Derefter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunde telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, klædd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender;
10 og de ropte med høi røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!
11 Og alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt åsyn og tilbad Gud og sa:
12 Amen! Velsignelsen og prisen og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.
13 Og en av de eldste tok til orde og sa til mig: Disse som er klædd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra?
14 Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til mig: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.
15 Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.
16 De skal ikke hungre mere, heller ikke tørste mere; solen skal heller ikke falle på dem, eller nogen hete;
17 for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øine.
8 Og da det åpnet det syvende segl, blev det stillhet i himmelen omkring en halv time.
2 Og jeg så de syv engler som står for Gud, og det blev gitt dem syv basuner.
3 Og en annen engel kom og stod ved alteret, og han hadde et røkelsekar av gull; og det blev gitt ham meget røkelse, forat han skulde legge den til alle de helliges bønner på gull-alteret foran tronen.
4 Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd op for Gud med de helliges bønner.
5 Og engelen tok røkelsekaret og fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden; og det kom tordener og røster og lyn og jordskjelv.
6 Og de syv engler som hadde de syv basuner, gjorde sig ferdige til å blåse i dem.
7 Og den første engel blåste, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og blev kastet ned på jorden, og tredjedelen av jorden blev opbrent, og tredjedelen av trærne blev opbrent, og alt grønt gress blev opbrent.
8 Og den annen engel blåste, og det blev likesom et stort brennende fjell kastet i havet, og tredjedelen av havet blev til blod,
9 og tredjedelen av skapningene i havet, som hadde liv, døde, og tredjedelen av skibene blev ødelagt.
10 Og den tredje engel blåste, og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene.
11 Og stjernens navn er Malurt, og tredjedelen av vannene blev til malurt, og mange mennesker døde av vannet, fordi det var blitt beskt.
12 Og den fjerde engel blåste, og tredjedelen av solen blev slått, og tredjedelen av månen og tredjedelen av stjernene, forat tredjedelen av dem skulde formørkes, og tredjedelen av dagen miste sitt lys, og natten likeså.
13 Og jeg så, og jeg hørte en ørn, som fløi under det høieste av himmelen og sa med høi røst: Ve, ve, ve dem som bor på jorden, for de andre basunrøster av de tre engler som ennu skal blåse!
9 Og den femte engel blåste i basun, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden, og nøkkelen til avgrunnens brønn blev gitt den.
2 Og den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg op av brønnen som røken av en stor ovn, og solen og luften blev formørket av røken fra brønnen.
3 Og ut av røken kom det gresshopper over jorden, og det blev gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har,
4 og det blev sagt til dem at de ikke skulde skade gresset på jorden, heller ikke noget grønt, heller ikke noget tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl i sine panner.
5 Og det blev gitt dem at de ikke skulde drepe dem, men pine dem i fem måneder, og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske.
6 Og i de dager skal menneskene søke døden og ikke finne den, og stunde efter å få dø, og døden skal fly fra dem.
7 Og gresshoppenes skikkelse var lik hester, rustet til krig, og på deres hoder var det likesom kroner som så ut som gull, og deres åsyn var som menneskers åsyn.
8 Og de hadde hår som kvinnehår, og deres tenner var som løvetenner,
9 og de hadde brynjer likesom jernbrynjer, og lyden av deres vinger var som lyden av vogner når mange hester løper til strid.
10 Og de har stjerter som skorpioner, og brodder, og i deres stjerter ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder.
11 Til konge over sig har de avgrunnens engel; på hebraisk er hans navn Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.
12 Det første ve er over; se, ennu kommer det to ve-rop efter dette.
13 Og den sjette engel blåste, og jeg hørte en røst fra de fire horn på det gull-alter som stod for Gud,
14 og den sa til den sjette engel, han som hadde basunen: Løs de fire engler som er bundet ved den store elv Eufrat!
15 Og de blev løst, de fire engler som hadde stått ferdige på timen og dagen og måneden og året til å drepe tredjedelen av menneskene.
16 Og tallet på hestfolkets hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen; jeg hørte tallet på dem.
17 Og således så jeg hestene i mitt syn, og dem som satt på dem: de hadde ildrøde og mørkerøde og svovelgule brynjer, og hestenes hoder var som løvehoder, og av deres munn gikk det ut ild og røk og svovel.
18 Av disse tre plager blev tredjedelen av menneskene drept: av ilden og av røken og av svovelet som gikk ut av deres munn.
19 For hestenes makt ligger i deres munn og i deres hale; for deres haler er som slanger og har hoder, og med dem gjør de skade.
20 Og de andre mennesker, de som ikke blev drept i disse plager, omvendte sig ikke fra sine henders verk, så de lot være å tilbede de onde ånder og avgudsbilledene av gull og av sølv og av kobber og av sten og av tre, de som hverken kan se eller høre eller gå;
21 og de omvendte sig ikke fra sine mordgjerninger eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horelevnet eller fra sine tyverier.
10 Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter;
2 og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden,
3 og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.
4 Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!
5 Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen
6 og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid,
7 men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.
8 Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden!
9 Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.
10 Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk.
11 Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.
11 Og det blev gitt mig et rør, likesom en stav, med de ord: Stå op og mål Guds tempel og alteret og dem som tilbeder der;
2 men forgården utenfor templet, la den være, og mål den ikke! for den er gitt til hedningene, og de skal trede ned den hellige stad i to og firti måneder.
3 Og jeg vil gi mine to vidner at de skal være profeter i tusen to hundre og seksti dager, klædd i sekk.
4 Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens herre.
5 Og dersom nogen vil gjøre dem skade, da går det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender; ja, dersom nogen vil gjøre dem skade, da skal han drepes på den måte.
6 Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke skal falle noget regn i de dager de er profeter, og de har makt over vannene til å omskape dem til blod, og til å slå jorden med allslags plage, så ofte de vil.
7 Og når de har fullført sitt vidnesbyrd, da skal dyret som stiger op av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.
8 Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten, der hvor og deres herre blev korsfestet.
9 Og nogen blandt folkene og stammene og tungene og ættene skal se deres lik i tre dager og en halv, og ikke tillate at deres lik blir lagt i grav.
10 Og de som bor på jorden, skal glede sig over dem og fryde sig, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profeter var til plage for dem som bor på jorden.
11 Og efter de tre dager og en halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste sig op på sine føtter, og en stor frykt falt på dem som så dem.
12 Og de hørte en høi røst fra himmelen si til dem: Stig op her! Og de steg op til himmelen i skyen, og deres fiender så dem.
13 Og i samme stund blev det et stort jordskjelv, og tiendedelen av byen falt, og syv tusen mennesker blev drept i jordskjelvet; og de andre blev forferdet og gav himmelens Gud ære.
14 Det annet ve er over; se, det tredje ve kommer snart.
15 Og den syvende engel blåste, og høie røster lot sig høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.
16 Og de fire og tyve eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilbad Gud og sa:
17 Vi takker dig, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge.
18 Og hedningene er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
19 Og Guds tempel i himmelen blev åpnet, og hans pakts ark blev sett i hans tempel, og det kom lyn og røster og tordener og jordskjelv og svært hagl.
Apenbaring 6-11
En Levende Bok
Seks av seglene blir brutt
6 Mens jeg så på, brøt Lammet det første seglet. Med en stemme som lignet på torden sa en av de fire skikkelsene: ”Kom!” 2 Da fikk jeg se at det sto en hvit hest foran meg. Rytteren som satt på den, hadde en pil og bue. De satte en seierskrans på hodet hans. Som en seierherre red han ut over jorden for å vinne seier på nytt.
3 Da Lammet brøt det andre seglet, hørte jeg neste skikkelse si: ”Kom!” 4 Da kom det fram en ildrød hest. Rytteren på hesten fikk makt til å forstyrre freden på jorden, slik at folkene ville drepe hverandre, og han ble utstyrt med et langt sverd.
5 Da Lammet brøt det tredje seglet, hørte jeg den tredje av de fire skikkelsene si: ”Kom!” Jeg fikk se en svart hest. Rytteren på hesten holdt en vekt i hånden. 6 Jeg hørte noe som lød som en stemme blant de fire skikkelsene si: ”Ett kilo hvete for en hel daglønn. Tre kilo korn for samme lønn. Men oljen og vinen må du ikke skade.”
7 Da Lammet brøt det fjerde seglet, hørte jeg den fjerde skikkelsen si: ”Kom!” 8 Nå fikk jeg se en blek gul hest. Rytteren på hesten het Døden. Etter den fulgte en representant fra de dødes verden. De fikk makt over en fjerdedel av jorden, slik at de kunne drepe folkene i krig, med sultekatastrofe, sykdommer og ville dyr.
9 Da Lammet brøt det femte seglet, fikk jeg se alteret i templet[a]. Under alteret så jeg sjelene til alle dem som var drept fordi de hadde spredd Guds budskap om Jesus. 10 De ropte med kraftig stemme: ”Herre, du som er hellig og sann, hvor lenge vil det dra ut før du dømmer folkene på jorden og straffer fordi de drepte oss?” 11 Da fikk hver enkelt på seg hvite klær. De ble bedt om å være i ro enda en kort stund til antallet av Jesu tjenere, deres troende søsken, var fullt av dem som måtte dø for sin tro.
12 Videre så jeg Lammet bryte det sjette seglet. Da kom det et stor jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble rød som blod. 13 Stjernene på himmelen falt til jorden som umoden frukt når fikentreet blir rystet av kraftige stormkast. 14 Ja, himmelen forsvant for mine øyne, som om den ble rullet sammen som en skriftrull. Alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder. 15 Makthaverne på jorden, ledere, høye militærsjefer, de rike og mektige, ja, alle folk, både slaver og frie gjemte seg i grotter og mellom fjellknauser. 16 De ropte til fjellene og steinene: ”Fall over oss. Gjem oss for sinnet til ham som sitter på tronen og Lammet. 17 For nå har den fryktelige dagen kommet da Gud og Lammet vil dømme alle. Hvem kan da overleve?”
Guds folk skal bli frelst
7 Så fikk jeg se fire engler stå ved jordens fire hjørner. De hindret de fire vindene i å blåse over jorden. Løvet rørte seg ikke på trærne og havet lå blankt som et speil. 2 Jeg fikk se en engel komme opp i øst. Han hadde med seg et segl fra den Gud som lever, og ropte til de fire englene, de som hadde fått makt til å skade jorden og havet: 3 ”Vent! Ikke skad jorden, havet eller trærne før vi har fått satt et merke på vår Guds tjenere, et segl i pannen.”
4-8 Jeg fikk høre hvor mange som hadde blitt merket med Guds segl. Det var 144 000.[b] De kom fra alle Israels stammer: 12 000 fra Juda stamme var merket med segl.
12 000 fra Rubens stamme.
12 000 fra Gads stamme.
12 000 fra Asjers stamme.
12 000 fra Naftali stamme.
12 000 fra Manasse[c] stamme.
12 000 fra Simons stamme.
12 000 fra Levi stamme.
12 000 fra Isaskars stamme.
12 000 fra Sebulons stamme.
12 000 fra Josefs stamme
og 12 000 fra Benjamins stamme.
Den store forsamlingen hyller Gud og Lammet
9 Videre fikk jeg se en enorm forsamling mennesker som ingen kunne telle. De var fra alle folk, stammer, land og språk. De sto for tronen og Lammet, kledd i hvite klær og med palmegrener i hendene. 10 De ropte med kraft: ”Det er vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet som har frelst oss.”
11 Alle englene sto rundt tronen, de 24 lederne i himmelen og de fire skikkelsene. De falt ned på sine ansikter for tronen og tilba Gud. 12 De sa:
”Vi synger lovsanger og ærer vår Gud for hans visdom.
Ja, vi synger lovsanger for ham![d]
Vi takker og hyller ham i evighet for hans makt og styrke.
Ja, vi takker ham![e]”
13 En av de 24 lederne i himmelen spurte meg: ”Vet du hvem disse er som er kledd i hvite klær, og hvor de kommer fra?”
14 ”Nei, min herre”, svarte jeg, ”du er den som har det svaret.”
Da sa han til meg: ”Det er de som er kommet ut av de store lidelsene. De har vasket klærne sine, gjort seg rene og hvite i Lammets blod.[f]
15 Det er derfor de står her for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel.
Han som sitter på tronen skal bo blant dem og beskytte alle.
16 De skal aldri mer gå sultne og tørste.
Verken solen eller annen brennende hete skal skade dem.
17 For Lammet, som står for tronen,
skal være gjeteren deres og lede dem til kildene med livets vann[g].
Gud skal tørke bort tårene fra deres øyne.”
Det sjuende seglet blir brutt. De sju trompetene
8 Da Lammet brøt det sjuende seglet, ble det helt stille i himmelen. Stillheten varte i omkring en halv time. 2 Så fikk jeg øye på de sju englene som står for Gud. De fikk hver sin trompet.
3-4 En annen engel kom og stilte seg ved alteret med en gullskål for røkelse. Han ble gitt rikelig med røkelse. Den skulle han ofre på alteret av gull foran tronen, sammen med de bønnene og den tilbedelsen som er blitt sendt opp fra dem som tilhører Gud. Lukten av røkelsen, den som ble ofret sammen med bønnene og tilbedelsen, steg opp til Gud fra skålen i hånden til engelen.[h]
5 Engelen fylte så skålen med ild fra alteret og kastet ned den på jorden. Straks begynte det å lyne, drønne av torden, og jorden bevet i jordskjelv.
Seks engler blåser i trompetene
6 De sju englene gjorde seg beredt til å blåse i sine sju trompeter.
7 Den første engelen blåste i sin trompet. Da kom det hagl og ild blandet med blod som falt ned over jorden. Ilden brente opp en tredjedel av jorden. Alle trær og grønn vegetasjon ble brent opp på den tredjedelen.
8-9 Så blåste den andre engelen i sin trompet. Da ble det kastet noe som så ut som et stort brennende fjell ned i havet. Fjellet forandret en tredjedel av havet til blod. Det drepte alt levende og utslettet alle skip på den tredjedelen av havet.
10 Den tredje engelen blåste nå i sin trompet. Da kom en stor flammende stjerne fra himmelen og falt ned på en tredjedel av elvene og vannkildene. 11 Stjernen ble kalt ”Bitterhet”, for den forurenset en tredjedel av alt vannet på jorden. Mange mennesker døde på grunn av at de hadde drukket forurenset vann.
12 Etter dette blåste den fjerde engelen i sin trompet. Da ble solen, månen og stjernene skadet. De lyste ikke i en tredjedel av tiden. Da var det ikke noe sollys på en tredjedel av dagen. I en tredjedel av natten lyste verken månen eller stjernene. 13 Nå så jeg en ensom ørn fly tvers over himmelen, og jeg hørte den rope med kraftig stemme: ”Ulykken, ulykken, ulykken vil ramme alle som bor på jorden, når de tre siste englene vil blåse i trompetene.”
9 Den femte engelen blåste i trompeten. Da så jeg en stjerne som hadde falt ned på jorden fra himmelen. Stjernen fikk nøkkelen til den bunnløse avgrunnen. 2 Da den åpnet avgrunnen, veltet det fram røk som fra en enorm ovn. Solen og luften ble formørket av røken.
3 Så dukket det fram gresshopper i røken og slo seg ned på jorden. De fikk makt til å stikke på samme måten som skorpioner. 4 De ble likevel nektet å skade gresset, vegetasjonen og trærne, men bare de menneskene som ikke var merket med Guds segl på pannene sine. 5 De fikk ikke drepe noen, men skulle pine folkene i fem måneder. Smertene som de ble årsak til, kjentes som stikk fra en skorpion. 6 Når dette skjer, vil menneskene ta sine liv, men de skal ikke gjennomføre det. De vil lengte etter å dø, men døden skal rømme bort!
7 Gresshoppenne så ut som hester som var utrustet til kamp. Disse hadde noe som så ut som kranser av gull på hodene sine. Hestehodet lignet på ansiktet hos et menneske. 8 Håret var langt som håret hos en kvinne. Tennene var som løvetenner. 9 De hadde brystskjold av noe som lignet jern. Lyden av vingene deres lød som når en armé av hester og vogner stormer av sted til kamp. 10 De hadde haler og brodder som skorpioner. Det var med giftbroddene de kunne pine menneskene i fem måneder. 11 Kongen deres var avgrunnens engel. På hebraisk blir han kalt Abaddon og på gresk Apollyon, som betyr ”Ødeleggeren”.
12 Den første katastrofen er over med dette, men det skal komme to til.
13 Den sjette engelen blåste i trompeten. Da hørte jeg en stemme som talte fra de fire hornene på alteret av gull foran Guds trone. 14 Stemmen sa til den sjette engelen: ”Slipp løs de fire englene som er bundet nær den store elven Eufrat.” 15 De hadde blitt holdt i beredskap nettopp for denne timen, denne dagen, denne måneden og dette året. Nå ble de sluppet løs for å drepe en tredjedel av menneskene. 16 De disponerte en armé med 200 millioner ryttere; jeg fikk greie på hvor mange de var.
17 I synet mitt så jeg hestene og rytterne. De så ut på denne måten: Rytterne bar brystskjold som var ildrøde, mørkeblå og gule som svovel. Hodet til hestenes lignet på hodet til en løve. Ut av munnen deres kom det røk, ild og svovel. 18 En tredjedel av alle menneskene ble drept av disse tre plagene, ilden, røken, og svovel som kom ut fra munnen til hestene. 19 De hadde dødelig kraft i sin munn og hale. Halene deres var som slanger med hode som kunne skade.
20 De menneskene som overlevde disse plagene, nektet fortsatt å vende om til Gud! De fortsatte å tilbe demoner og avgudsbilder, som de selv hadde laget av gull, sølv, bronse, stein og tre. Figurene kunne verken se, høre eller gå. 21 De sluttet ikke med mordene sine, sin magi, okkultisme, seksuelle løssluppenhet og sine tyverier.
Engelen med den lille skriftrullen
10 Nå så jeg en annen enorm engel som kom ned fra himmelen. Han var innhyllet i en sky og med en regnbue over sitt hode. Ansiktet hans lyste som solen og føttene hans var som søyler av ild. 2 I hånden holdt han en liten skriftrull som var åpnet. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden. 3 Med kraftig stemme, lik en løve som brøler, ropte han. Da han hadde sluttet å rope, drønnet sju tordenbrak til svar. 4 Jeg ville skrive ned det de sju tordenbrakene ga til svar. Da hørte jeg en stemme fra himmelen si: ”Bevar ordene som lød i tordenen for deg selv, ikke skriv dem ned!”
5 Engelen, som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen. 6 Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes i den, jorden og alt som finnes på den, havet og alt som finnes i det. Han sa: ”Tiden er ute. 7 Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter.”
8 Så hørte jeg stemmen fra himmelen på nytt, som sa: ”Gå til engelen som står på havet og på jorden. Ta den åpne skriftrullen ut av hånden hans.” 9 Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille skriftrullen. Han sa til meg: ”Ja, ta den og spis den. Den skal svi i magen din, men så lenge du har den i munnen, vil den smake søt som honning.”
10 Da tok jeg skriftrullen ut av hånden hans og spiste den opp. Akkurat som han hadde sagt smakte den søtt i munnen, men da jeg hadde svelgd den, svidde den i magen.
11 Han sa til meg: ”Enda en gang må du holde fram Guds budskap om det han planlegger å gjøre med land, folk, språk og makthavere.”
Representantene fra Gud
11 Nå ga de meg en målestokk, den var en stav, og de sa til meg: ”Gå og mål Guds tempel og alteret, og tell alle som tilber der.[i] 2 Templets ytre gård skal du ikke måle, for den har Gud overlatt til dem som ikke kjenner ham. De vil beseire Guds by, Jerusalem og ha kontrollen over byen i 42 måneder[j]. 3 I disse 1 260 dagene vil jeg gi mine to representanter i oppdrag å holde fram mitt budskap mens de er kledd i sørgeklær.”
4 Disse representantene er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens Herre.[k] 5 Dersom noen forsøker å skade dem kommer flammer av ild til å sprute ut av munnen deres. Hver fiende som vil skade dem, vil bli drept av ilden. 6 De har makt til å stenge himmelen, slik at det ikke kommer regn i den tiden som de bringer Guds budskap. Videre har de makt til å forvandle alle elver til blod og sende alle slags plager over jorden, så ofte de vil.
7 Når de har sluttført oppdraget sitt med å bære fram budskapet som Guds representanter, vil udyret[l] som stiger opp fra den bunnløse avgrunnen, angripe, beseire og drepe de to. 8 Likene deres vil ligge på gaten i den store byen som symbolsk blir kalt ”Sodoma” og ”Egypt”, der deres Herre også ble henrettet ved å bli spikret fast på et kors. 9 Mennesker fra alle land, stammer, språk og folk vil i tre og en halv dag se kroppene deres ligge der. De vil ikke tillate at kroppene blir begravd. 10 Jordens innbyggere vil glede seg over at Guds representanter endelig er døde. De vil juble og utveksle gaver til hverandre for å feire at de er kvitt disse to profetene som bar fram Guds budskap og var til så mye bry.
11 Etter tre og en halv dag vil livets Ånd fra Gud komme inn i de to døde. De vil sette seg opp, og alle som ser dette, vil bli vettskremt. 12 Så vil en kraftig stemme fra himmelen rope: ”Kom hit opp!” Jeg var vitne til at de for opp til himmelen i en sky, rett foran øynene på deres fiender. 13 I samme øyeblikk ble det et kraftig jordskjelv, som fikk en tiendedel av byen til å styrte sammen. 7 000 mennesker ble drept, og de som overlevde, skalv av skrekk og begynte å hyllet, himmelens Gud.
14 Den andre katastrofen er med dette over, men den tredje er like om hjørnet.
Den sjuende engelen blåser i trompeten
15 Akkurat da blåste den sjuende engelen i trompeten. Sterke stemmer ble hørt fra himmelen. De sa:
”Vår Gud og Kristus,
kongen han lovet oss,
har nå tatt makten over hele verden.
Han skal regjere i all evighet.”
16 De 24 lederne i himmelen, som satt på sine troner for Gud, falt ned på ansiktene, tilba, og sa:
17 ”Vi takker deg, Herre Gud,
du som har alt makt, du som er og alltid har vært,
for at du har begynt å utøve din store makt for å regjere.
18 Folkene raste i sinne, men nå er det din tur å være sint.
Det er tid for at de døde skal bli dømt.
Du vil lønne profetene som tjente deg ved å holde fram budskapet,
og alle folk som tilhører deg.
Ja, du vil lønne alle som er lydige og tilber deg.
Det gjelder både fine mennesker og vanlige folk.
Du vil utslette dem som ødelegger verden.”
19 Så ble Guds tempel i himmelen åpnet. Der inne ble Paktens ark[m] synlig. Det lynte, drønnet av torden, ble jordskjelv og store hagl falt ned.
Footnotes
- 6:9 Templet i Jerusalem.
- 7:4-8 De 144 000 er et symbolsk uttrykk, 12×12×1 000. Det står enten for alle troende, eller for alle jøder som har begynt å tro på Jesus som Messias, den lovede kongen. Se også noten til 21:16.
- 7:4-8 Manasse hørte egentlig til Josefs stamme, etter som han var Josefs sønn. Men Manasse måtte erstatte Dans stamme, etter som de hadde blitt avgudsdyrkere i følge Dommerboken 18:30.
- 7:12 I grunnteksten: Amen!
- 7:12 I grunnteksten: Amen!
- 7:14 De har blitt skyldfri innfor Gud ved troen på at Jesus tok straffen for menneskenes synder da han døde og ofret sitt blod.
- 7:17 ”Livets vann” er et bilde på det evige livet. Se Salmenes bok 36:10.
- 8:3-4 Røkelsen fra engelen gjorde at Gud aksepterte menneskene sine bønner og tilbedelse.
- 11:1 Johannes fikk i oppdrag at måle og telle det som skulle beskyttes av Gud.
- 11:2 42 måneder, eller 1 260 dager, er det samme som 3½ år, hvilken er halvdelen av 7, det fullkomne tallet. Det kan altså ses som et symbolsk uttrykk for en begrenset tid. Samme symbolet forekommer i v.9 og 11.
- 11:4 Se Sakarja 4:1-14.
- 11:7 Udyret finnes beskrevet i 13:1-10.
- 11:19 Pakten Ark var en kiste kledd med gull, der Israels folk oppbevarte steintavlene med Paktens avtale, det vil si de ti budene. Se Andre Mosebok 25:10-22.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.