Apenbaring 6-14

En Levende Bok

Seks av seglene blir brutt

6 Mens jeg så på, brøt Lammet det første seglet. Med en stemme som lignet på torden sa en av de fire skikkelsene: ”Kom!” ² Da fikk jeg se at det sto en hvit hest foran meg. Rytteren som satt på den, hadde en pil og bue. De satte en seierskrans på hodet hans. Som en seierherre red han ut over jorden for å vinne seier på nytt.

³ Da Lammet brøt det andre seglet, hørte jeg neste skikkelse si: ”Kom!” ⁴ Da kom det fram en ildrød hest. Rytteren på hesten fikk makt til å forstyrre freden på jorden, slik at folkene ville drepe hverandre, og han ble utstyrt med et langt sverd.

⁵ Da Lammet brøt det tredje seglet, hørte jeg den tredje av de fire skikkelsene si: ”Kom!” Jeg fikk se en svart hest. Rytteren på hesten holdt en vekt i hånden. ⁶ Jeg hørte noe som lød som en stemme blant de fire skikkelsene si: ”Ett kilo hvete for en hel daglønn. Tre kilo korn for samme lønn. Men oljen og vinen må du ikke skade.”

⁷ Da Lammet brøt det fjerde seglet, hørte jeg den fjerde skikkelsen si: ”Kom!” ⁸ Nå fikk jeg se en blek gul hest. Rytteren på hesten het Døden. Etter den fulgte en representant fra de dødes verden. De fikk makt over en fjerdedel av jorden, slik at de kunne drepe folkene i krig, med sultekatastrofe, sykdommer og ville dyr.

⁹ Da Lammet brøt det femte seglet, fikk jeg se alteret i templet^[a]. Under alteret så jeg sjelene til alle dem som var drept fordi de hadde spredd Guds budskap om Jesus. ¹⁰ De ropte med kraftig stemme: ”Herre, du som er hellig og sann, hvor lenge vil det dra ut før du dømmer folkene på jorden og straffer fordi de drepte oss?” ¹¹ Da fikk hver enkelt på seg hvite klær. De ble bedt om å være i ro enda en kort stund til antallet av Jesu tjenere, deres troende søsken, var fullt av dem som måtte dø for sin tro.

¹² Videre så jeg Lammet bryte det sjette seglet. Da kom det et stor jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble rød som blod. ¹³ Stjernene på himmelen falt til jorden som umoden frukt når fikentreet blir rystet av kraftige stormkast. ¹⁴ Ja, himmelen forsvant for mine øyne, som om den ble rullet sammen som en skriftrull. Alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder. ¹⁵ Makthaverne på jorden, ledere, høye militærsjefer, de rike og mektige, ja, alle folk, både slaver og frie gjemte seg i grotter og mellom fjellknauser. ¹⁶ De ropte til fjellene og steinene: ”Fall over oss. Gjem oss for sinnet til ham som sitter på tronen og Lammet. ¹⁷ For nå har den fryktelige dagen kommet da Gud og Lammet vil dømme alle. Hvem kan da overleve?”

Guds folk skal bli frelst

7 Så fikk jeg se fire engler stå ved jordens fire hjørner. De hindret de fire vindene i å blåse over jorden. Løvet rørte seg ikke på trærne og havet lå blankt som et speil. ² Jeg fikk se en engel komme opp i øst. Han hadde med seg et segl fra den Gud som lever, og ropte til de fire englene, de som hadde fått makt til å skade jorden og havet: ³ ”Vent! Ikke skad jorden, havet eller trærne før vi har fått satt et merke på vår Guds tjenere, et segl i pannen.”

Den store forsamlingen hyller Gud og Lammet

⁹ Videre fikk jeg se en enorm forsamling mennesker som ingen kunne telle. De var fra alle folk, stammer, land og språk. De sto for tronen og Lammet, kledd i hvite klær og med palmegrener i hendene. ¹⁰ De ropte med kraft: ”Det er vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet som har frelst oss.”

¹¹ Alle englene sto rundt tronen, de 24 lederne i himmelen og de fire skikkelsene. De falt ned på sine ansikter for tronen og tilba Gud. ¹² De sa:

¹³ En av de 24 lederne i himmelen spurte meg: ”Vet du hvem disse er som er kledd i hvite klær, og hvor de kommer fra?”

¹⁴ ”Nei, min herre”, svarte jeg, ”du er den som har det svaret.”

Da sa han til meg: ”Det er de som er kommet ut av de store lidelsene. De har vasket klærne sine, gjort seg rene og hvite i Lammets blod.^[f]

Det sjuende seglet blir brutt. De sju trompetene

8 Da Lammet brøt det sjuende seglet, ble det helt stille i himmelen. Stillheten varte i omkring en halv time. ² Så fikk jeg øye på de sju englene som står for Gud. De fikk hver sin trompet.

^3-4 En annen engel kom og stilte seg ved alteret med en gullskål for røkelse. Han ble gitt rikelig med røkelse. Den skulle han ofre på alteret av gull foran tronen, sammen med de bønnene og den tilbedelsen som er blitt sendt opp fra dem som tilhører Gud. Lukten av røkelsen, den som ble ofret sammen med bønnene og tilbedelsen, steg opp til Gud fra skålen i hånden til engelen.^[h]

⁵ Engelen fylte så skålen med ild fra alteret og kastet ned den på jorden. Straks begynte det å lyne, drønne av torden, og jorden bevet i jordskjelv.

Seks engler blåser i trompetene

⁶ De sju englene gjorde seg beredt til å blåse i sine sju trompeter.

⁷ Den første engelen blåste i sin trompet. Da kom det hagl og ild blandet med blod som falt ned over jorden. Ilden brente opp en tredjedel av jorden. Alle trær og grønn vegetasjon ble brent opp på den tredjedelen.

^8-9 Så blåste den andre engelen i sin trompet. Da ble det kastet noe som så ut som et stort brennende fjell ned i havet. Fjellet forandret en tredjedel av havet til blod. Det drepte alt levende og utslettet alle skip på den tredjedelen av havet.

¹⁰ Den tredje engelen blåste nå i sin trompet. Da kom en stor flammende stjerne fra himmelen og falt ned på en tredjedel av elvene og vannkildene. ¹¹ Stjernen ble kalt ”Bitterhet”, for den forurenset en tredjedel av alt vannet på jorden. Mange mennesker døde på grunn av at de hadde drukket forurenset vann.

¹² Etter dette blåste den fjerde engelen i sin trompet. Da ble solen, månen og stjernene skadet. De lyste ikke i en tredjedel av tiden. Da var det ikke noe sollys på en tredjedel av dagen. I en tredjedel av natten lyste verken månen eller stjernene. ¹³ Nå så jeg en ensom ørn fly tvers over himmelen, og jeg hørte den rope med kraftig stemme: ”Ulykken, ulykken, ulykken vil ramme alle som bor på jorden, når de tre siste englene vil blåse i trompetene.”

9 Den femte engelen blåste i trompeten. Da så jeg en stjerne som hadde falt ned på jorden fra himmelen. Stjernen fikk nøkkelen til den bunnløse avgrunnen. ² Da den åpnet avgrunnen, veltet det fram røk som fra en enorm ovn. Solen og luften ble formørket av røken.

³ Så dukket det fram gresshopper i røken og slo seg ned på jorden. De fikk makt til å stikke på samme måten som skorpioner. ⁴ De ble likevel nektet å skade gresset, vegetasjonen og trærne, men bare de menneskene som ikke var merket med Guds segl på pannene sine. ⁵ De fikk ikke drepe noen, men skulle pine folkene i fem måneder. Smertene som de ble årsak til, kjentes som stikk fra en skorpion. ⁶ Når dette skjer, vil menneskene ta sine liv, men de skal ikke gjennomføre det. De vil lengte etter å dø, men døden skal rømme bort!

⁷ Gresshoppenne så ut som hester som var utrustet til kamp. Disse hadde noe som så ut som kranser av gull på hodene sine. Hestehodet lignet på ansiktet hos et menneske. ⁸ Håret var langt som håret hos en kvinne. Tennene var som løvetenner. ⁹ De hadde brystskjold av noe som lignet jern. Lyden av vingene deres lød som når en armé av hester og vogner stormer av sted til kamp. ¹⁰ De hadde haler og brodder som skorpioner. Det var med giftbroddene de kunne pine menneskene i fem måneder. ¹¹ Kongen deres var avgrunnens engel. På hebraisk blir han kalt Abaddon og på gresk Apollyon, som betyr ”Ødeleggeren”.

¹² Den første katastrofen er over med dette, men det skal komme to til.

¹³ Den sjette engelen blåste i trompeten. Da hørte jeg en stemme som talte fra de fire hornene på alteret av gull foran Guds trone. ¹⁴ Stemmen sa til den sjette engelen: ”Slipp løs de fire englene som er bundet nær den store elven Eufrat.” ¹⁵ De hadde blitt holdt i beredskap nettopp for denne timen, denne dagen, denne måneden og dette året. Nå ble de sluppet løs for å drepe en tredjedel av menneskene. ¹⁶ De disponerte en armé med 200 millioner ryttere; jeg fikk greie på hvor mange de var.

¹⁷ I synet mitt så jeg hestene og rytterne. De så ut på denne måten: Rytterne bar brystskjold som var ildrøde, mørkeblå og gule som svovel. Hodet til hestenes lignet på hodet til en løve. Ut av munnen deres kom det røk, ild og svovel. ¹⁸ En tredjedel av alle menneskene ble drept av disse tre plagene, ilden, røken, og svovel som kom ut fra munnen til hestene. ¹⁹ De hadde dødelig kraft i sin munn og hale. Halene deres var som slanger med hode som kunne skade.

²⁰ De menneskene som overlevde disse plagene, nektet fortsatt å vende om til Gud! De fortsatte å tilbe demoner og avgudsbilder, som de selv hadde laget av gull, sølv, bronse, stein og tre. Figurene kunne verken se, høre eller gå. ²¹ De sluttet ikke med mordene sine, sin magi, okkultisme, seksuelle løssluppenhet og sine tyverier.

Engelen med den lille skriftrullen

10 Nå så jeg en annen enorm engel som kom ned fra himmelen. Han var innhyllet i en sky og med en regnbue over sitt hode. Ansiktet hans lyste som solen og føttene hans var som søyler av ild. ² I hånden holdt han en liten skriftrull som var åpnet. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden. ³ Med kraftig stemme, lik en løve som brøler, ropte han. Da han hadde sluttet å rope, drønnet sju tordenbrak til svar. ⁴ Jeg ville skrive ned det de sju tordenbrakene ga til svar. Da hørte jeg en stemme fra himmelen si: ”Bevar ordene som lød i tordenen for deg selv, ikke skriv dem ned!”

⁵ Engelen, som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen. ⁶ Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes i den, jorden og alt som finnes på den, havet og alt som finnes i det. Han sa: ”Tiden er ute. ⁷ Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter.”

⁸ Så hørte jeg stemmen fra himmelen på nytt, som sa: ”Gå til engelen som står på havet og på jorden. Ta den åpne skriftrullen ut av hånden hans.” ⁹ Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille skriftrullen. Han sa til meg: ”Ja, ta den og spis den. Den skal svi i magen din, men så lenge du har den i munnen, vil den smake søt som honning.”

¹⁰ Da tok jeg skriftrullen ut av hånden hans og spiste den opp. Akkurat som han hadde sagt smakte den søtt i munnen, men da jeg hadde svelgd den, svidde den i magen.

¹¹ Han sa til meg: ”Enda en gang må du holde fram Guds budskap om det han planlegger å gjøre med land, folk, språk og makthavere.”

Representantene fra Gud

11 Nå ga de meg en målestokk, den var en stav, og de sa til meg: ”Gå og mål Guds tempel og alteret, og tell alle som tilber der.^{[i] 2} Templets ytre gård skal du ikke måle, for den har Gud overlatt til dem som ikke kjenner ham. De vil beseire Guds by, Jerusalem og ha kontrollen over byen i 42 måneder^[j]. ³ I disse 1 260 dagene vil jeg gi mine to representanter i oppdrag å holde fram mitt budskap mens de er kledd i sørgeklær.”

⁴ Disse representantene er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens Herre.^{[k] 5} Dersom noen forsøker å skade dem kommer flammer av ild til å sprute ut av munnen deres. Hver fiende som vil skade dem, vil bli drept av ilden. ⁶ De har makt til å stenge himmelen, slik at det ikke kommer regn i den tiden som de bringer Guds budskap. Videre har de makt til å forvandle alle elver til blod og sende alle slags plager over jorden, så ofte de vil.

⁷ Når de har sluttført oppdraget sitt med å bære fram budskapet som Guds representanter, vil udyret^[l] som stiger opp fra den bunnløse avgrunnen, angripe, beseire og drepe de to. ⁸ Likene deres vil ligge på gaten i den store byen som symbolsk blir kalt ”Sodoma” og ”Egypt”, der deres Herre også ble henrettet ved å bli spikret fast på et kors. ⁹ Mennesker fra alle land, stammer, språk og folk vil i tre og en halv dag se kroppene deres ligge der. De vil ikke tillate at kroppene blir begravd. ¹⁰ Jordens innbyggere vil glede seg over at Guds representanter endelig er døde. De vil juble og utveksle gaver til hverandre for å feire at de er kvitt disse to profetene som bar fram Guds budskap og var til så mye bry.

¹¹ Etter tre og en halv dag vil livets Ånd fra Gud komme inn i de to døde. De vil sette seg opp, og alle som ser dette, vil bli vettskremt. ¹² Så vil en kraftig stemme fra himmelen rope: ”Kom hit opp!” Jeg var vitne til at de for opp til himmelen i en sky, rett foran øynene på deres fiender. ¹³ I samme øyeblikk ble det et kraftig jordskjelv, som fikk en tiendedel av byen til å styrte sammen. 7 000 mennesker ble drept, og de som overlevde, skalv av skrekk og begynte å hyllet, himmelens Gud.

¹⁴ Den andre katastrofen er med dette over, men den tredje er like om hjørnet.

Den sjuende engelen blåser i trompeten

¹⁵ Akkurat da blåste den sjuende engelen i trompeten. Sterke stemmer ble hørt fra himmelen. De sa:

¹⁶ De 24 lederne i himmelen, som satt på sine troner for Gud, falt ned på ansiktene, tilba, og sa:

¹⁹ Så ble Guds tempel i himmelen åpnet. Der inne ble Paktens ark^[m] synlig. Det lynte, drønnet av torden, ble jordskjelv og store hagl falt ned.

Kvinnen og dragen

12 Jeg fikk se et symbolsk drama i himmelen.

Jeg så en kvinne, som var svøpt inn i solen, hadde månen under sine føtter og en krans av tolv stjerner på hodet. ² Hun var gravid og skulle straks føde, for hun skrek mens veene begynte å komme.

³ Videre så jeg en annen symbolsk handling i himmelen: En svær rød drake dukket opp. Den hadde sju hoder med ti horn og sju kroner på hodene. ⁴ Halen på dragen dro med seg en tredjedel av stjernene og kastet dem ned på jorden. Han sto foran kvinnen som skulle føde, slik at han kunne sluke barnet i samme øyeblikk det var født. ⁵ Kvinnen fødte en gutt som en gang skal herske over alle folk med uinnskrenket makt^[n]. Barnet ble rykket bort og ført opp til tronen hos Gud. ⁶ Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der Gud hadde gjort i stand et sted for henne. Der vil hun bli tatt hånd om i 1 260 dager^[o].

⁷ Så brøt en krig ut i himmelen. Mikael og de englene som var under hans kommando, gikk til krig mot dragen og englene hans. ⁸ Dragen tapte slaget, og han og englene ble presset ut av himmelen. ⁹ Han, den store dragen, den gamle slangen, som ble kalt djevelen eller Satan,^[p] og som bedrar hele verden, ble kastet ned på jorden sammen med alle englene sine.

¹⁰ Jeg hørte en kraftig stemme som ropte i himmelen:

¹³ Da dragen merket at han hadde blitt kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten. ¹⁴ Hun fikk vinger som på en stor ørn, slik at hun kunne fly ut i ørkenen, til det stedet der hun skulle bli tatt hånd om og bli beskyttet for dragen i tre og en halvt år^[q].

¹⁵ Dragen forsøkte å drukne kvinnen i voldsomme vannmengder som fosset ut av hans munn. ¹⁶ Jorden åpnet sin munn og reddet kvinnen ved å absorbere vannmengdene som dragen sprutet ut. ¹⁷ Da ble dragen rasende på kvinnen og startet en krig mot resten av barna hennes, mot alle de som er lydige mot Gud og sprer budskapet om Jesus. Dragen stilte seg på stranden ved havet.

Udyret fra havet

13 I synet mitt så jeg et udyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder. Hvert horn var prydet med en krone. På alle hodene sto et navn som spottet^[r] Gud. ² Udyret så ut som en leopard, men hadde føtter som en bjørn og kjeft som en løve.^[s] Dragen overførte sin kraft, trone og enorme makt til udyret.

³ Jeg så at et av hodene på udyret var hardt skadet, men at det dødelige såret hadde blitt leget. Hele verden ble grepet av beundring for udyret og begynte å følge det. ⁴ De tilba dragen for at han hadde gitt udyret slik makt, og de tilba udyret og sa: ”Ingen er større enn udyret! Hvem kan kjempe mot det?”

⁵ Så ble udyret utstyrt med en munn som skrøt og hånte alt og alle som var hellig og hadde med Gud å gjøre. Det fikk makt til å holde på i 42 måneder^[t]. ⁶ Det spottet Gud og hans rett til å bestemme, og det spottet Guds bolig der han er og alle som finnes i himmelen. ⁷ Det fikk også makt å kjempe mot alle som tilhører Gud, og beseire dem. Videre fikk det makt til å regjere over alle stammer, land, språk og folk. ⁸ En stor del av innbyggerne på jorden vil tilbe udyret. De eneste som ikke vil delta i tilbedelsen, er de som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. Derfor har de navnene sine skrevet i livets bok^[u] som finnes hos Lammet som er slaktet. Gud hadde bestemt navnene i boken allerede før verden ble skapt.

⁹ Lytt nøye og forsøk å forstå!

Her gjelder det for dem som tilhører Gud å holde hardnakket fast ved troen.

Udyret fra jorden

¹¹ Jeg så også et annet udyr. Det kom opp av jorden og hadde to horn som lignet på hornene hos en ung saubukk, men det hadde stemmen til en drake. ¹² Det har samme makten som det første udyret og representerer udyret. Det krever at alle innbyggerne på jorden må tilbe det første udyret som hadde de dødelige sårene som ble leget. ¹³ Det utfører store mirakler og kan til og med få ild til å falle ned fra himmelen mens alle ser på. ¹⁴ Gjennom alle miraklene som det utfører på oppdrag av det første udyret, bedrar det innbyggerne på jorden. Udyret ber menneskene å lage et stort bilde av det udyret som hadde blitt hugget med sverdet, men blitt levende igjen. ¹⁵ Det får også makt til å gi liv til dette bilde, slik at bildet til og med kan snakke og gi befaling om at den som ikke tilber det, skal bli drept.

¹⁶ Det andre udyret krever at alle, både fine mennesker og vanlige folk, rike og fattige, frie og slaver, skal ha et merke på høyre hånden eller i pannen. ¹⁷ Ingen kan kjøpe eller selge noe som helst dersom de ikke har udyrets merke. Merket er enten udyrets navn, eller de tallene som står i stedet for navnet. ¹⁸ Her blir det krevd visdom, og bare den som har forstand, kan regne ut udyrets tall. Det er et mennesketall, og tallet er 666^[v].

Lammet og de 144 000

14 Nå så jeg Lammet stå på Sions fjell^[w]. Sammen med Lammet sto de 144 000^[x], som hadde Lammets navn og hans Fars navn skrevet i sine panner. ² Jeg fikk høre stemmer fra himmelen. Stemmene lød som lyden av store vannmasser, og som drønn av torden, som et helt orkester av harper.

³ Disse tusener av mennesker som sto for Guds trone, for de fire skikkelsene, de 24 lederne i himmelen, og de sang en ny sang. Ingen kunne lære seg denne sangen uten de 144 000 som hadde blitt kjøpt fri fra jorden. ⁴ Det er de som har holdt seg borte fra avgudsdyrkelse og har bevart sin åndelige renhet.^[y] De følger Lammet hvor det enn går. De har blitt kjøpt fri fra jordens alle mennesker, som en første innhøsting til Gud og Lammet. ⁵ De har aldri løyet for noen, de er skyldfri.

De tre englene

⁶ Etter dette fikk jeg se en annen engel. Den fløy tvers over himmelen og hadde et evig gledesbudskap å fortelle for dem som bor på jorden, for alle land, stammer, språk og folk.

⁷ Den ropte med kraftig stemme: ”Ha respekt for Gud og gi ham æren. Tiden er kommet da han skal dømme. Tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og alle vannkildene.”

⁸ En annen engel fulgte etter ham og ropte: ”Den store byen Babylon har falt. Denne byen som dro med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin.”^[z]

⁹ Så fulgte en tredje engel som ropte med kraftig stemme: ”Alle som tilber udyret^[aa], bildet av udyret og bærer udyret sitt merke i sin panne eller på hånden, ¹⁰ de vil også måtte drikke av Guds vredes vin. Ublandet har den blitt fylt opp i Guds vredes beger. De vil bli plaget med ild og svovel foran Guds engler og Lammet.^{[ab] 11} Røken fra deres plager vil stige opp i all evighet. De vil ikke få noen lindring verken dag eller natt. Dette rammer alle disse som tilber udyret og bildet av det og som tar på seg merket med udyrets navn^[ac]. ¹² Her gjelder det at de som tilhører Gud, har langvarig utholdenhet og holder fast ved Guds befalinger og troen på Jesus.”

¹³ Jeg hørte en stemme fra himmelen som sa: ”Skriv dette ned: Lykkelige er de som fra og med nå dør mens de trofast følger Herren Jesus! Ja, sier Guds Ånd, de skal få hvile fra sitt strev og deres gode gjerninger følger med dem!”

Høsttid over jorden

¹⁴ Jeg fikk se en hvit sky. På den satt noe som lignet en menneskesønn^[ad]. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.

¹⁵ En engel kom nå ut fra templet og ropte med kraftig stemme til ham som satt på skyen: ”Det er tid til å høste! La din sigd svinge over jorden, for avlingen er moden.” ¹⁶ Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og avlingen på jorden ble samlet inn. ¹⁷ Enda en engel kom ut fra templet i himmelen. Han hadde også en skarp sigd.

¹⁸ Så kom en engel ut fra alteret i templet. Han hadde makt over ilden og ropte med kraftig stemme til engelen som hadde den skarpe sigden: ”Ta sigden og skjær av drueklasen fra jordens vinstokk, for druene er modne.” ¹⁹ Da svingte engelen sigden over jorden og skar av drueklasen og kastet druene i Guds vredes store vinpresse. ²⁰ Druene ble trampet til mos i vinpressen utenfor byen.^[ae] Fra pressen fløt en strøm av blod som var så dyp at den ville nådd opp til bislet på en hest, og strømmen var 1 600 stadier^[af] lang.