Add parallel Print Page Options

Høisangen av Salomo.

Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.

Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.

Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.

Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.

Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.

Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?

Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!

Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!

10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.

11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.

12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.

13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.

14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.

15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.

16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.

17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.

Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.

Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.

Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.

Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.

Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.

Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.

Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.

Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.

10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!

11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;

12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;

13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!

14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.

15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.

16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.

17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!

På mitt leie lette jeg om natten efter ham som min sjel elsker; jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke.

[Da sa jeg:] Jeg vil stå op og gå omkring i byen, på gatene og på torvene; jeg vil lete efter ham som min sjel elsker. Jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke.

Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig. [Jeg sa til dem:] Har I sett ham som min sjel elsker?

Ikke før var jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg tok fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født mig.

Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, som det var røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydderier?

Se, her er Salomos seng med seksti krigsmenn omkring, av Israels krigsmenn,

alle væbnet med sverd, opøvet i krig, hver med sverdet ved lend til vern mot nattens farer.

En bæreseng gjorde kong Salomo sig av Libanons trær.

10 Dens stolper gjorde han av sølv, dens ryggstø av gull, dens pute av purpur; innvendig er den smykket i kjærlighet av Jerusalems døtre.

11 Gå ut, I Sions døtre, og se på kong Salomo med den krone hans mor har kronet ham med på hans bryllupsdag, på hans hjertegledes dag!

Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet.

Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.

Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.

Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold.

Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer.

Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen.

Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig.

Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell!

Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals.

10 Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter!

11 Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon.

12 En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde.

13 Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder,

14 nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær og alle de beste velluktende urter.

15 En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

16 Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme til sin have og ete dens kostelige frukt!

Jeg er kommet til min have, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og min balsam, jeg har ett min honningkake og min honning, jeg har drukket min vin og min melk. Et, venner, og drikk! Drikk eder lystige, mine elskede!

Jeg sover, men mitt hjerte våker; da lyder min elskedes røst - han banker på: Lukk op for mig, min søster, min venninne, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.

[Jeg sa:] Jeg har tatt av mig min kjortel, skulde jeg da ta den på igjen? Jeg har tvettet mine føtter, skulde jeg da skitne dem til?

Min elskede rakte sin hånd inn gjennem luken; da blev mitt hjerte rørt for hans skyld.

Jeg stod op for å lukke op for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte låsens håndtak.

Jeg lukket op for min elskede, men min elskede hadde vendt om og gått bort; min sjel var ute av sig selv over hans ord; jeg lette efter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte mig ikke.

Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig, de slo mig, de såret mig; de tok mitt slør fra mig, vekterne på murene.

Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Om I finner min elskede, hvad skal I si ham? - At jeg er syk av kjærlighet.

Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig?

10 Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen.

11 Hans hode er som det fineste gull; hans lokker er kruset, sorte som ravnen.

12 Hans øine er som duer ved rinnende bekker; de bader sig i melk, de hviler i sin ramme.

13 Hans kinner er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i; hans leber er som liljer, de drypper av flytende myrra.

14 Hans hender er gullringer med innlagte krysolitter, hans midje er et kunstverk av elfenben, dekket med safirer.

15 Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull; hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene.

16 Hans gane er sødme, og alt ved ham er liflighet. Slik er min elskede, slik er min venn, I Jerusalems døtre!

Hvor er din elskede gått hen, du fagreste blandt kvinner, hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete efter ham sammen med dig?

Min elskede er gått ned til sin have, til de velluktende blomstersenger, for å vokte sin hjord i havene og for å sanke liljer.

Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører mig, han som vokter sin hjord blandt liljene.

Du er fager som Tirsa[a], min venninne, skjønn som Jerusalem, fryktelig som hærskarer med sine banner.

Vend dine øine bort fra mig for de forferder mig! Ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead.

Dine tenner er som en hjord av får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.

Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.

Seksti dronninger har jeg og åtti medhustruer og unge piker uten tall.

Men én er min due, min rene, hun, sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne; jomfruer så henne og priste henne lykkelig, dronninger og medhustruer så henne og hyldet henne.

10 Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?

11 Jeg gikk ned i nøttehaven for å se på dalens grønnende spirer, for å se om vintreet hadde satt skudd, om granatepletrærne stod i blomst.

12 Før jeg visste av det, førte min sjel mig op på mitt gjæve folks vogner.

13 Vend om, vend om, Sulammit! Vend om, vend om, så vi får se på dig! - Hvad vil I se på Sulammit? - En dans som i Mahana'im!

Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.

Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.

Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr.

Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.

Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker.

Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd!

Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.

Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler

og din gane som edel vin! -[b] Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.

10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.

11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!

12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.

13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.

Gid du var mig som en bror, ammet ved min mors bryst! Om jeg da fant dig der ute, skulde jeg kysse dig, og ingen skulde forakte mig for det.

Jeg skulde lede dig, jeg skulde føre dig til min mors hus, du skulde lære mig; jeg skulde skjenke dig den krydrede vin, mosten av mitt granatepletre.

Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire hånd favner mig.

Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Hvorfor vil I vekke, og hvorfor vil I egge kjærligheten, før den selv vil?

Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, støttende sig på sin elskede? - Under epletreet vekket jeg dig; der blev din mor forløst med dig, der blev hun forløst, hun som fødte dig.

Sett mig som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm; for sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens nidkjærhet; dens glød er som ildens glød, en Herrens lue.

Mange vann kan ikke utslukke kjærligheten, og strømmer ikke overskylle den; om nogen vilde gi alt han har i sitt hus, for kjærligheten, vilde han bare bli foraktet.

Vi har en liten søster, hun har ennu ikke bryster. Hvad skal vi gjøre med vår søster når den tid kommer at hun får beilere?

Er hun en mur, vil vi bygge på den tinder av sølv; er hun en dør, vil vi stenge den med en sederplanke.

10 Jeg var en mur, og mine bryster som tårner; da vant jeg yndest for hans øine og fikk fred.

11 En vingård hadde Salomo i Ba'al-Hamon, han overgav vingården til voktere; hver skulde gi tusen sekel sølv for dens frukt.

12 Over min vingård råder jeg selv; de tusen sekel tilhører dig, Salomo, og to hundre dem som vokter dens frukt.

13 Du som bor i havene! Venner lytter til din røst; la mig høre den!

14 Fly, min elskede! Vær som et rådyr eller en ung hjort på fjell med duftende urter!

Footnotes

  1. Salomos Høisang 6:4 1KG 14, 17; 15, 21.
  2. Salomos Høisang 7:9 brudens ord.
'Salomos Høisang 1-8' not found for the version: En Levende Bok.

Solomon’s Song of Songs.(A)

She[a]

Let him kiss me with the kisses of his mouth—
    for your love(B) is more delightful than wine.(C)
Pleasing is the fragrance of your perfumes;(D)
    your name(E) is like perfume poured out.
    No wonder the young women(F) love you!
Take me away with you—let us hurry!
    Let the king bring me into his chambers.(G)

Friends

We rejoice and delight(H) in you[b];
    we will praise your love(I) more than wine.

She

How right they are to adore you!

Dark am I, yet lovely,(J)
    daughters of Jerusalem,(K)
dark like the tents of Kedar,(L)
    like the tent curtains of Solomon.[c]
Do not stare at me because I am dark,
    because I am darkened by the sun.
My mother’s sons were angry with me
    and made me take care of the vineyards;(M)
    my own vineyard I had to neglect.
Tell me, you whom I love,
    where you graze your flock
    and where you rest your sheep(N) at midday.
Why should I be like a veiled(O) woman
    beside the flocks of your friends?

Friends

If you do not know, most beautiful of women,(P)
    follow the tracks of the sheep
and graze your young goats
    by the tents of the shepherds.

He

I liken you, my darling, to a mare
    among Pharaoh’s chariot horses.(Q)
10 Your cheeks(R) are beautiful with earrings,
    your neck with strings of jewels.(S)
11 We will make you earrings of gold,
    studded with silver.

She

12 While the king was at his table,
    my perfume spread its fragrance.(T)
13 My beloved is to me a sachet of myrrh(U)
    resting between my breasts.
14 My beloved(V) is to me a cluster of henna(W) blossoms
    from the vineyards of En Gedi.(X)

He

15 How beautiful(Y) you are, my darling!
    Oh, how beautiful!
    Your eyes are doves.(Z)

She

16 How handsome you are, my beloved!(AA)
    Oh, how charming!
    And our bed is verdant.

He

17 The beams of our house are cedars;(AB)
    our rafters are firs.

She[d]

I am a rose[e](AC) of Sharon,(AD)
    a lily(AE) of the valleys.

He

Like a lily among thorns
    is my darling among the young women.

She

Like an apple[f] tree among the trees of the forest
    is my beloved(AF) among the young men.
I delight(AG) to sit in his shade,
    and his fruit is sweet to my taste.(AH)
Let him lead me to the banquet hall,(AI)
    and let his banner(AJ) over me be love.
Strengthen me with raisins,
    refresh me with apples,(AK)
    for I am faint with love.(AL)
His left arm is under my head,
    and his right arm embraces me.(AM)
Daughters of Jerusalem, I charge you(AN)
    by the gazelles and by the does of the field:
Do not arouse or awaken love
    until it so desires.(AO)

Listen! My beloved!
    Look! Here he comes,
leaping across the mountains,
    bounding over the hills.(AP)
My beloved is like a gazelle(AQ) or a young stag.(AR)
    Look! There he stands behind our wall,
gazing through the windows,
    peering through the lattice.
10 My beloved spoke and said to me,
    “Arise, my darling,
    my beautiful one, come with me.
11 See! The winter is past;
    the rains are over and gone.
12 Flowers appear on the earth;
    the season of singing has come,
the cooing of doves
    is heard in our land.
13 The fig tree forms its early fruit;(AS)
    the blossoming(AT) vines spread their fragrance.
Arise, come, my darling;
    my beautiful one, come with me.”

He

14 My dove(AU) in the clefts of the rock,
    in the hiding places on the mountainside,
show me your face,
    let me hear your voice;
for your voice is sweet,
    and your face is lovely.(AV)
15 Catch for us the foxes,(AW)
    the little foxes
that ruin the vineyards,(AX)
    our vineyards that are in bloom.(AY)

She

16 My beloved is mine and I am his;(AZ)
    he browses among the lilies.(BA)
17 Until the day breaks
    and the shadows flee,(BB)
turn, my beloved,(BC)
    and be like a gazelle
or like a young stag(BD)
    on the rugged hills.[g](BE)

All night long on my bed
    I looked(BF) for the one my heart loves;
    I looked for him but did not find him.
I will get up now and go about the city,
    through its streets and squares;
I will search for the one my heart loves.
    So I looked for him but did not find him.
The watchmen found me
    as they made their rounds in the city.(BG)
    “Have you seen the one my heart loves?”
Scarcely had I passed them
    when I found the one my heart loves.
I held him and would not let him go
    till I had brought him to my mother’s house,(BH)
    to the room of the one who conceived me.(BI)
Daughters of Jerusalem, I charge you(BJ)
    by the gazelles and by the does of the field:
Do not arouse or awaken love
    until it so desires.(BK)

Who is this coming up from the wilderness(BL)
    like a column of smoke,
perfumed with myrrh(BM) and incense
    made from all the spices(BN) of the merchant?
Look! It is Solomon’s carriage,
    escorted by sixty warriors,(BO)
    the noblest of Israel,
all of them wearing the sword,
    all experienced in battle,
each with his sword at his side,
    prepared for the terrors of the night.(BP)
King Solomon made for himself the carriage;
    he made it of wood from Lebanon.
10 Its posts he made of silver,
    its base of gold.
Its seat was upholstered with purple,
    its interior inlaid with love.
Daughters of Jerusalem, 11 come out,
    and look, you daughters of Zion.(BQ)
Look[h] on King Solomon wearing a crown,
    the crown with which his mother crowned him
on the day of his wedding,
    the day his heart rejoiced.(BR)

He

How beautiful you are, my darling!
    Oh, how beautiful!
    Your eyes behind your veil(BS) are doves.(BT)
Your hair is like a flock of goats
    descending from the hills of Gilead.(BU)
Your teeth are like a flock of sheep just shorn,
    coming up from the washing.
Each has its twin;
    not one of them is alone.(BV)
Your lips are like a scarlet ribbon;
    your mouth(BW) is lovely.(BX)
Your temples behind your veil
    are like the halves of a pomegranate.(BY)
Your neck is like the tower(BZ) of David,
    built with courses of stone[i];
on it hang a thousand shields,(CA)
    all of them shields of warriors.
Your breasts(CB) are like two fawns,
    like twin fawns of a gazelle(CC)
    that browse among the lilies.(CD)
Until the day breaks
    and the shadows flee,(CE)
I will go to the mountain of myrrh(CF)
    and to the hill of incense.
You are altogether beautiful,(CG) my darling;
    there is no flaw(CH) in you.

Come with me from Lebanon, my bride,(CI)
    come with me from Lebanon.
Descend from the crest of Amana,
    from the top of Senir,(CJ) the summit of Hermon,(CK)
from the lions’ dens
    and the mountain haunts of leopards.
You have stolen my heart, my sister, my bride;(CL)
    you have stolen my heart
with one glance of your eyes,
    with one jewel of your necklace.(CM)
10 How delightful(CN) is your love(CO), my sister, my bride!
    How much more pleasing is your love than wine,(CP)
and the fragrance of your perfume(CQ)
    more than any spice!
11 Your lips drop sweetness as the honeycomb, my bride;
    milk and honey are under your tongue.(CR)
The fragrance of your garments
    is like the fragrance of Lebanon.(CS)
12 You are a garden(CT) locked up, my sister, my bride;(CU)
    you are a spring enclosed, a sealed fountain.(CV)
13 Your plants are an orchard of pomegranates(CW)
    with choice fruits,
    with henna(CX) and nard,
14     nard and saffron,
    calamus and cinnamon,(CY)
    with every kind of incense tree,
    with myrrh(CZ) and aloes(DA)
    and all the finest spices.(DB)
15 You are[j] a garden(DC) fountain,(DD)
    a well of flowing water
    streaming down from Lebanon.

She

16 Awake, north wind,
    and come, south wind!
Blow on my garden,(DE)
    that its fragrance(DF) may spread everywhere.
Let my beloved(DG) come into his garden
    and taste its choice fruits.(DH)

He

I have come into my garden,(DI) my sister, my bride;(DJ)
    I have gathered my myrrh with my spice.
I have eaten my honeycomb and my honey;
    I have drunk my wine and my milk.(DK)

Friends

Eat, friends, and drink;
    drink your fill of love.

She

I slept but my heart was awake.
    Listen! My beloved is knocking:
“Open to me, my sister, my darling,
    my dove,(DL) my flawless(DM) one.(DN)
My head is drenched with dew,
    my hair with the dampness of the night.”
I have taken off my robe—
    must I put it on again?
I have washed my feet—
    must I soil them again?
My beloved thrust his hand through the latch-opening;
    my heart began to pound for him.
I arose to open for my beloved,
    and my hands dripped with myrrh,(DO)
my fingers with flowing myrrh,
    on the handles of the bolt.
I opened for my beloved,(DP)
    but my beloved had left; he was gone.(DQ)
    My heart sank at his departure.[k]
I looked(DR) for him but did not find him.
    I called him but he did not answer.
The watchmen found me
    as they made their rounds in the city.(DS)
They beat me, they bruised me;
    they took away my cloak,
    those watchmen of the walls!
Daughters of Jerusalem, I charge you(DT)
    if you find my beloved,(DU)
what will you tell him?
    Tell him I am faint with love.(DV)

Friends

How is your beloved better than others,
    most beautiful of women?(DW)
How is your beloved better than others,
    that you so charge us?

She

10 My beloved is radiant and ruddy,
    outstanding among ten thousand.(DX)
11 His head is purest gold;
    his hair is wavy
    and black as a raven.
12 His eyes are like doves(DY)
    by the water streams,
washed in milk,(DZ)
    mounted like jewels.
13 His cheeks(EA) are like beds of spice(EB)
    yielding perfume.
His lips are like lilies(EC)
    dripping with myrrh.(ED)
14 His arms are rods of gold
    set with topaz.
His body is like polished ivory
    decorated with lapis lazuli.(EE)
15 His legs are pillars of marble
    set on bases of pure gold.
His appearance is like Lebanon,(EF)
    choice as its cedars.
16 His mouth(EG) is sweetness itself;
    he is altogether lovely.
This is my beloved,(EH) this is my friend,
    daughters of Jerusalem.(EI)

Friends

Where has your beloved(EJ) gone,
    most beautiful of women?(EK)
Which way did your beloved turn,
    that we may look for him with you?

She

My beloved has gone(EL) down to his garden,(EM)
    to the beds of spices,(EN)
to browse in the gardens
    and to gather lilies.
I am my beloved’s and my beloved is mine;(EO)
    he browses among the lilies.(EP)

He

You are as beautiful as Tirzah,(EQ) my darling,
    as lovely as Jerusalem,(ER)
    as majestic as troops with banners.(ES)
Turn your eyes from me;
    they overwhelm me.
Your hair is like a flock of goats
    descending from Gilead.(ET)
Your teeth are like a flock of sheep
    coming up from the washing.
Each has its twin,
    not one of them is missing.(EU)
Your temples behind your veil(EV)
    are like the halves of a pomegranate.(EW)
Sixty queens(EX) there may be,
    and eighty concubines,(EY)
    and virgins beyond number;
but my dove,(EZ) my perfect one,(FA) is unique,
    the only daughter of her mother,
    the favorite of the one who bore her.(FB)
The young women saw her and called her blessed;
    the queens and concubines praised her.

Friends

10 Who is this that appears like the dawn,
    fair as the moon, bright as the sun,
    majestic as the stars in procession?

He

11 I went down to the grove of nut trees
    to look at the new growth in the valley,
to see if the vines had budded
    or the pomegranates were in bloom.(FC)
12 Before I realized it,
    my desire set me among the royal chariots of my people.[l]

Friends

13 Come back, come back, O Shulammite;
    come back, come back, that we may gaze on you!

He

Why would you gaze on the Shulammite
    as on the dance(FD) of Mahanaim?[m]

[n]How beautiful your sandaled feet,
    O prince’s(FE) daughter!
Your graceful legs are like jewels,
    the work of an artist’s hands.
Your navel is a rounded goblet
    that never lacks blended wine.
Your waist is a mound of wheat
    encircled by lilies.
Your breasts(FF) are like two fawns,
    like twin fawns of a gazelle.
Your neck is like an ivory tower.(FG)
Your eyes are the pools of Heshbon(FH)
    by the gate of Bath Rabbim.
Your nose is like the tower of Lebanon(FI)
    looking toward Damascus.
Your head crowns you like Mount Carmel.(FJ)
    Your hair is like royal tapestry;
    the king is held captive by its tresses.
How beautiful(FK) you are and how pleasing,
    my love, with your delights!(FL)
Your stature is like that of the palm,
    and your breasts(FM) like clusters of fruit.
I said, “I will climb the palm tree;
    I will take hold of its fruit.”
May your breasts be like clusters of grapes on the vine,
    the fragrance of your breath like apples,(FN)
    and your mouth like the best wine.

She

May the wine go straight to my beloved,(FO)
    flowing gently over lips and teeth.[o]
10 I belong to my beloved,
    and his desire(FP) is for me.(FQ)
11 Come, my beloved, let us go to the countryside,
    let us spend the night in the villages.[p]
12 Let us go early to the vineyards(FR)
    to see if the vines have budded,(FS)
if their blossoms(FT) have opened,
    and if the pomegranates(FU) are in bloom(FV)
    there I will give you my love.
13 The mandrakes(FW) send out their fragrance,
    and at our door is every delicacy,
both new and old,
    that I have stored up for you, my beloved.(FX)

If only you were to me like a brother,
    who was nursed at my mother’s breasts!
Then, if I found you outside,
    I would kiss you,
    and no one would despise me.
I would lead you
    and bring you to my mother’s house(FY)
    she who has taught me.
I would give you spiced wine to drink,
    the nectar of my pomegranates.
His left arm is under my head
    and his right arm embraces me.(FZ)
Daughters of Jerusalem, I charge you:
    Do not arouse or awaken love
    until it so desires.(GA)

Friends

Who is this coming up from the wilderness(GB)
    leaning on her beloved?

She

Under the apple tree I roused you;
    there your mother conceived(GC) you,
    there she who was in labor gave you birth.
Place me like a seal over your heart,
    like a seal on your arm;
for love(GD) is as strong as death,
    its jealousy[q](GE) unyielding as the grave.
It burns like blazing fire,
    like a mighty flame.[r]
Many waters cannot quench love;
    rivers cannot sweep it away.
If one were to give
    all the wealth of one’s house for love,
    it[s] would be utterly scorned.(GF)

Friends

We have a little sister,
    and her breasts are not yet grown.
What shall we do for our sister
    on the day she is spoken for?
If she is a wall,
    we will build towers of silver on her.
If she is a door,
    we will enclose her with panels of cedar.

She

10 I am a wall,
    and my breasts are like towers.
Thus I have become in his eyes
    like one bringing contentment.
11 Solomon had a vineyard(GG) in Baal Hamon;
    he let out his vineyard to tenants.
Each was to bring for its fruit
    a thousand shekels[t](GH) of silver.
12 But my own vineyard(GI) is mine to give;
    the thousand shekels are for you, Solomon,
    and two hundred[u] are for those who tend its fruit.

He

13 You who dwell in the gardens
    with friends in attendance,
    let me hear your voice!

She

14 Come away, my beloved,
    and be like a gazelle(GJ)
or like a young stag(GK)
    on the spice-laden mountains.(GL)

Footnotes

  1. Song of Songs 1:2 The main male and female speakers (identified primarily on the basis of the gender of the relevant Hebrew forms) are indicated by the captions He and She respectively. The words of others are marked Friends. In some instances the divisions and their captions are debatable.
  2. Song of Songs 1:4 The Hebrew is masculine singular.
  3. Song of Songs 1:5 Or Salma
  4. Song of Songs 2:1 Or He
  5. Song of Songs 2:1 Probably a member of the crocus family
  6. Song of Songs 2:3 Or possibly apricot; here and elsewhere in Song of Songs
  7. Song of Songs 2:17 Or the hills of Bether
  8. Song of Songs 3:11 Or interior lovingly inlaid / by the daughters of Jerusalem. / 11 Come out, you daughters of Zion, / and look
  9. Song of Songs 4:4 The meaning of the Hebrew for this phrase is uncertain.
  10. Song of Songs 4:15 Or I am (spoken by She)
  11. Song of Songs 5:6 Or heart had gone out to him when he spoke
  12. Song of Songs 6:12 Or among the chariots of Amminadab; or among the chariots of the people of the prince
  13. Song of Songs 6:13 In Hebrew texts this verse (6:13) is numbered 7:1.
  14. Song of Songs 7:1 In Hebrew texts 7:1-13 is numbered 7:2-14.
  15. Song of Songs 7:9 Septuagint, Aquila, Vulgate and Syriac; Hebrew lips of sleepers
  16. Song of Songs 7:11 Or the henna bushes
  17. Song of Songs 8:6 Or ardor
  18. Song of Songs 8:6 Or fire, / like the very flame of the Lord
  19. Song of Songs 8:7 Or he
  20. Song of Songs 8:11 That is, about 25 pounds or about 12 kilograms; also in verse 12
  21. Song of Songs 8:12 That is, about 5 pounds or about 2.3 kilograms