Font Size
4 Mosebok 13-14
Det Norsk Bibelselskap 1930
4 Mosebok 13-14
Det Norsk Bibelselskap 1930
13 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Send avsted menn for å utspeide Kana'ans land, som jeg nu vil gi Israels barn! En mann for hver fedrenestamme skal I sende; hver av dem skal være en høvding blandt folket.
3 Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran efter Herrens ord; alle var de overhoder for Israels barn.
4 Og dette var deres navn: For Rubens stamme Sammua, Sakkurs sønn,
5 for Simeons stamme Safat, Horis sønn,
6 for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn,
7 for Issakars stamme Jigeal, Josefs sønn,
8 for Efra'ims stamme Hosea, Nuns sønn,
9 for Benjamins stamme Palti, Rafus sønn,
10 for Sebulons stamme Gaddiel, Sodis sønn,
11 for Josefs stamme, for Manasse stamme Gaddi, Susis sønn,
12 for Dans stamme Ammiel, Gemallis sønn,
13 for Asers stamme Setur, Mikaels sønn,
14 for Naftali stamme Nahbi, Vofsis sønn,
15 for Gads stamme Ge'uel, Makis sønn.
16 Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å utspeide landet; men Moses gav Hosea, Nuns sønn, navnet Josva.
17 Og Moses sendte dem for å utspeide Kana'ans land, og han sa til dem: Dra op her til sydlandet og stig op i fjellene
18 og se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, om det er lite eller stort,
19 og hvordan det land er som det bor i, om det er godt eller dårlig, og hvordan de byer er som det bor i, om det bor i leire eller i festninger,
20 og hvordan jorden er, om den er fet eller mager, om det er trær der eller ikke! Vær ved godt mot og ta med eder av landets frukt! Det var nettop på den tid de første druer blev modne.
21 Så drog de da op og utspeidet landet fra ørkenen Sin til Rehob, bortimot Hamat.
22 De drog op til sydlandet og kom til Hebron; der bodde Akiman, Sesai og Talmai, Anaks barn - Hebron var bygget syv år før Soan i Egypten.
23 Så kom de til Eskol-dalen; der skar de av en vinranke med en drueklase, og den bar to mann mellem sig på en stang; likeledes tok de granatepler og fikener.
24 Dette sted blev kalt Eskol-dalen[a] efter den drueklase som Israels barn skar av der.
25 Da firti dager var til ende, vendte de tilbake efter å ha utspeidet landet.
26 De gikk avsted og fant Moses og Aron og hele Israels barns menighet i ørkenen Paran, i Kades, og gav dem og hele menigheten beskjed om hvad de hadde sett, og viste dem landets frukt.
27 De fortalte ham og sa: Vi kom til det land du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning, og her er dets frukt.
28 Men det folk som bor i landet, er sterkt, og byene er som festninger og meget store; der så vi også Anaks barn.
29 Amalekittene bor i sydlandet, og hetittene og jebusittene og amorittene bor i fjellbygdene, og kana'anittene bor ute ved havet og langsmed Jordan.
30 Men da folket knurret mot Moses, søkte Kaleb å stagge dem og sa: Vi vil dra op og ta landet i eie; vi skal nok få det i vår makt.
31 Men de menn som hadde vært med ham der op, sa: Vi makter ikke å dra op mot det folk; for det er sterkere enn vi.
32 Og de talte ille blandt Israels barn om det land de hadde utspeidet, og sa: Det land vi drog igjennem for å utspeide det, er et land som fortærer[b] sine innbyggere, og alle de vi så der, var høivoksne folk;
33 der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten, og mot dem var vi i våre egne øine som gresshopper, og det syntes også de at vi var.
14 Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten.
2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen! Å, at vi var død!
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? Våre hustruer og våre barn vil bli til rov. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?
4 Og de sa til hverandre: La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypten!
5 Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele den forsamlede menighet av Israels barn.
6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blandt dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær
7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Det land som vi drog igjennem for å utspeide det, er et overmåte godt land.
8 Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land og gir oss det - et land som flyter med melk og honning.
9 Sett eder bare ikke op mot Herren og vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss, vær ikke redde for dem!
10 Da vilde hele menigheten stene dem; men Herrens herlighet åpenbarte sig i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folk forakte mig, og hvor lenge vil de la være å tro på mig, enda jeg har gjort så mange tegn iblandt dem?
12 Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og så vil jeg gjøre dig til et større og sterkere folk enn dette.
13 Da sa Moses til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft har ført dette folk ut fra dem,
14 og de har sagt det til dette lands innbyggere; de har hørt at du, Herre, er midt iblandt dette folk, at du, Herre, har åpenbaret dig for dem øie til øie, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
15 Men dreper du nu dette folk, alle som en, da kommer hedningene, som har hørt ditt ry, til å si:
16 Herren maktet ikke å føre dette folk inn i det land han hadde tilsvoret dem, derfor slaktet han dem ned i ørkenen.
17 Men la nu din kraft, Herre, vise sig stor, som du har talt og sagt:
18 Herren er langmodig og rik på miskunnhet, han forlater misgjerning og overtredelse; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.
19 Tilgi da dette folk dets misgjerning efter din store miskunnhet, som du har tilgitt dem hele veien fra Egypten og hit!
20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt dem efter ditt ord.
21 Men sa sant jeg lever og hele jorden er full av Herrens herlighet,
22 så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst,
23 sannelig, de skal ikke se det land jeg bar tilsvoret deres fedre; ingen som har foraktet mig, skal få se det
24 Men min tjener Kaleb - fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det.
25 Men amalekittene og kana'anittene bor her i dalen; vend derfor om imorgen og dra ut i ørkenen på veien til det Røde Hav!
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot mig? Jeg har hørt Israels barns knurr, hvorledes de knurrer mot mig.
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som I har talt for mine ører[c], således vil jeg gjøre med eder:
29 I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig;
30 sannelig, I skal ikke komme inn i det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, undtagen Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31 Eders barn, som I sa vilde bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet.
32 Men eders døde kropper skal falle i denne ørken.
33 Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen.
34 Likesom I utspeidet landet i firti dager, således skal I lide for eders misgjerninger i firti år, et år for hver dag; og I skal kjenne at jeg har vendt mig bort fra eder.
35 Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, således vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensvoret sig mot mig; her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de dø.
36 De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet,
37 disse menn, som hadde talt ille om landet, blev slått ned for Herrens åsyn og døde.
38 Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blev i live av de menn som var gått avsted for å utspeide landet.
39 Og Moses bar disse ord frem for alle Israels barn; da sørget folket sårt.
40 Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet.
41 Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes.
42 Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender.
43 For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder.
44 Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren.
45 Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma.
Footnotes
- 4 Mosebok 13:24 d.e. drueklasens dal.
- 4 Mosebok 13:32 ved de kriger som føres der.
- 4 Mosebok 14:28 4MO 14, 2.
Numbers 13-14
New International Version
Numbers 13-14
New International Version
Exploring Canaan
13 The Lord said to Moses, 2 “Send some men to explore(A) the land of Canaan,(B) which I am giving to the Israelites.(C) From each ancestral tribe(D) send one of its leaders.”
3 So at the Lord’s command Moses sent them out from the Desert of Paran. All of them were leaders of the Israelites.(E) 4 These are their names:
from the tribe of Reuben, Shammua son of Zakkur;
5 from the tribe of Simeon, Shaphat son of Hori;
6 from the tribe of Judah, Caleb son of Jephunneh;(F)
7 from the tribe of Issachar, Igal son of Joseph;
8 from the tribe of Ephraim, Hoshea son of Nun;(G)
9 from the tribe of Benjamin, Palti son of Raphu;
10 from the tribe of Zebulun, Gaddiel son of Sodi;
11 from the tribe of Manasseh (a tribe of Joseph), Gaddi son of Susi;
12 from the tribe of Dan, Ammiel son of Gemalli;
13 from the tribe of Asher, Sethur son of Michael;
14 from the tribe of Naphtali, Nahbi son of Vophsi;
15 from the tribe of Gad, Geuel son of Maki.
16 These are the names of the men Moses sent to explore(H) the land. (Moses gave Hoshea son of Nun(I) the name Joshua.)(J)
17 When Moses sent them to explore Canaan,(K) he said, “Go up through the Negev(L) and on into the hill country.(M) 18 See what the land is like and whether the people who live there are strong or weak, few or many. 19 What kind of land do they live in? Is it good or bad? What kind of towns do they live in? Are they unwalled or fortified? 20 How is the soil? Is it fertile or poor? Are there trees in it or not? Do your best to bring back some of the fruit of the land.(N)” (It was the season for the first ripe grapes.)(O)
21 So they went up and explored the land from the Desert of Zin(P) as far as Rehob,(Q) toward Lebo Hamath.(R) 22 They went up through the Negev and came to Hebron,(S) where Ahiman, Sheshai and Talmai,(T) the descendants of Anak,(U) lived. (Hebron had been built seven years before Zoan in Egypt.)(V) 23 When they reached the Valley of Eshkol,[a](W) they cut off a branch bearing a single cluster of grapes. Two of them carried it on a pole between them, along with some pomegranates(X) and figs.(Y) 24 That place was called the Valley of Eshkol because of the cluster of grapes the Israelites cut off there. 25 At the end of forty days(Z) they returned from exploring the land.(AA)
Report on the Exploration
26 They came back to Moses and Aaron and the whole Israelite community at Kadesh(AB) in the Desert of Paran.(AC) There they reported to them(AD) and to the whole assembly and showed them the fruit of the land.(AE) 27 They gave Moses this account: “We went into the land to which you sent us, and it does flow with milk and honey!(AF) Here is its fruit.(AG) 28 But the people who live there are powerful, and the cities are fortified and very large.(AH) We even saw descendants of Anak(AI) there.(AJ) 29 The Amalekites(AK) live in the Negev; the Hittites,(AL) Jebusites(AM) and Amorites(AN) live in the hill country;(AO) and the Canaanites(AP) live near the sea and along the Jordan.(AQ)”
30 Then Caleb(AR) silenced the people before Moses and said, “We should go up and take possession of the land, for we can certainly do it.”
31 But the men who had gone up with him said, “We can’t attack those people; they are stronger than we are.”(AS) 32 And they spread among the Israelites a bad report(AT) about the land they had explored. They said, “The land we explored devours(AU) those living in it. All the people we saw there are of great size.(AV) 33 We saw the Nephilim(AW) there (the descendants of Anak(AX) come from the Nephilim). We seemed like grasshoppers(AY) in our own eyes, and we looked the same to them.”
The People Rebel
14 That night all the members of the community raised their voices and wept aloud.(AZ) 2 All the Israelites grumbled(BA) against Moses and Aaron, and the whole assembly said to them, “If only we had died in Egypt!(BB) Or in this wilderness!(BC) 3 Why is the Lord bringing us to this land only to let us fall by the sword?(BD) Our wives and children(BE) will be taken as plunder.(BF) Wouldn’t it be better for us to go back to Egypt?(BG)” 4 And they said to each other, “We should choose a leader and go back to Egypt.(BH)”
5 Then Moses and Aaron fell facedown(BI) in front of the whole Israelite assembly(BJ) gathered there. 6 Joshua son of Nun(BK) and Caleb son of Jephunneh, who were among those who had explored the land, tore their clothes(BL) 7 and said to the entire Israelite assembly, “The land we passed through and explored is exceedingly good.(BM) 8 If the Lord is pleased with us,(BN) he will lead us into that land, a land flowing with milk and honey,(BO) and will give it to us.(BP) 9 Only do not rebel(BQ) against the Lord. And do not be afraid(BR) of the people of the land,(BS) because we will devour them. Their protection is gone, but the Lord is with(BT) us.(BU) Do not be afraid of them.”(BV)
10 But the whole assembly talked about stoning(BW) them. Then the glory of the Lord(BX) appeared at the tent of meeting to all the Israelites. 11 The Lord said to Moses, “How long will these people treat me with contempt?(BY) How long will they refuse to believe in me,(BZ) in spite of all the signs(CA) I have performed among them? 12 I will strike them down with a plague(CB) and destroy them, but I will make you into a nation(CC) greater and stronger than they.”(CD)
13 Moses said to the Lord, “Then the Egyptians will hear about it! By your power you brought these people up from among them.(CE) 14 And they will tell the inhabitants of this land about it. They have already heard(CF) that you, Lord, are with these people(CG) and that you, Lord, have been seen face to face,(CH) that your cloud stays over them,(CI) and that you go before them in a pillar of cloud by day and a pillar of fire by night.(CJ) 15 If you put all these people to death, leaving none alive, the nations who have heard this report about you will say, 16 ‘The Lord was not able to bring these people into the land he promised them on oath,(CK) so he slaughtered them in the wilderness.’(CL)
17 “Now may the Lord’s strength be displayed, just as you have declared: 18 ‘The Lord is slow to anger, abounding in love and forgiving sin and rebellion.(CM) Yet he does not leave the guilty unpunished; he punishes the children for the sin of the parents to the third and fourth generation.’(CN) 19 In accordance with your great love, forgive(CO) the sin of these people,(CP) just as you have pardoned them from the time they left Egypt until now.”(CQ)
20 The Lord replied, “I have forgiven them,(CR) as you asked. 21 Nevertheless, as surely as I live(CS) and as surely as the glory of the Lord(CT) fills the whole earth,(CU) 22 not one of those who saw my glory and the signs(CV) I performed in Egypt and in the wilderness but who disobeyed me and tested me ten times(CW)— 23 not one of them will ever see the land I promised on oath(CX) to their ancestors. No one who has treated me with contempt(CY) will ever see it.(CZ) 24 But because my servant Caleb(DA) has a different spirit and follows me wholeheartedly,(DB) I will bring him into the land he went to, and his descendants will inherit it.(DC) 25 Since the Amalekites(DD) and the Canaanites(DE) are living in the valleys, turn(DF) back tomorrow and set out toward the desert along the route to the Red Sea.[b](DG)”
26 The Lord said to Moses and Aaron: 27 “How long will this wicked community grumble against me? I have heard the complaints of these grumbling Israelites.(DH) 28 So tell them, ‘As surely as I live,(DI) declares the Lord, I will do to you(DJ) the very thing I heard you say: 29 In this wilderness your bodies will fall(DK)—every one of you twenty years old or more(DL) who was counted in the census(DM) and who has grumbled against me. 30 Not one of you will enter the land(DN) I swore with uplifted hand(DO) to make your home, except Caleb son of Jephunneh(DP) and Joshua son of Nun.(DQ) 31 As for your children that you said would be taken as plunder, I will bring them in to enjoy the land you have rejected.(DR) 32 But as for you, your bodies will fall(DS) in this wilderness. 33 Your children will be shepherds here for forty years,(DT) suffering for your unfaithfulness, until the last of your bodies lies in the wilderness. 34 For forty years(DU)—one year for each of the forty days you explored the land(DV)—you will suffer for your sins and know what it is like to have me against you.’ 35 I, the Lord, have spoken, and I will surely do these things(DW) to this whole wicked community, which has banded together against me. They will meet their end in this wilderness; here they will die.(DX)”
36 So the men Moses had sent(DY) to explore the land, who returned and made the whole community grumble(DZ) against him by spreading a bad report(EA) about it— 37 these men who were responsible for spreading the bad report(EB) about the land were struck down and died of a plague(EC) before the Lord. 38 Of the men who went to explore the land,(ED) only Joshua son of Nun and Caleb son of Jephunneh survived.(EE)
39 When Moses reported this(EF) to all the Israelites, they mourned(EG) bitterly. 40 Early the next morning they set out for the highest point in the hill country,(EH) saying, “Now we are ready to go up to the land the Lord promised. Surely we have sinned!(EI)”
41 But Moses said, “Why are you disobeying the Lord’s command? This will not succeed!(EJ) 42 Do not go up, because the Lord is not with you. You will be defeated by your enemies,(EK) 43 for the Amalekites(EL) and the Canaanites(EM) will face you there. Because you have turned away from the Lord, he will not be with you(EN) and you will fall by the sword.”
44 Nevertheless, in their presumption they went up(EO) toward the highest point in the hill country, though neither Moses nor the ark of the Lord’s covenant moved from the camp.(EP) 45 Then the Amalekites and the Canaanites(EQ) who lived in that hill country(ER) came down and attacked them and beat them down all the way to Hormah.(ES)
Footnotes
- Numbers 13:23 Eshkol means cluster; also in verse 24.
- Numbers 14:25 Or the Sea of Reeds
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.